TEKSTER til den tradisjonelle latinske messen

Gå tilbake til hovedside for tekster


SØNDAG SEXAGESIMA

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 43:23-26,2) Exsurge, quare obdormis, Domine? exsurge, et ne repellas in finem. Quare faciem tuam avertis, oblivisceris tribulationem nostram? adhæsit in terra venter noster: exsurge, Domine, adjuva nos, et libera nos. (Ps.) Deus, auribus nostris audivimus: patres nostris annuntiaverunt nobis. Gloria Patri. Exsurge, quare obdormis ... (Salme 43, 23-26) Reis deg, Herre, hvorfor sover du? Reis deg og støt oss ikke for alltid bort. Hvorfor vender du ditt åsyn bort, glemmer vår nød? Vårt legeme henger ved jorden. Reis deg, Herre, kom oss til hjelp og frels oss. (Salme 43, 2) Gud, med våre ører har vi hørt det; våre fedre har fortalt oss om det. Ære være ...

Oratio - Kollektbønn

Deus, qui conspicis, quia ex nulla nostra actione confidimus: concede propitius; ut contra adversa omnia, Doctoris gentium protectione muniamur. Per Dominum nostrum ...

Gud, du som ser at vi ikke setter vår lit til noen egen gjerning, unn oss i nåde at vi ved folkeapostelens hjelp må vernes mot alt som kan skade oss. Ved vår Herre ...

Epistel - Lesning

2 Cor. 11:19-33; 12:1-9
Fratres: Libenter suffertis insipientes: cum sitis ipsi sapientes. Sustinetis enim si quis vos in servitutem redigit, quis vos in servitutem redigit, si uis devorat, si quis accipit, si quis extollitur, si quis in faciem vos cædit. Secundum ignobiliatatem dico, quasi nos infirmi fuermus in hac parte. In quo quis audet (in insipientia dico) audio et ego. Hebræi sunt, et ego: Isræli sunt, et ego: Semen Abrahæ sunt, et ego: Ministri Christi sunt (ut minus sapiens dico) plus ego: in laboribus plurimis, in carceribus abundantius, in plagis supra modum, in mortibus frequenter. A Judæis quinquies quadragenas, una minus, accepi. Ter virgis cæsus sum, semel lapidatus sum, ter naufragium feci, nocte et die in profundo maris fui: in itinerbus sæpe periculis fluminum, periculis latorum, perciculis ex genere, periculis ex gentibus, periculis in civitate, periculis in solitudine, periculis in mari, periculis in falsis fratribus: in abore et ærumma, in vigiliis multis, in fame et siti, in jejuniis multis, in frigore et nuditate: præter illa quæ extrinsecus sunt, instantia mea quotidiana,, sollicitudo omnium Ecclesiarum. Quis infirmatur, et ego non infirmor? quis scandalizatur, et ego non uror? Si gloriari Oportet: quæ infirmiatis meæ sunt, gloriabor. Deus et Pater Domini nostri Jesu Christi, qui est benedictus in sæcula, scit quod non mentior. Damasci præpositus gentis. Aretæ regi, custodiebatr civitatem Damascenorum, ut me comprehenderet: et per fenestram in sporta dimissus sum per murum, et sic effugi manus ejus. Si gloriari oporet (non expedit quidem), veniam autem ad visions, et revelations Domini. Scio hominem in Christo ante annos quatuordecim, sive in corpus nescio, Desu scit, raptum hujusmodi usque ad tertium cælum. Et scio hujusmodi hominem, sive in corpore, sive extra corpus nescio, Deus scit: quoniam raptus est in paradisum, et audivit arcane verba, quæ non licet homini loqui. Pro hujusmodi gloriabor: pro me autem Nihil gloriabor, nisi in infirmitatibus meis. Na, et si voluero gloriari, non ero insipiens: veritatemm enim dicam: parco autem, ne quis me existimet supra id quod videt in me, aut aliquid audit ex me. Et ne magnitude, revelationem extollat me, datus est mihi simulus carnis meæ, angelus satanæ, qui me colaphizet.:Propter quod ter Dominum rogavi, ut discedderet a me: et dixit mihi: Sufficit tibi gratia mea: nam virtus in infirmatitate perficitur. Libenter igituor gloriabor in infirmantatibus meis, ut inhabiet in me virtus Christi.

2. Kor. 11, 19-33; 12, 1-9
Brødre, dere tåler jo godt dårer siden dere selv er vise. Dere tåler det jo om noen gjør dere til treller, om noen eter dere opp, om noen fengsler dere, om noen opphøyer seg over dere, om noen slår dere i ansiktet. Jeg sier det med skam som om vi i dette stykket hadde vært svake. Men det som noen brisker seg med, jeg taler i dårskap - det brisker jeg meg også med. Dere er hebreere, det er jeg også. Dere er israelitter, jeg og. Dere er av Abrahams ætt, jeg og. Dere er Kristi tjenere, - jeg taler som en dåre - jeg er det enda mer: i mer strev, oftere i fengsel, mishandlet over all måte, ofte i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. Tre ganger er jeg blitt hudflenget, en gang stenet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i havdypet, ofte vært på reiser, i farer på elver, i farer mellom røvere, i farer hos mitt folk, i farer hos hedningene, i farer i byer, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer mellom falske brødre, i arbeid og sorg, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og uten klær, og dertil det som kommer utenfra, det daglige tilløp til meg, omsorgen for alle menighetene. Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem forarges uten at det brenner i meg og? Skal jeg rose meg, så vil jeg rose meg av det som hører til min svakhet. Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader som er høylovet i evighet, vet at jeg ikke lyver. I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt over damaskenernes by for å gripe meg, og gjennom en luke ble jeg firt i en kurv ned over muren, og på den måten slapp jeg ut av hans hender. Skal jeg rose meg? - det passer seg visselig ikke - så vil jeg gå over til syner og Herrens åpenbaringer. Jeg kjenner et menneske i Kristus, som for fjorten år siden om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det - ble bortrykket til den tredje himmel. Og jeg vet at dette menneske - om i legemet eller utenfor legemet vet jeg ikke, Gud vet det - ble bortrykket til Paradiset og hørte hemmelighetsfulle ord som et menneske ikke har lov å uttale. Av slikt vil jeg rose meg; men hos meg selv vil jeg ikke rose meg av annet enn mine svakheter. Men om jeg ville rose meg, var jeg ikke noen dåre, for jeg ville si sannheten; men jeg lar det være, så ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser i meg, eller det han hører av meg. Og forat jeg ikke skal hovmode meg av de høye åpenbaringer, har jeg fått en brodd i kjødet, en Satans engel, så den kunne gi meg neveslag. Derfor ba jeg Herren tre ganger at den skulle vike fra meg. Og han sa til meg: "Min nåde er nok for deg; for kraften blir fullendt i svakhet." Derfor vil jeg gjerne rose meg av mine svakheter, så Kristi kraft kan bo i meg.


Graduale
(Ps. 82:19,14) Sciant gentes, quoniam nomen tibi Deus: tu solus Altissimus super omnem terram. Deus meus, pone illos ut rotam, et sicut stipulam ante faciem venti. (Salme 82, 19 og 14) Folkene skal vite at ditt navn er Gud; du alene er den høyeste over all jorden. Min Gud, la dem dreies som hjulet, hvirvle som agner for vinden.

Tractus
(Ps. 59:4,6) Commovisti, Domine, terram, et conturbasti eam. Sana contritiones ejus, quia mota est. Ut fugiant a facie arcus: ut liberentur electi tui. (Salme 59, 4 og 6) Du har skaket jorden og fått den til å skjelve. Bøt revnene, for den står ikke støtt. La dine utvalgte unnslippe fra buens piler og bli frelst.

Evangelium

Lk. 8:4-15
Sequentia sancti Evangelii secundum Lucam. In illo tempore: Cum turba plurima convenirent, et de civitatibus properarent ad Jesum, dixit per similitudinem: 'Exiit, qui seminat, seminare, semen suum: et dum seminat, aliud cecidit secus viam, et conculcatum, est, et volucres cæli comederunt ilud. Et aliud cecidit supra petram: et natum aruit, quia non habebat humorem. Et aliud cecidit inter spinas, et simul exorate spinæ credidit in terram bonam: et ortum fecit fructum centuplum.' Hæc dicens, clamabar: 'Qui habet aures audiendi, audiat.' Interrogabant autem eum discipuli ejus, quæ esset hæc parabola. Quibus ipse dixit: 'Vobis datum est nosse mysterium regni Dei, ceteris autem in parabolis: ut videntes non videant, et audientes non intelligent. Est autem hæc parabola: Semen est verbum Dei. Qui autem secus viam hi sunt qui audiunt: deinde venit diabolus, et tollit verbum de corde eorum, ne credentes salvi fiant. Nam qui supra petram. qui cum audierint, cum gaudio suscipiunt verbum: et hi radices non habent: qui ad tempus credunt, et in tempore atentationis recedunt. Qod autem in spinas cecidit: hi sunt, qui auderunt, et a solicitudinibus, et divitiis, et voluptatibus vitæ Euntes, suffocantur, et non referent fructum. Quod autem in bonam terram: hi sunt, qui in corde bono et optimo audientes verbum retinent, et fructum afferent in patientia.'

Luk. 8, 4-15.
På den tid da det hadde samlet seg mye folk, og det løp mange fra byene til Jesus, sa han i en lignelse: "En såmann gikk ut og sådde sin sæd, og da han sådde, falt noe langs med veien og ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Og noe falt på stengrunn, og da det vokste opp, visnet det fordi det ikke hadde væte. Og noe falt mellom torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Og noe falt i god jord, og da det vokste opp, ga det hundre fold." Da han hadde sagt dette, ropte han: "Den som har ører å høre med, han høre." Men hans disipler spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. Han sa til dem: "Dere skal få vite hemmeligheten i Guds rike; men de andre får det i lignelser, forat de skal se og likevel ikke se, høre og ikke forstå. Dette er lignelsen: Sæden er Guds ord. Det langs med veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, så de ikke skal tro og bli frelst. Det på stengrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvestunden faller de fra. Men det som falt mellom torner, er de som hører, men kveles mens de vandrer under sorger og rikdom og livets lyst, og bærer ikke frukt. Men det i den gode jorden er de som hører ordet med et godt og edelt hjerte og tar vare på det, og de bærer frukt i tålmod."

Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
(Ps. 16:5,6,7) Perfice gressus meos in semitis tuis, ut non moveantur vestigia mea: inclina aurem tuam, et exaudi verba mea: mirifica misericordias tuas, qui salvos facis sperantes in te, Domine. (Salme 16, 5, 6-7) Led mine steg støtt på dine veier, så min fot ikke skal snuble. Len ditt øre til meg og hør mine ord. Vis din underfulle miskunn, du som frelser dem som håper på deg, Herre.

Secreta - Stille bønn

Oblatum tibi, Domine, sacrificium vivificet nos semper, et muniat. Per Dominum nostrum ...

Herre, la den offergave som vi bærer fram for deg, alltid gi oss liv og vern. Ved vår Herre ...

Præfatio - Prefasjon for den hellige Treenighet
Vere dignum et justum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas, et in majestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes: I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:

Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
(Ps. 42:4) Introibo ad altare Dei, ad Deum qui lætificat juventutem meam. (Salme 42, 4) Jeg vil gå fram for Guds alter, for Gud, min ungdoms glede.

Postcommunione - Bønn etter kommunion

Supplices te rogamus, omnipotens Deus: ut quos tuis reficis sacramentis, tibi etiam placitis moribus dignanter deservire concedas. Per Dominum nostrum ...

Vi ber deg ydmykt, allmektige Gud: unn dem som du styrker med dine sakramenter, å tjene deg verdig ved en ferd som tekkes deg. Ved vår Herre ...

Gå tilbake til hovedside for tekster