SØNDAG QUINQUAGESIMA
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
(Ps. 30:3,4,2) Esto mihi in
Deum protectorem, et in locum refugii, ut salvum me facias:
quoniam firmamentum meum, et refugium meum es tu: et propter
nomen tuum dux mihi eris, et enutries me. (Psalm) In te,
Domine, speravi, non confundar in æternum: in justitia
tua libera me, et eripe me. Gloria Patri. Esto mihi ... |
(Salme 30, 3-4) Vær meg en vernende Gud
og et tilfluktssted, så du kan frelse meg. For du er min
styrke og min tilflukt, og for ditt navns skyld skal du
være min fører og gi meg næring. (Salme 30, 2) På deg,
Herre, håper jeg og skal i all evighet ikke bli til skamme.
Fri meg ut og frels meg i din rettferd. Ære være ... |
Oratio - Kollektbønn
|
Preces nostras, quæsumus, Domine, clementer Exaudi:
atque a peccatorum vinculis absolutos, ab omni nos adversitate
custodi. Per Dominum nostrum ...
|
Vi ber deg, Herre: hør nådig våre bønner
og løs oss fra syndenes lenker og vern oss mot alt som
kan skade oss. Ved vår Herre ... |
Epistel - Lesning
|
I Cor. 13:1-13
Fratres: Si linguis hominum loquar, et Angelorum, caritatem
autem non habeam, factus sum velut æs sonas, aut cymbalum
tinniens. Et si habuero prophetetiam, et noverim mysteria
omnia et omnes sicentiam: et si habuero omnem fidem
ita ut montes transferam, caritatem autem non habuero,
Nihil sum. Et si distribuero in cibos papuperumomnes
faculates meas, et si tradidero corpus meum, ita ut
ardeam, caritatem autem non habuero, Nihil mihi prodest.
Caritas patiens est, benigna est: Caritas non æmulatur,
non agi perperam, non inflator, non est ambitiosa, non
inflator, non est ambitiosa, non quærit quæ sua sunt
non irriatur, non cogitate malum, non gaudet super inquitate,
cogaudet autem veritati: omnia suffert, omnia credit,
omnia seperat, omnia sustinet. Caritas nunquam excdidt:sive
linguæ cessabunt, sive scientia destruetur. Ex patre
enim cognoscimus, et ex parte prophetamus. Cum autem
venerit quod perfectum est, evacuabitur quod ex parte
est. Cum essem parvulus, Loquebar ut parvulus, sapiebam
ut parvulus, cogitabam ut parvulus. Quando autem factus
sum vir, evacuavi quæ errant parvuli, Videmus nunc
per speculum in ænigmate: tunc autem facie ad vadiem.
Nunc cognosco ex parte: tunc autem cognoscam sicuit
et cognitius sum. Nunc autem manent, fides, spes, caritas,
tria hæc: major autem horum est caritas.
|
1. Kor. 13, 1-13
Brødre, om jeg talte med menneskers og englers tun-
gemål, men ikke hadde kjærlighet, da var jeg som liOlnende
malm og en klingende bjelle. Og om jeg hadde profetgave
og kjente alle lønndommer og eide all kunnskap, og om
jeg hadde tro, så jeg kunne flytte fjell men ikke hadde
kjærlighet, da var jeg ingen ting. Og om jeg delte ut
alt jeg eide, til mat for de fattige, og om jeg ga mitt
legeme til å brennes, men ikke hadde kjærlighet, da
gagnet det meg ingenting. Kjærligheten er tålmodig og
velvillig. Kjærligheten kjenner ikke til avind, den
handler ikke tankeløst, er ikke oppblåst; den er ikke
gjerrig, den søker ikke sitt eget, den vredes ikke,
den tenker ikke ondt; den gleder seg ikke over urett,
men gleder seg over sannhet. Den bærer alt tror alt,
håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt.
Om profetgaver tar ende, tungemål tier, og vitenskap
forgår, For stykkevis skjønner vi, stykkevis profeterer
vi. Men når det fullkomne er der, skal det som er stykkevis,
få ende. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto
jeg som et barn, tenkte jeg som et barn. Men da jeg
ble mann, la jeg av det barnlige. Nå ser vi som i et
speil, i en gåte, men da: åsyn til åsyn. Nå skjønner
jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut. Men
nå blir tro, håp, kjærlighet, disse tre, stående; men
størst av dem er kjærligheten.
|
Graduale
|
(Ps. 76:15,16) Tu es Deus qui facis mirabilia
solus: notam fecisti in gentibus virtutem tuam. Liberasti
in brachio tuo populum tuum, filios Isræl et Joseph. |
(Salme 76, 15 og 16) Du er Gud, den eneste
som gjør under. Du har kunngjort din makt for folkene.
Med din arm har du fridd ut ditt folk, Israels og Josefs
sønner. |
Tractus
|
(Ps. 99:1,2) Jubilate Deo, omnis terra:
servite Domino in lætitia. Intrate in conspectu
ejus, in exsultatione: scitote, quod Dominus ipse est
Deus. Ipse fecit nos, et non ipsi nos: nos autem populus
ejus, et oves pascuæ ejus. |
(Salme 99, 1-2) Rop med jubel for Gud,
all jorden. Tjen Herren i glede. Gå fram for hans åsyn
med jubel; vit at Herren selv er Gud. Det er han som har
skapt oss, og ikke vi selv. Vi er hans folk og hjorden
på hans gressganger. |
Evangelium
|
Lk. 18:31-43
In illo tempore: Assumpsit Jesus duodecim, et ait illis:'
Ecce ascendimus Jerosolymam, et consummabuntur omnia,
quæ scripta sunt per Phophetas de Filio hominis.
Tradetur enim gentibus, et illudetur, et flagellabitur,
et conspuetur: et postquam flagllaverint, occident eum,
et territa die resurget.' Et ipsi Nihil horum intellexerunt,
et eat verbum istud absconditium ab eis, et non intelligebant
quæ dicebantur. Factum est autem cum appropinquaret
Jericho, cæcus quidam sedebit secus viam, mendicans.
Et cum audiret turban prætereuntem, interrogabat
guid hoc esset. Dixerunt autem ei, quod Jesus Nazarenus
transfiret. Et clamavit, dicens: 'Jesu, fili David,
Miserere mei.' Et qui præibant, increpabant eum
ut traceret. Ipse vero multo magis clamabat: 'Fili David,
Miserere mei.' Stans autem Jesus, jussit illum adduci
ad se. Et cum appropinquasset, interrogavit illum, dicens:
'Quid tibi vis faciam?' At ille dixit: 'Domine, ut videam.'
Et Jesus dixit illi: 'Respice, fides tua te salvum fecit.'
Et confestim vidit, et sequebatur illum magnificans
Deum. Et omnis plebs ut vidit, dedit laudem Deo.
|
Luk. 18, 31-45
På en i tok Jesus de tolv til side og sa til dem: "Se,
vi går opp til Jerusalem, og alt det skal fullbyrdes som
profetene har skrevet om Menneskesønnen. For de skal overgi
ham til hedningene, og de skal spotte ham, hudflenge ham
og spytte på ham. Og når de har hudflengt ham, skal de
slå ham i hjel, og han skal stå opp igjen den tredje dag."
Men de forsto ikke noe av dette, og meningen, med disse
ord var dulgt for dem, og de skjønte ikke det han sa.
Da de nærmet seg Jeriko, hendte det at det satt en blind
mann på veien og tigget. Og da han hørte folket gå forbi,
spurte han hva det var. De svarte ham at Jesus fra Nasaret
gikk forbi. Og han ropte og sa: "Jesus, Davids sønn, miskunn
deg over meg!> Og de som gikk foran, truet ham at han
skulle tie; men han ropte desto mer: "Davids sønn, miskunn
deg over meg!" Da stanset Jesus og bød at han skulle føres
til ham. Og da han kom nærmere, spurte han ham og sa:
"Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" Han svarte: "Herre,
at jeg må bli seende." Og Jesus sa til ham: "Bli seende.
Din tro har frelst deg." Og straks fikk han sitt syn igjen,
og han fulgte ham og priste Gud; og alt folket som så
det, lovet Gud. |
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
(Ps. 118:12,13) Benedictus es, Domine,
doce me justificationes tuas: in labiis meis pronuntiavi
omnia judicia oris tui. |
(Salme 118, 12-13) Velsignet er du, Herre,
lær meg dine bud. Med mine lepper har jeg forkynt alle
dommer fra din munn. |
Secreta - Stille bønn
|
Hæc hostia, Domine, quæsumus, emundet nostra
delicta: et ad sacrificium celebrandum, subditorum tibi
corpora mentesque sanctificer. Per Dominum nostrum ...
|
Herre, vi ber deg: la denne offergave rense
oss for våre synder og helliggjør dine tjenere på legeme
og sjel til å feire offeret. Ved vår Herre ... |
Præfatio - Prefasjon for den hellige Treenighet
|
Vere dignum et justum est, æquum et salutare,
nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte,
Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio
tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus:
non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus,
hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia
discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque
Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas,
et in majestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli
atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non
cessant clamare quotidie, una voce dicentes: |
I sannhet verdig og rett er det, riktig
og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige
Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne
Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i
én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For
det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det
tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige
Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen
av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene,
enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises
av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke
holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
(Ps. 77:29,30) Manducaverunt, et saturati
sunt nimis, et desiderium eorum attulit eis Dominus: non
sunt fraudati a desiderio suo. |
(Salme 77, 29-30) De åt og ble fullmette,
og Herren ga dem alt hva de ønsket; de ble ikke skuffet
i sin lengsel. |
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
Quæsumus, Omnipotens Deus ut qui cælestia alimenta
percepimus, per hæc contra omnia adversa muniamur.
Per Dominum nostrum ...
|
Vi ber deg, allmektige Gud: la oss som
har fått denne himmelske føde, ved dens hjelp vernes mot
alt som kan skade oss. Ved vår Herre ... |
|