TEKSTER til den tradisjonelle latinske messen

Gå tilbake til hovedside for tekster


SØNDAG QUINQUAGESIMA

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 30:3,4,2) Esto mihi in Deum protectorem, et in locum refugii, ut salvum me facias: quoniam firmamentum meum, et refugium meum es tu: et propter nomen tuum dux mihi eris, et enutries me. (Psalm) In te, Domine, speravi, non confundar in æternum: in justitia tua libera me, et eripe me. Gloria Patri. Esto mihi ... (Salme 30, 3-4) Vær meg en vernende Gud og et tilfluktssted, så du kan frelse meg. For du er min styrke og min tilflukt, og for ditt navns skyld skal du være min fører og gi meg næring. (Salme 30, 2) På deg, Herre, håper jeg og skal i all evighet ikke bli til skamme. Fri meg ut og frels meg i din rettferd. Ære være ...

Oratio - Kollektbønn

Preces nostras, quæsumus, Domine, clementer Exaudi: atque a peccatorum vinculis absolutos, ab omni nos adversitate custodi. Per Dominum nostrum ...

Vi ber deg, Herre: hør nådig våre bønner og løs oss fra syndenes lenker og vern oss mot alt som kan skade oss. Ved vår Herre ...

Epistel - Lesning

I Cor. 13:1-13
Fratres: Si linguis hominum loquar, et Angelorum, caritatem autem non habeam, factus sum velut æs sonas, aut cymbalum tinniens. Et si habuero prophetetiam, et noverim mysteria omnia et omnes sicentiam: et si habuero omnem fidem ita ut montes transferam, caritatem autem non habuero, Nihil sum. Et si distribuero in cibos papuperumomnes faculates meas, et si tradidero corpus meum, ita ut ardeam, caritatem autem non habuero, Nihil mihi prodest. Caritas patiens est, benigna est: Caritas non æmulatur, non agi perperam, non inflator, non est ambitiosa, non inflator, non est ambitiosa, non quærit quæ sua sunt non irriatur, non cogitate malum, non gaudet super inquitate, cogaudet autem veritati: omnia suffert, omnia credit, omnia seperat, omnia sustinet. Caritas nunquam excdidt:sive linguæ cessabunt, sive scientia destruetur. Ex patre enim cognoscimus, et ex parte prophetamus. Cum autem venerit quod perfectum est, evacuabitur quod ex parte est. Cum essem parvulus, Loquebar ut parvulus, sapiebam ut parvulus, cogitabam ut parvulus. Quando autem factus sum vir, evacuavi quæ errant parvuli, Videmus nunc per speculum in ænigmate: tunc autem facie ad vadiem. Nunc cognosco ex parte: tunc autem cognoscam sicuit et cognitius sum. Nunc autem manent, fides, spes, caritas, tria hæc: major autem horum est caritas.

1. Kor. 13, 1-13
Brødre, om jeg talte med menneskers og englers tun- gemål, men ikke hadde kjærlighet, da var jeg som liOlnende malm og en klingende bjelle. Og om jeg hadde profetgave og kjente alle lønndommer og eide all kunnskap, og om jeg hadde tro, så jeg kunne flytte fjell men ikke hadde kjærlighet, da var jeg ingen ting. Og om jeg delte ut alt jeg eide, til mat for de fattige, og om jeg ga mitt legeme til å brennes, men ikke hadde kjærlighet, da gagnet det meg ingenting. Kjærligheten er tålmodig og velvillig. Kjærligheten kjenner ikke til avind, den handler ikke tankeløst, er ikke oppblåst; den er ikke gjerrig, den søker ikke sitt eget, den vredes ikke, den tenker ikke ondt; den gleder seg ikke over urett, men gleder seg over sannhet. Den bærer alt tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. Om profetgaver tar ende, tungemål tier, og vitenskap forgår, For stykkevis skjønner vi, stykkevis profeterer vi. Men når det fullkomne er der, skal det som er stykkevis, få ende. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto jeg som et barn, tenkte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnlige. Nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da: åsyn til åsyn. Nå skjønner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut. Men nå blir tro, håp, kjærlighet, disse tre, stående; men størst av dem er kjærligheten.


Graduale
(Ps. 76:15,16) Tu es Deus qui facis mirabilia solus: notam fecisti in gentibus virtutem tuam. Liberasti in brachio tuo populum tuum, filios Isræl et Joseph. (Salme 76, 15 og 16) Du er Gud, den eneste som gjør under. Du har kunngjort din makt for folkene. Med din arm har du fridd ut ditt folk, Israels og Josefs sønner.

Tractus
(Ps. 99:1,2) Jubilate Deo, omnis terra: servite Domino in lætitia. Intrate in conspectu ejus, in exsultatione: scitote, quod Dominus ipse est Deus. Ipse fecit nos, et non ipsi nos: nos autem populus ejus, et oves pascuæ ejus. (Salme 99, 1-2) Rop med jubel for Gud, all jorden. Tjen Herren i glede. Gå fram for hans åsyn med jubel; vit at Herren selv er Gud. Det er han som har skapt oss, og ikke vi selv. Vi er hans folk og hjorden på hans gressganger.

Evangelium

Lk. 18:31-43
In illo tempore: Assumpsit Jesus duodecim, et ait illis:' Ecce ascendimus Jerosolymam, et consummabuntur omnia, quæ scripta sunt per Phophetas de Filio hominis. Tradetur enim gentibus, et illudetur, et flagellabitur, et conspuetur: et postquam flagllaverint, occident eum, et territa die resurget.' Et ipsi Nihil horum intellexerunt, et eat verbum istud absconditium ab eis, et non intelligebant quæ dicebantur. Factum est autem cum appropinquaret Jericho, cæcus quidam sedebit secus viam, mendicans. Et cum audiret turban prætereuntem, interrogabat guid hoc esset. Dixerunt autem ei, quod Jesus Nazarenus transfiret. Et clamavit, dicens: 'Jesu, fili David, Miserere mei.' Et qui præibant, increpabant eum ut traceret. Ipse vero multo magis clamabat: 'Fili David, Miserere mei.' Stans autem Jesus, jussit illum adduci ad se. Et cum appropinquasset, interrogavit illum, dicens: 'Quid tibi vis faciam?' At ille dixit: 'Domine, ut videam.' Et Jesus dixit illi: 'Respice, fides tua te salvum fecit.' Et confestim vidit, et sequebatur illum magnificans Deum. Et omnis plebs ut vidit, dedit laudem Deo.

Luk. 18, 31-45
På en i tok Jesus de tolv til side og sa til dem: "Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det skal fullbyrdes som profetene har skrevet om Menneskesønnen. For de skal overgi ham til hedningene, og de skal spotte ham, hudflenge ham og spytte på ham. Og når de har hudflengt ham, skal de slå ham i hjel, og han skal stå opp igjen den tredje dag." Men de forsto ikke noe av dette, og meningen, med disse ord var dulgt for dem, og de skjønte ikke det han sa. Da de nærmet seg Jeriko, hendte det at det satt en blind mann på veien og tigget. Og da han hørte folket gå forbi, spurte han hva det var. De svarte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi. Og han ropte og sa: "Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!> Og de som gikk foran, truet ham at han skulle tie; men han ropte desto mer: "Davids sønn, miskunn deg over meg!" Da stanset Jesus og bød at han skulle føres til ham. Og da han kom nærmere, spurte han ham og sa: "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" Han svarte: "Herre, at jeg må bli seende." Og Jesus sa til ham: "Bli seende. Din tro har frelst deg." Og straks fikk han sitt syn igjen, og han fulgte ham og priste Gud; og alt folket som så det, lovet Gud.

Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
(Ps. 118:12,13) Benedictus es, Domine, doce me justificationes tuas: in labiis meis pronuntiavi omnia judicia oris tui. (Salme 118, 12-13) Velsignet er du, Herre, lær meg dine bud. Med mine lepper har jeg forkynt alle dommer fra din munn.

Secreta - Stille bønn

Hæc hostia, Domine, quæsumus, emundet nostra delicta: et ad sacrificium celebrandum, subditorum tibi corpora mentesque sanctificer. Per Dominum nostrum ...

Herre, vi ber deg: la denne offergave rense oss for våre synder og helliggjør dine tjenere på legeme og sjel til å feire offeret. Ved vår Herre ...

Præfatio - Prefasjon for den hellige Treenighet
Vere dignum et justum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas, et in majestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes: I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:

Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
(Ps. 77:29,30) Manducaverunt, et saturati sunt nimis, et desiderium eorum attulit eis Dominus: non sunt fraudati a desiderio suo. (Salme 77, 29-30) De åt og ble fullmette, og Herren ga dem alt hva de ønsket; de ble ikke skuffet i sin lengsel.

Postcommunione - Bønn etter kommunion

Quæsumus, Omnipotens Deus ut qui cælestia alimenta percepimus, per hæc contra omnia adversa muniamur. Per Dominum nostrum ...

Vi ber deg, allmektige Gud: la oss som har fått denne himmelske føde, ved dens hjelp vernes mot alt som kan skade oss. Ved vår Herre ...

Gå tilbake til hovedside for tekster