4. SØNDAG I ADVENT
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Is. 45:8) Rorate, cæli, desuper,
et nubes pluant iustum: aperiatur terra, et germinet Salvatorem.
(Ps. 18:2) Cæli enarrant gloriam Dei: et opera manuum
eius annuntiat fimamentum. Gloria Patri. Rorate, cæli,
desuper ... |
(Is. 45, 8) Himler, la det dugge fra oven
og skyene den rettferdige regne ned. Jorden lukke seg
opp og la Frelseren spire fram. (Salme 18, 2) Himlene
forteller Guds ære, og himmelhvelvet forkynner hans henders
gjerninger. Ære være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
|
Excita, quæsumus Domine, potentiam tuam, et veni,
et magna nobis virtute succurre; ut per auxilium gratiæ
tuæ, quod nostra peccata præpediunt, indulgentia tuæ
propitiationibus acceleret: qui vivis et regnas cum
Deo Patre ...
|
Herre, vi ber: vekk opp din makt og kom.
Il oss til hjelp med din mektige kraft, så din tilgivende
miskunn ved din nådes hjelp må framskynde det som våre
synder hindrer. Du som lever ... |
|
Epistel - Lesning
|
|
I Cor 4:1-5
Fratres: Sic nos existimet homo ut ministros Christi,
et dispensatores mysteriorum Dei. Hic iam quæritur
inter dispensatores, ut fidelis quis inveniatur. Mihi
autem pro minimo est, ut a vobis iudicer, aut ab humano
die: sed neque meipsum iudico. Nihil enim mihi conscius
sum: sed non in hoc iustificatus sum: qui autem iudicat
me, Dominus est. Itaque nolite ante tempus iudicare,
quoadusque veniat Dominus: qui et illuminabit abscondita
tenebrarum, et manifestabit consilia cordium: et tunc
laus erit unicuique a Deo.
|
1. Kor. 4, 1-5
Brødre, så må da alle mennesker se på oss som Kristi
tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter. Her kreves
da av husholdere at hver især blir funnet tro. Men jeg
legger liten vekt på om jeg blir dømt av dere eller
av noen menneskelig domstol, ja, jeg dømmer meg ikke
selv heller. For vel vet jeg ikke selv om noen skyld,
men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som
dømmer meg, er Herren. Døm derfor ikke før tiden, før
Herren kommer, han som både skal føre fram i lyset det
som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd, og
da skal hver og en få sin ros av Gud.
|
|
Graduale
|
| (Ps. 144:18,21) Prope est Dominus omnibus
invocantibus eum: omnibus qui invocant eum in veritate.
Laudem Domini loquetur os meum et benedicat omnis caro
nomen sanctum eius. |
(Salme 144, 18 og 21) Herren er nær hver
den som kaller på ham, hver den som kaller på ham i sannhet.
Min munn skal forkynne Herrens pris, og alt kjød skal
love hans hellige navn. |
|
Alleluja
|
| Alleluia, alleluia. Veni, Domine, et noli
tardare: relaza facinora plebis tuæ Isræl. Alleluia. |
Alleluja, alleluja. Kom, Herre, og vent
ikke lenger; løs syndebyrden for ditt folk Israel. Alleluja. |
|
Evangelium
|
|
Luke 3:1-6
Anno quintodecimo imperii Tiberii Cæsaris, procurante
Pontio Pilato Iudæam, tetrarcha autem Galilææ Herode,
Philippo autem fratre eius tetrarcha Iturææ, et Trachonitidis
regionis, et Lysania Abilinæ tetrarcha, sub principibus
sacerdotum Anna et Caipha: factum est verbum Domini
super Ioannem, Zachariæ filium, in deserto. Et venit
in omnem regionem Iordanis, prædicans baptismum pænitentiæ
in remissionem peccatorum, sicut scriptum est in libro
sermonum Isaiæ Prophetæ: Vox clamantis in deserto:
Parate viam Domini: rectas facite semitas eius: omnis
vallis implebitur: et omnis mons et collis humiliabitur:
et erunt prava in directa, et aspera in vias planas:
et videbit omnis caro salutare Dei.
|
Luk. 3, 1-6
I keiser Tiberius femtende regjeringsår, mens Pontius
Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes fjerdingsfyrste
i Galilea, hans bror Filip fjerdingsfyrste i Iturea og
Trakonitislandet og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene,
mens Annas og Kaifas var yppersteprester, gikk Herrens
ord ut til Johannes, sønn av Sakarias, i ørkenen. Og han
dro om i hele landet omkring Jordan og forkynte botens
dåp til syndenes forlatelse, slik som det er skrevet i
den bok som inneholder taler av profeten Isaias: Det er
en røst som roper i ørkenen: Rydd vei for Herren, gjør
hans stier rette! Hver dal skal fylles, og hvert fjell
og hver haug skal senkes, det krokete rettes, og de knudrete
veier jevnes, og alt kjød skal se Guds frelse. |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Lk. 1:28,42) Ave Maria, gratia plena:
Dominus tecum: benedicta tu in mulieribus, et benedictus
fructus ventris tui. |
(Luk. 1, 28) Hill deg, Maria, full av nåde,
Herren er med deg! Velsignet er du blant kvinner, og velsignet
ditt livs frukt. |
|
Secreta - Stille bønn
|
|
Sacrificiis præsentibus, quæsumus Domine, placatus
intende; ut et devotioni nostræ proficiant, et saluti.
Per Dominum ...
|
Herre, vi ber: se forsonet på disse offergaver,
så de må fremme både vår ærefrykt og vår frelse. Ved vår
Herre ... |
|
Præfatio - Adventprefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum
et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere:
Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus, per
Christum Dominum nostrum; quem, perdito humanum generi,
Salvatorem misericors et fidelis promisisti, cuius veritas
instrueret inscios, sanctitas iustificaret impios, virtus
adiuvaret infirmos. Dum ergo prope est ut veniat quem
missurus es, et dies affulget liberationis nostræ,
in hac promissionum tuarum fide piis gaudiis exsultamus.
Et ideo cum Angelis et Archangelis, cum Thronis et Dominationibus,
cumque omni militiæ cælestis exercitus, hymnum
gloriæ tuæ canimus, sine fine dicentes: |
(Finnes ikke i norsk messebok 1962)
Treenighetsprefasjonen kan brukes på søndager
i advent.
|
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Is. 7:4) Ecce Virgo concipiet et pariet
filium: et vocabitur nomen eius Emmanuel. |
(Is. 7, 14) Se, jomfruen skal unnfange
og føde en sønn, og hans i navn skal være Emmanuel. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
|
Sumptis muneribus, quæsumus Domine, ut cum frequentatione
mysterii, crescat nostræ salutis effectus. Per Dominum
...
|
Etterat vi har nytt dine gaver, ber vi
deg, Herre, at den hyppige deltagelse i dette mysterium
alltid sterkere må virke til vår frelse. Ved vår Herre
... |
|