TEKSTER til den tradisjonelle latinske messen

Gå tilbake til hovedside for tekster


21. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Est. 13,9-11) In voluntáte tua, Dómine, univérsa sunt pósita, et non est qui possit resístere voluntáti tuæ: tu enim fecísti ómnia, cælium et terram, et univérsa quæ cæli ámbitu continéntur: Dóminus universórum tu es. (Ps. 118,1) Beáti immaculáti in via: qui ámbulant in lege Dómini. Gloria Patri. In voluntáte tua ... (Est. 13, 9-11) Herre, i din vilje ligger alle ting, og det er ingen som kan stå imot din vilje; for du har skapt alt, himmel og jord og alt som rommes innenfor himmelkretsen; du er Herren over alle ting. (Salme 118, 1) Salige de som ferdes ulastelig på veien, de som vandrer i Herrens lov.

Oratio - Kollektbønn
Famíliam tuam quæsumus Dómine, contínua pietáte custódi: ut a cunctis adversitátibus, te protegénte, sit líbera: et in bonis áctibus tuo nómini sit devóta. Per Dóminum nostrum ... Herre, vi ber deg: Vern ditt folk med stadig godhet, så det ved ditt vern kan være fri for all motgang og med gode gjerninger være tro mot ditt navn. Ved vår Herre ...

Epistel - Lesning
Eph. 6:10-17
Fratres: Confortámini in Dómino, et in poténtia virtútis ejus. lndúite vas armatúram Dei, ut possítis stare advérsus insídias diáboli. Quóniam non est nobis colluctátio advérsus carnem et sánguinem: sed advérsus príncipes et potestátes, advérsus mundi rectóres tenebrárum harum, contra spirituália nequítiæ, in cæléstibus. Proptérea accípite armatúram Dei, ut possítis resístere in die malo, et in ómnibus perfécti stare. State ergo succíncti lumbos vestros in veritáte, et indúti lorícam justítiæ, et calceáti pedes in præparatióne Evangéiii pacis: in omnibus summéntes scutum fidei, in quo possítis ómnia tela nequíssimi ignea exstínguere: et gáleam salútís assúmite: et gládium spiritus, quod est verbum Dei.
Ef. 6, 10-17
Brødre, vær sterke i Herren og i hans veldes kraft. Kle dere i Guds rustning, så dere kan stå imot djevelens onde råd. For vi har ikke strid mot kjød og blod, men mot fyrstedømmer og makter, mot verdens herrer som rår i mørket i denne tid, mot ondskapens åndehær under himmelen. Ta derfor Guds rustning på, så dere kan stå imot på den onde dag og bli stående fullkomne i alt. Så stå da omgjordet med sannhet om deres lender og ikledd rettferds brynje og med føttene ombundne med god vilje til å forkynne fredens evangelium. Men framfor alt: grip troens skjold som kan slukke alle gloende piler fra den onde, og ta frelsens hjelm og åndens sverd som er Guds ord.

Graduale
(Ps. 89:1-2) Dómine, refùgium factus es nobis a generatióne et progénie. Priúsquam montes fíerent, aut formarétur terra et orbis: A sæculo, et usque in sæculum tu es Deus. (Salme 89, 1-2) Herre, vår tilflukt er du blitt fra ætt til ætt. Før fjellene ble til og du skapte jorden og verden ble laget, fra evighet til evighet, er du, Gud.

Alleluia - Allelujavers
(Ps. 113:1) Allelúja, allelúja. In exitu Israël de Ægypto, domus Jacob de pópulo bárbaro. Allelúia. Alleluja, alleluja. (Salme 113, 1) Israel dro ut fra Egypt, Jakobs ætt fra et fremmed folk. Alleluja.

Evangelium
Mt. 18:23-35
In illo témpore: Dixit Jesus discípulis suis parábolam hanc: "Assimulátum est regnum cælórum hóminí regi, qui vóIuit ratiónem ponere cum servis suis. Et cum coepisset ratiónem pónere, oblátus est ei unus, qui debébat ei decem míllia talénta. Cum autem non habéret unde rédderet, jussit eum dóminus ejus venúmdari, et uxórem ejus, et fílios, et ómnia quæ habébat, et reddi. Prócidens autem servus ille, orábat eum, dicens: Patléntiam habe in me, et ómnia reddam tibi. Misértus autem dóminus servi illíus, dímisit eum, et débitum dimísit ei. Egréssus autem servus ille, invénit unum de consérvis sui, qui debébat ei centum denários: et tenens suffocábat eum, dicens redde quod debes. Et prócídens consérvus ejus, rogábat eum, dicens: Patiéntiam habe in me, et ómnia reddam tibi. Ille autem nóluit sed ábiit, et misit eum in cárcerem donec rédderet débitum. Vidéntes autem consérvi ejus quæ fiébant, contristáti sunt valde: et venérunt, et narravérunt dómino suo ómnia quæ facta fúerant. Tunc vocávit ilium dóminus suus, et ait ilii: Serve nequam, omne débitum dimisi tibi quóniam rogásti me: nonne ergo opórtuit et te miseréri consérvi tui, sicut et ego tui misértus sum? Et irátus dóminus ejus, trádidit eum tortóribus, quoadúsque rédderet uinvérsum débitum. Sic et Pater Meus Cæléstis fáciet vobis, si non remiséritis unusquísque fratri suo de córdibus vestris."
Matt. 18, 23-35
På den tid satte Jesus fram denne lignelsen for sine disipler: "Himmelriket er å ligne med en konge som ville holde regnskap med sine tjenere. Og da han begynte med oppgjøret, ble en ført fram for ham som skyldte ham ti tusen talenter. Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han og hans hustru og hans barn og alt det han hadde skulle selges, og gjelden skulle betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham, ba ham og sa: "Ha tålmod med meg, så skal jeg betale deg alt." Og herren forbarmet seg over denne tjeneren, slapp ham løs og etterga ham gjelden. Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer; og han grep ham og ville kvele ham og sa: "Betal det du skylder." Og medtjeneren falt ned for ham, ba ham og sa: "Ha tålmod med meg, og jeg skal betale deg alt." Men han ville ikke og gikk bort og kastet ham i fengsel til han betalte det han skyldte. Men da hans medtjenere så det som gikk for seg, ble de meget bedrøvet og kom og fortalte sin herre alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg og sa til ham: "Du onde tjener! all gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg. Skulle ikke du også ha forbarmet deg over din medtjener liksom jeg forbarmet meg over deg?" Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han hadde betalt alt som han skyldte. Slik vil også min Fader i himmelen gjøre med dere dersom ikke hver av dere av hjertet tilgir sin bror."

Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
(Job 1) Vir erat in terra Hus nómine Job, simplex et rectus ad timens Deum: quem Satan pétiit, ut tentáret; et data est ei potéstas a Dómino in facultátes, et in carnem ejus, perdiditque omnem substántiam ipsíus, et fílios: carnem quoque ejus gravi úlcere vulnerávit. (Job. 1) Det var en mann i landet Hus ved navn Job, en ærlig og rettvis mann som fryktet Gud. Og Satan ba om å få friste ham, og han fikk makt av Herren over hans formue og hans legeme; og han ødela all hans eiendom og hans sønner og slo også hans legeme med onde svuller.

Secreta - Stille bønn
Súscipe, Dómine, propítius hóstias quibus et te placári voluísti, et nobis salútem poténti pietáte restítuti. Per Dóminum nostrum ... Herre, ta nådig imot dette offer som du både har villet forsones ved, og i din allmektige godhet har villet gjengi oss frelsen ved. Ved vår Herre ...

Præfatio - Prefasjon
Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes: I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:

Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
Ps. 118:81,84,86 In salutári tuo ánima mea, et in verbum tuum sperávi: quando fácies de persequéntibus me judícium? Iniqui persecúti sunt me, ádjuva me, Dómine Deus meus. (Salme 118, 81, 84 og 86) I din frelse hviler min sjel, jeg har satt mitt håp til ditt ord; når vil du holde dom over mine forfølgere? Urettferdig forfølger de meg; hjelp meg, Herre, min Gud.

Postcommunione - Bønn etter kommunion
Immortalitátis alimóniam consecúti, quæsumus Dómine: ut quod ore percépimus, pura mente sectémur. Per Dóminum nostrum ... Etter å ha mottatt udødelighetens næring, ber vi deg, Herre: la oss med rent hjerte tilegne oss det vi har mottatt med munnen. Ved vår Herre ...

Gå tilbake til hovedside for tekster