TEKSTER til den tradisjonelle latinske messen

Gå tilbake til hovedside for tekster


20. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Dan. 3:31,29,35) Omnia, quæ fecisti nobis, Dómine, in vero judício fecístì, quia peccávimus tibi, et mandátis tuis non obedívimus: sed da glóriam nómini tuo, et fac nobíscum secúndum multitúdinem misericórdiæ tuæ. (Ps. 118:1) Beáti immaculáti in via: qui ámbulant in lege Dómini. Gloria Patri. Omnia, quæ fecisti ... (Dan. 3, 31, 29 og 35) Alt hva du har gjort mot oss, Herre, har du gjort i sann rettferd; for vi har syndet mot deg og ikke fulgt dine bud; men gi ditt navn ære og gjør med oss etter din miskunns mål. (Salme 118, 1) Salige de som ferdes ulastelig på veien, som vandrer i Herrens lov. Ære være ...
Oratio - Kollektbønn
Largíre, quæsumus Dómine, fidélibus tuis indulgéntiam placátus, et pacem: ut páriter ab ómnibus mundéntur offénsis, et secúra tibi mente desérviant. Per Dóminum nostrum ... Herre, vi ber deg: Gi nådig dine troende tilgivelse og fred, så de både må bli renset fra alle sine synder og få tjene deg med trygt hjerte. Ved vår Herre ...
Epistel - Lesning
Eph. 5:15-21
Fratres, Vidéte quomodo caute ambulétis: non quasi insipiéntes, sed ut sapiéntes: rediméntes tempus, quoniam dies, mali sunt. Proptérea nolíte fieri imprudéntes, sed intelligéntes quæ sit volúntas Dei. Et nolíte inebríari vino, in quo est luxúria, sed implémini Spíritu Sancto, loquéntes vobismetípsis in psalmis, et hymnis, et cáncticis spirituálibus, cantántes, et psalléntes in córdibus vestris Dómino, grátias agéntes semper pro ómnibus, in nómine Dómini nostri Jesu Christi Deo et Patri. Subjécti invícem in timóre Christi.
Ef. 5, 15-21
Brødre, se derfor til hvorledes dere ferdes, ikke som uvise, men som vise som nytter tiden, for dagene er onde. Vær derfor ikke uvarsomme, men forstå hva Guds vilje er, og fyll dere ikke med vin, som det er skamløshet, men bli fulle av den Hellige Ånd, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger og jubler for Herren i deres hjerter. Og takk alltid Gud og Faderen for alle ting i vår Herres Jesu Kristi navn. Vær hverandre undergivne i Kristi frykt.
Graduale
(Ps. 144:15,16) Oculi ómnium in te sperant, Dómine: et tu das illis escam in témpore opportúno. Aperis tu manum tuam, et imples omni ánimal benedictióne. (Salme 144, 15-16) Alles øyne håper på deg, Herre, og du gir dem mat i rette tid. Du åpner din hånd og fyller alt som lever med velsignelse.
Alleluia - Allelujavers
(Ps. 107:2) Allelúja, allelúja. Parátum cor meum, Deus, parátum cor meum, cantábo, et psallum tibi, glória mea. Allelúja. Alleluja, alleluja. (Salme 107, 2) Mitt hjerte er rede, Gud, mitt hjerte er rede. Jeg vil synge og prise deg, min ære. Alleluja.
Evangelium
Jn. 4:46-53
In illo témpore: Erat quidam régulus, cujus fílius infirmabátur Caphárnaum. Hic cum audísset, quia Jesus adveníret a Judæa in Galilæam, ábiit ad eum: et rogábat eum ut descénderet et sanáret fílium ejus: incipiébat enim mori. Dixit ergo Jesus ad eum: Nisi signa, et prodígia vidéritis, non créditis. Dicit ad eum régulus: Dómine, descénde priúsquam moriétur fílius meus. Dicit ei Jesus: "Vade fílius tuus vivit." Crédidit homo sermóni, quem dixit ei Jesus, et ibat. Jam autem eo descendénte, servi occurrérunt eí, et nuntiavérunt dicéntes, quìa fílius ejus víveret. Interrogábat ergo horam ab eis, in qua mélius habúerit. Et dixérunt ei: Quia heri hora séptima reliquit eum febris. Cognóvit ergo pater, quia illa hora erat, in qua dixit ei Jesus: Fílius tuus vivit: et crédidit ipse, et domus ejus tota.
Joh. 4, 46-53
På den tid var det i Kapernaum en kongelig embetsmann som hadde en sønn som lå syk der. Da han nå fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og gjøre hans sønn frisk, for han var nær ved å dø. Da sa Jesus til ham: "Dersom dere ikke ser tegn og under, tror dere ikke." Den kongelige embetsmannen sier til ham: "Herre, kom ned før mitt barn dør." Jesus sier til ham: "Gå, din sønn lever." Og mannen trodde de ord som Jesus sa til ham og gikk bort. Men da han gikk ned, møtte han sine tjenere, og de sa at hans sønn levde. Han spurte dem da hva tid det var blitt bedre med ham. Og de sa til ham: "I går omkring den syvende timen forlot feberen ham." Faren skjønte da at det var i den timen da Jesus hadde sagt til ham: "Din sønn lever." Og han trodde selv og hele hans hus.
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
(Ps. 136:1) Super flumina Babylónis illic sédimus, et flevimus, dum recordémur tui, Sion. (Salme 136, 1) Ved Babylons floder der satt vi og gråt, når vi kom deg, Sion, i hu.
Secreta - Stille bønn
Cæléstem nobis præbeant hæc mysteria, quæsumus Dómine, medicínam: et vitia nostri cordis expúrgent. Per Dóminum nostrum ... Herre, vi ber deg: La disse mysterier gi oss himmelsk legedom og rense vårt hjerte fra synden. Ved vår Herre ...
Præfatio - Prefasjon
Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes: I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
(Ps. 118:49-50) Meménto verbi tui servo tuo, Dómíne, in quo mihi spem dedísti: hæc me consoláta est in humilitáte mea. (Salme 118, 49-50) Kom i hu ditt ord til din tjener, Herre, ved det som du ga meg håp; for det har trøstet meg i min usseldom.
Postcommunione - Bønn etter kommunion
Ut sacris, Dómine, reddámur digni munéribus: fac nos, quæsumus, tuis semper obedíre mandátis. Per Dóminum nostrum ... Herre, vi ber deg: Gi oss alltid kraft til å lyde dine bud, så vi kan bli verdige til de hellige gaver. Ved vår Herre ...

Gå tilbake til hovedside for tekster