TEKSTER til den tradisjonelle latinske messen

Gå tilbake til hovedside for tekster


13. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 73:20,19,23,1) Réspice, Dómine, in testaméntum tuum, et ánimas páuperum tuórum ne derelínquas in finem: exsúrge, Dómine, et júdica causam tuam: et ne obliviscáris voces quæréntium te. (Ps.) Ut quid, Deus, repulisti in finem, irátus est furor tuus super oves páscuæ tuae? Gloria Patri. Réspice, Dómine ... (Salme 73, 20, 19 og 23) Herre, se på din pakt og glem ikke helt dine fattiges sjeler. Reis deg, Herre, og før din sak og glem ikke ropet fra dem som søker deg. (Salme 73, 1) Gud, hvorfor har du for alltid støtt oss bort? Hvorfor raser din vrede mot fårene på dine gressganger? Ære være ...

Oratio - Kollektbønn
Omnípotens sempítérne, Deus, da nobis fidei, spei, et caritátis augméntum: et ut mereámur ássequi quod promíttis, fac nos amáre quod præcipis. Per Dóminum nostrum ... Allmektige evige Gud, gi oss vekst i tro, håp og kjærlighet, og la oss elske dine bud, så vi kan fortjene å oppnå det du har lovet. Ved vår Herre ...

Epistel - Lesning
Gal. 3:16-22
Fratres, Abrahæ dicta sunt promissiónes, et semini ejus. Non dicit: Et semínibus, quasi in multis, sed quasi in uno: Et sémini tuo, qui est Christus. Hoc autem dico, testeméntum confirmátum a Deo: qua post quadringéntos et trigínta annos facta est lex, non írritum facit ad evacuándum promissiónem. Nam si, ex lege heréditas, jam non ex promissióne. Abrahæ autem per repromissiónem donávít Deus. Quid ígitur lex? Propter transgressiónes pósita est, donec veníret semen, cui promíserat, ordináta per Angelos in manu mediatóris. Mediátor autem uníus non est: Deus autem uníus est. Lex ergo advérsus promissa Dei? Absit. Si enim data esset lex, quæ posset vivificáre, vere ex lege esset justítia. Sed conclúsit Scriptúra ómnia sub peccáto, ut promíssio ex fide Jesu Christi darétur credéntibus.
Gal. 3, 16-22
Brødre, løftene var gitt til Abraham og hans ætt. Det heter ikke "og ættene", som om det var sagt om mange, men som om én: "og din ætt" som er Kristus. Men jeg sier: Den pakt som Gud har stadfestet, blir ikke opphevet ved loven som ble gitt fire hundre og tretti år senere, så løftet ved den skulle falle bort. For er arven av loven, så er den ikke mer av løftet; men Gud har gitt Abraham den ved løftet. Hva skal da loven være godt for? Den ble gitt for misgjerningenes skyld, til den ætt kom som løftet gjaldt; det ble ordnet av engler ved en mellommanns hånd. Men mellommannen er ikke nødvendig om det bare er én part. Men Gud er én. Er da loven mot Guds løfter? Nei, langt fra! For om det var gitt en lov som kunne gjøre levende, da ville rettferden virkelig komme av loven. Men Skriften har innesluttet alt under synd, så løftet skulle bli gitt dem som tror, ved troen på Jesus Kristus.

Graduale
(Ps. 73:20,19,22) Réspice, Dómine, in testaméntum tuum, et ánimas páuperum tuórum ne derelínquas in finem: Exsurge, Dómine, et júdica causam tuam: memor esto oppróbrii servórum tuórum. (Salme 73, 20, 19 og 22) Herre, se på din pakt, og glem ikke helt dine fattiges sjeler. Reis deg, Herre, og før din sak; kom i hu dine tjeneres vanære.

Alleluia - Allelujavers
(Ps. 89:1) Allelúja, allelúja. Dómine, refúgium factus est nobis a generatióne et progénie. Allelúja. Alleluja, alleluja. (Salme 89, 1) Herre, vår tilflukt er du blitt fra ætt til ætt. Alleluja.

Evangelium
Lk. 17:11-19
In illo témpore: Dum iret Jesus in Jerúsalem, transíbat per médiam Samaríam et Galilæam. Et cum ingrederétur quoddam castéllum, occurrérunt ei decem viri leprósi, qui stetérunt a longe: et levavérunt vocem, dicéntes: Jesu præcéptor,miserére nostri. Quos ut vidit, dixit: "Ite, osténdíte vos sacerdótíbus." Et factum est dum irent, mundáti sunt. Unus autem ex ibis, ut vidit, dixit quia mundátis est, regréssus est, cum magna voce magníficans Deum, et cécidit in fáciem ante pedes ejus, grátias agens: et hic erat Samaritánus. Respóndens autem Jesus, dixit: "Nonne decem mundáti sunt? et novem ubi sunt? Non est invéntus qui redíret, et daret glóriam Deo, nisi hic alienígina." Et alt illi: "Surge, vade: quia tides tua salvum fecit."
Luk. 17, 11-19
På den tid hendte det at Jesus vandret midt igjennom Samaria og Galilea på veien til Jerusalem. Og da han kom til en by, møtte han ti spedalske menn som sto langt borte. Og de løftet røsten og sa: "Jesus, mester, miskunn deg over oss." Og da han så dem, sa han: "Gå bort, vis dere for prestene." Og mens de gikk bort, skjedde det at de ble renset. Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt renset, og priste Gud med høy røst, falt på sitt ansikt for hans føtter og takket; og det var en samaritan. Og Jesus tok til orde og sa: "Ble ikke alle ti renset? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede mannen som vendte tilbake og ga Gud æren?" Og han sa til ham: "Stå opp og gå bort, din tro har frelst deg."

Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
(Ps. 30:15,16) In Te sperávi, Dómine; dixit Tu es Deus meus, in mánibus Tuis témpora mea. (Salme 30,15-16) På deg har jeg håpet, Herre; jeg sa: du er min Gud, i dine hender hviler min skjebne.

Secreta - Stille bønn
Propitiáre, Dómine, pópulo tuo, propitiáre munéribus: ut hac oblatióne, plácatus, et indulgéntiam nobis tríbuas, et postuláta concédas. Per Dóminum nostrum ... Herre, se i nåde til ditt folk, se i nåde til disse gaver, så du forsonet ved dette offer både må gi oss tilgivelse og forunne oss det vi ber om. Ved vår Herre ...

Præfatio - Prefasjon
Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes: I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:

Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
(Sap. 16:20) Panem de Cælo dedísti nobis, Dómine, habéntem omne delectaméntum, et omnem sapórem suavitátis. (Visd. 16. 20) Brød fra himmelen har du gitt oss, Herre, et brød så deilig i alle deler og med så liflig smak.

Postcommunione - Bønn etter kommunion
Sumptis Dómine, cæléstibus sacraméntis, ad redemptiónis ætérnæ, quæsumus, proficiámus augméntum. Per Dóminum nostrum ... Herre, vi ber deg: La oss ved mottagelsen av de himmelske sakramenter stadig vinne fram i den evige gjenløsning. Ved vår Herre ...

Gå tilbake til hovedside for tekster