SØNDAG SEXAGESIMA
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 43:23-26,2) Exsurge,
quare obdormis, Domine? exsurge, et ne repellas in finem.
Quare faciem tuam avertis, oblivisceris tribulationem
nostram? adhæsit in terra venter noster: exsurge,
Domine, adjuva nos, et libera nos. (Ps.) Deus, auribus
nostris audivimus: patres nostris annuntiaverunt nobis.
Gloria Patri. Exsurge, quare obdormis ... |
(Salme 43, 23-26) Reis deg, Herre, hvorfor
sover du? Reis deg og støt oss ikke for alltid bort. Hvorfor
vender du ditt åsyn bort, glemmer vår nød? Vårt legeme
henger ved jorden. Reis deg, Herre, kom oss til hjelp
og frels oss. (Salme 43, 2) Gud, med våre ører har vi
hørt det; våre fedre har fortalt oss om det. Ære være
... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
|
Deus, qui conspicis, quia ex nulla nostra actione confidimus:
concede propitius; ut contra adversa omnia, Doctoris
gentium protectione muniamur. Per Dominum nostrum ...
|
Gud, du som ser at vi ikke setter vår lit
til noen egen gjerning, unn oss i nåde at vi ved folkeapostelens
hjelp må vernes mot alt som kan skade oss. Ved vår Herre
... |
|
Epistel - Lesning
|
|
2 Cor. 11:19-33; 12:1-9
Fratres: Libenter suffertis insipientes: cum sitis ipsi
sapientes. Sustinetis enim si quis vos in servitutem
redigit, quis vos in servitutem redigit, si uis devorat,
si quis accipit, si quis extollitur, si quis in faciem
vos cædit. Secundum ignobiliatatem dico, quasi nos
infirmi fuermus in hac parte. In quo quis audet (in
insipientia dico) audio et ego. Hebræi sunt, et ego:
Isræli sunt, et ego: Semen Abrahæ sunt, et ego: Ministri
Christi sunt (ut minus sapiens dico) plus ego: in laboribus
plurimis, in carceribus abundantius, in plagis supra
modum, in mortibus frequenter. A Judæis quinquies quadragenas,
una minus, accepi. Ter virgis cæsus sum, semel lapidatus
sum, ter naufragium feci, nocte et die in profundo maris
fui: in itinerbus sæpe periculis fluminum, periculis
latorum, perciculis ex genere, periculis ex gentibus,
periculis in civitate, periculis in solitudine, periculis
in mari, periculis in falsis fratribus: in abore et
ærumma, in vigiliis multis, in fame et siti, in jejuniis
multis, in frigore et nuditate: præter illa quæ extrinsecus
sunt, instantia mea quotidiana,, sollicitudo omnium
Ecclesiarum. Quis infirmatur, et ego non infirmor? quis
scandalizatur, et ego non uror? Si gloriari Oportet:
quæ infirmiatis meæ sunt, gloriabor. Deus et Pater
Domini nostri Jesu Christi, qui est benedictus in sæcula,
scit quod non mentior. Damasci præpositus gentis. Aretæ
regi, custodiebatr civitatem Damascenorum, ut me comprehenderet:
et per fenestram in sporta dimissus sum per murum, et
sic effugi manus ejus. Si gloriari oporet (non expedit
quidem), veniam autem ad visions, et revelations Domini.
Scio hominem in Christo ante annos quatuordecim, sive
in corpus nescio, Desu scit, raptum hujusmodi usque
ad tertium cælum. Et scio hujusmodi hominem, sive in
corpore, sive extra corpus nescio, Deus scit: quoniam
raptus est in paradisum, et audivit arcane verba, quæ
non licet homini loqui. Pro hujusmodi gloriabor: pro
me autem Nihil gloriabor, nisi in infirmitatibus meis.
Na, et si voluero gloriari, non ero insipiens: veritatemm
enim dicam: parco autem, ne quis me existimet supra
id quod videt in me, aut aliquid audit ex me. Et ne
magnitude, revelationem extollat me, datus est mihi
simulus carnis meæ, angelus satanæ, qui me colaphizet.:Propter
quod ter Dominum rogavi, ut discedderet a me: et dixit
mihi: Sufficit tibi gratia mea: nam virtus in infirmatitate
perficitur. Libenter igituor gloriabor in infirmantatibus
meis, ut inhabiet in me virtus Christi.
|
2. Kor. 11, 19-33; 12, 1-9
Brødre, dere tåler jo godt dårer siden dere selv er
vise. Dere tåler det jo om noen gjør dere til treller,
om noen eter dere opp, om noen fengsler dere, om noen
opphøyer seg over dere, om noen slår dere i ansiktet.
Jeg sier det med skam som om vi i dette stykket hadde
vært svake. Men det som noen brisker seg med, jeg taler
i dårskap - det brisker jeg meg også med. Dere er hebreere,
det er jeg også. Dere er israelitter, jeg og. Dere er
av Abrahams ætt, jeg og. Dere er Kristi tjenere, - jeg
taler som en dåre - jeg er det enda mer: i mer strev,
oftere i fengsel, mishandlet over all måte, ofte i dødsfare.
Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett
nær. Tre ganger er jeg blitt hudflenget, en gang stenet,
tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært
i havdypet, ofte vært på reiser, i farer på elver, i
farer mellom røvere, i farer hos mitt folk, i farer
hos hedningene, i farer i byer, i farer i ørkenen, i
farer på havet, i farer mellom falske brødre, i arbeid
og sorg, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste,
i kulde og uten klær, og dertil det som kommer utenfra,
det daglige tilløp til meg, omsorgen for alle menighetene.
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem forarges
uten at det brenner i meg og? Skal jeg rose meg, så
vil jeg rose meg av det som hører til min svakhet. Gud
og vår Herre Jesu Kristi Fader som er høylovet i evighet,
vet at jeg ikke lyver. I Damaskus holdt kong Aretas'
landshøvding vakt over damaskenernes by for å gripe
meg, og gjennom en luke ble jeg firt i en kurv ned over
muren, og på den måten slapp jeg ut av hans hender.
Skal jeg rose meg? - det passer seg visselig ikke -
så vil jeg gå over til syner og Herrens åpenbaringer.
Jeg kjenner et menneske i Kristus, som for fjorten år
siden om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor
legemet, vet jeg ikke, Gud vet det - ble bortrykket
til den tredje himmel. Og jeg vet at dette menneske
- om i legemet eller utenfor legemet vet jeg ikke, Gud
vet det - ble bortrykket til Paradiset og hørte hemmelighetsfulle
ord som et menneske ikke har lov å uttale. Av slikt
vil jeg rose meg; men hos meg selv vil jeg ikke rose
meg av annet enn mine svakheter. Men om jeg ville rose
meg, var jeg ikke noen dåre, for jeg ville si sannheten;
men jeg lar det være, så ingen skal tenke høyere om
meg enn det han ser i meg, eller det han hører av meg.
Og forat jeg ikke skal hovmode meg av de høye åpenbaringer,
har jeg fått en brodd i kjødet, en Satans engel, så
den kunne gi meg neveslag. Derfor ba jeg Herren tre
ganger at den skulle vike fra meg. Og han sa til meg:
"Min nåde er nok for deg; for kraften blir fullendt
i svakhet." Derfor vil jeg gjerne rose meg av mine svakheter,
så Kristi kraft kan bo i meg.
|
|
Graduale
|
| (Ps. 82:19,14) Sciant gentes, quoniam nomen
tibi Deus: tu solus Altissimus super omnem terram. Deus
meus, pone illos ut rotam, et sicut stipulam ante faciem
venti. |
(Salme 82, 19 og 14) Folkene skal vite
at ditt navn er Gud; du alene er den høyeste over all
jorden. Min Gud, la dem dreies som hjulet, hvirvle som
agner for vinden. |
|
Tractus
|
| (Ps. 59:4,6) Commovisti, Domine, terram,
et conturbasti eam. Sana contritiones ejus, quia mota
est. Ut fugiant a facie arcus: ut liberentur electi tui. |
(Salme 59, 4 og 6) Du har skaket jorden
og fått den til å skjelve. Bøt revnene, for den står ikke
støtt. La dine utvalgte unnslippe fra buens piler og bli
frelst. |
|
Evangelium
|
|
Lk. 8:4-15
Sequentia sancti Evangelii secundum Lucam. In illo tempore:
Cum turba plurima convenirent, et de civitatibus properarent
ad Jesum, dixit per similitudinem: 'Exiit, qui seminat,
seminare, semen suum: et dum seminat, aliud cecidit
secus viam, et conculcatum, est, et volucres cæli
comederunt ilud. Et aliud cecidit supra petram: et natum
aruit, quia non habebat humorem. Et aliud cecidit inter
spinas, et simul exorate spinæ credidit in terram
bonam: et ortum fecit fructum centuplum.' Hæc
dicens, clamabar: 'Qui habet aures audiendi, audiat.'
Interrogabant autem eum discipuli ejus, quæ esset
hæc parabola. Quibus ipse dixit: 'Vobis datum
est nosse mysterium regni Dei, ceteris autem in parabolis:
ut videntes non videant, et audientes non intelligent.
Est autem hæc parabola: Semen est verbum Dei.
Qui autem secus viam hi sunt qui audiunt: deinde venit
diabolus, et tollit verbum de corde eorum, ne credentes
salvi fiant. Nam qui supra petram. qui cum audierint,
cum gaudio suscipiunt verbum: et hi radices non habent:
qui ad tempus credunt, et in tempore atentationis recedunt.
Qod autem in spinas cecidit: hi sunt, qui auderunt,
et a solicitudinibus, et divitiis, et voluptatibus vitæ
Euntes, suffocantur, et non referent fructum. Quod autem
in bonam terram: hi sunt, qui in corde bono et optimo
audientes verbum retinent, et fructum afferent in patientia.'
|
Luk. 8, 4-15.
På den tid da det hadde samlet seg mye folk, og det løp
mange fra byene til Jesus, sa han i en lignelse: "En såmann
gikk ut og sådde sin sæd, og da han sådde, falt noe langs
med veien og ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det
opp. Og noe falt på stengrunn, og da det vokste opp, visnet
det fordi det ikke hadde væte. Og noe falt mellom torner,
og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Og
noe falt i god jord, og da det vokste opp, ga det hundre
fold." Da han hadde sagt dette, ropte han: "Den som har
ører å høre med, han høre." Men hans disipler spurte ham
hva denne lignelsen skulle bety. Han sa til dem: "Dere
skal få vite hemmeligheten i Guds rike; men de andre får
det i lignelser, forat de skal se og likevel ikke se,
høre og ikke forstå. Dette er lignelsen: Sæden er Guds
ord. Det langs med veien er de som hører, men så kommer
djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, så de ikke
skal tro og bli frelst. Det på stengrunnen er de som tar
imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen
rot; de tror for en tid, men i prøvestunden faller de
fra. Men det som falt mellom torner, er de som hører,
men kveles mens de vandrer under sorger og rikdom og livets
lyst, og bærer ikke frukt. Men det i den gode jorden er
de som hører ordet med et godt og edelt hjerte og tar
vare på det, og de bærer frukt i tålmod." |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 16:5,6,7) Perfice gressus meos in
semitis tuis, ut non moveantur vestigia mea: inclina aurem
tuam, et exaudi verba mea: mirifica misericordias tuas,
qui salvos facis sperantes in te, Domine. |
(Salme 16, 5, 6-7) Led mine steg støtt
på dine veier, så min fot ikke skal snuble. Len ditt øre
til meg og hør mine ord. Vis din underfulle miskunn, du
som frelser dem som håper på deg, Herre. |
|
Secreta - Stille bønn
|
|
Oblatum tibi, Domine, sacrificium vivificet nos semper,
et muniat. Per Dominum nostrum ...
|
Herre, la den offergave som vi bærer fram
for deg, alltid gi oss liv og vern. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon for den hellige Treenighet
|
| Vere dignum et justum est, æquum et salutare,
nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte,
Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio
tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus:
non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus,
hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia
discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque
Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas,
et in majestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli
atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non
cessant clamare quotidie, una voce dicentes: |
I sannhet verdig og rett er det, riktig
og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige
Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne
Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i
én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For
det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det
tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige
Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen
av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene,
enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises
av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke
holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:
|
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Ps. 42:4) Introibo ad altare Dei, ad
Deum qui lætificat juventutem meam. |
(Salme 42, 4) Jeg vil gå fram for Guds
alter, for Gud, min ungdoms glede. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
|
Supplices te rogamus, omnipotens Deus: ut quos tuis
reficis sacramentis, tibi etiam placitis moribus dignanter
deservire concedas. Per Dominum nostrum ...
|
Vi ber deg ydmykt, allmektige Gud: unn
dem som du styrker med dine sakramenter, å tjene deg verdig
ved en ferd som tekkes deg. Ved vår Herre ... |
|