FØR FASTE
Med søndag Septuagesima begynner forberedelsestiden
til påskefesten, Den skikk å hellige tiden før Påske
med faste og bot går tilbake til de første kristne århundrer.
Men fasten begynte ikke alle steder samme dag, og ikke
alle steder fastet menigheten hver dag i uken. Det blir
da tale om 70, 60, 50 og 40 dagers faste; av det kommer
navnene Séptuagesima (70), Séxagesima (60), Quinquagesima
(50), Quadragesima (40) på de søndagene som faller i
disse fastetidene. De gamle navnene har holdt seg på
tross av at det nå overalt i Den katolske kirke er skikk
å faste bare 40 dager før Påske. Gudstjenestene bærer
botens preg alt i denne før-fastetiden. Gloria in excelsis
Deo er falt bort unntatt på fester. Etter Graduale faller
de tre Alleluja med mellomliggende vers bort, og i stedet
synges Tractus (noen salmvevers på en klagende, uttrukket
melodi). Den liturgiske farge er i denne tiden fiolett
som i advent- og fastetiden.
|
SØNDAG SEPTUAGESIMA
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 17: 5-7) Circumdederunt
me gemitus mortus, dolores inferni circumdederunt me:
et in tribulatione mea invocavi Dominum, et exaudivit
de templo sancto suo vocem meam. (Ps.) Diligam te, Domine,
fortitudo mea: Dominus firmamentum meum, et refugium meum,
et liberator meus. Gloria Patri. Circumdederunt ... |
(Salme 17, 5, 6 og 7) Dødsstønn omga meg,
helvetes kvaler omga meg; i min nød kalte jeg på Herren,
og fra sitt hellige tempel hørte han min røst. (Salme
17, 2-3) Jeg elsker deg, Herre, min styrke; Herren er
min faste støtte, min tilflukt og min frigjører. Ære være
... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
|
Preces populi Tui, quæsumus, Domine, clementer Exaudi:
ut, qui juste pro peccatis nostris affligimur, pro tui
nominis gloria misericorditer liberemur. Per Dominum
nostrum ...
|
Vi ber deg, Herre: hør nådig ditt folks
bønner, så vi som med rette tuktes for våre synder, miskunnelig
må bli utfridd for ditt navns æres skyld. Ved vår Herre
... |
|
Epistel - Lesning
|
|
I Cor. 9:24-27; 10:1-5
Fratres: Nescitis quod ii qui in stadio currunt, omnes
quidem currunt, sed unus accipit bravium? Sic currite,
ut comprehendatis. Omnis autem qui in agone contendit,
ab omnibut se abstinet: et illi quidem ut corruptibilem
coronam accipiant: nos autem incorruptam. Ego igitur
sic curro, non quasi in incertum: sic pugno, non quasi
ærem verberans: sed castigo corpus meum, et in servitutem
redigo: ne forte cum allis prædicaverim, ipse reprobus
efficar. Nolo enim vos ignorare, fratres, quoniam patres
nostri omnes sub nube fuerunt, et omnes mare transierunt,
et omnes in Moyse baptisati sunt in nube, et in mari:
et omnes eamdem escam spiritalem manducaverunt, et omnes
eumdem potum spiritalem biberunt: (bibebant autem de
spiritali, consequente eos, petra: petra autem erat
Christus): sed non in pluribus eorum beneplacitum est
Deo.
|
1. Kor. 9, 24-27; 10, 1-5
Brødre, vet dere ikke at de som løper på veddeløpsbanen,
de løper nok alle, men bare én vinner prisen? Løp slik
at dere kan vinne den. Men alle som er med i kappestrid,
er avholdende i alt, de for at de skal få en forgjengelig
krans, men vi en uforgjengelig. Jeg løper derfor på
samme måte, ikke som på det uvisse, jeg strir på samme
måte, ikke som en som slår i luften; men jeg tukter
mitt legeme og holder det i trelldom, så jeg ikke selv
skal bli støtt bort etter at jeg har preket for andre.
Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om
at våre fedre alle sto under skyens vern og gikk gjennom
havet alle sammen, og de ble alle under Moses døpt i
skyen og i havet, og de spiste alle den samme åndelige
mat og i drakk alle den samme åndelige drikk; for de
drakk av det åndelige berg som i fulgte dem; men berget
var Kristus. Men de fleste av dem tektes likevel ikke
Gud.
|
|
Graduale
|
| (Ps. 9:10,11,19,20) Adjutor in opportunitatibus,
in tribulatione: sperent in te, quo noverunt te: quoniam
non derelinquis quærentes te, Domine. Quoniam non
in finem oblivio erit pauperis: patientia pauperum non
peribit in æternum: exsurge, Domine, non prævaleat
homo. |
(Salme 9, 10-11 og 19-20) Du er i rette
tid en hjelper i nøden; den som kjenner deg, håper på
deg. For du forlater ikke dem som søker deg. For den fattige
skal ikke glemmes for all tid, de fattiges tålmod ikke
være tapt i evighet. Reis deg, Herre, la ikke mennesket
få overtaket. |
|
Tractus
|
| Ps. 129:1-4 De profundis clamavi ad te,
Domine: Domine, exaudi vocem meam. Fiant aures tuæ intendentes
in orationem servi tui. Si iniquitates observaveris, Domine:
Domine, quis sustinebit? Quia apud te propitiatio est,
et propter legem uam sustinui te, Domine. |
(Salme 129. 1-4) Fra dypet roper jeg til
deg, Herre; Herre, hør min røst. La dine ører merke din
tjeners bønn. Dersom du, Herre, ville akte på våre misgjerninger,
Herre, hvem kunne da bestå? Men hos deg er forlatelse,
og for din lovs skyld venter jeg på deg, Herre. |
|
Evangelium
|
|
Mt. 20:1-16
In illo tempore: Dixit Jesus discipulis suis parabolam
hanc: 'Simile est regnum cælorum homini patrifamilias,
qui exit primo mane conducere operarios in vineam suam.
Conventione autem facta cum operariis ex denario diurno,
misit eos in vineam suam. Et egressus circa human tertiam,
vidit alios stantes in foro otiosos, et dixit illis:
Ite et vos in vineam meam, et quod justum fuerit, dabo
vobis. Illi autem abierunt. Iterum autem exit circa
sextam et nonam horam: et fecit similiter. Circa undecimam
vero exit, et invenit alios stantes, et dicit illis:
Quid hic statis tota die otiose? Dicunt ei: Quia nemo
nos conduxit. Dicit illus: Ite et vos in vineam meam.
Cum sero autem factum esset, dicit dominus vinea procuratori
suo: Voca operarios, et redde illis mercedem, incipens
a novissimis usque ad primos. Cum venissent ergo qui
circa undeciman horam venerant, acceperunt singulos
denarios. Venientes autem et primi, arbitrate sunt quod
plus essent accepturi: acceperunt autem et ipsi singulos
denarios. Et accipientes murmurabant adversus patremfamilias,
dicentes: Hi novissimi una hora feccerunt, et pares
illos nobis fecisti, qui portavimus pondus diei, et
æstus. At ille respondens uni eorum, dixit: Amice,
non facio tibi injuriam: nonne ex denario convenisti
mecum? Tolle quod tuum est, et vade: volo autem et huic
novissimo dare sicut et tibi. Aut non licet mihi, quod
volo, facere? an oculus tuus nequam est, quia ego bonus
sum? Sic erunt novissimi primi, et primi novissimi.
Multi enim sunt vocati, pauci vero electi.'
|
Matt. 20, 1-16.
På den tid sa Jesus denne lignelse til sine disipler:
"Himmelriket ligner en husbond som gikk ut tidlig om morgenen
for å leie arbeidere til sin vingård, og da han var blitt
enig med arbeiderne om en denar om dagen, sendte han dem
bort til sin vingård. Og da han gikk ut ved den tredje
time, så han andre stå ledige på torget, og han sa til
dem: "Gå dere også bort i min vingård, og jeg skal gi
dere hva rett er." Og de gikk dit bort. Men han gikk atter
ut ved den sjette og niende time og gjorde likedan, Og
ved den ellevte time gikk han ut og fant andre stående
der og sa til dem: "Hvorfor står dere her ledige hele
dagen?" De sa til ham: "Fordi ingen har leid oss." Han
sa til dem: "Gå dere også bort i min vingård." Men da
det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter:
"Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen; begynn med de
siste og gå videre til de første." Da de som var leid
ved den ellevte timen kom, fikk de altså en denar hver.
Men da så de første kom, trodde de at de skulle få mer;
men de fikk også en denar hver. Og da de fikk den, knurret
de mot husbonden og sa: "Disse siste har bare arbeidet
en time, og du har satt .dem likt med oss som har båret
dagens byrde og hete." Men han svarte en av dem og sa:
"Venn, jeg gjør deg ikke urett; er du ikke blitt enig
med meg om en denar? Ta hva ditt er, og gå! Men jeg vil
gi den siste like mye som deg. Eller har jeg ikke lov
å gjøre hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg
er god?" Slik skal de siste bli de første, og de første
de siste; for mange er kalt, men få er utvalgt. |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 91:2) Bonum est confiteri Domino,
et psallere nomini tuo, Altissime. |
(Salme 91, 2) Det er godt å prise Herren
og lovsynge ditt navn, du Høyeste. |
|
Secreta - Stille bønn
|
|
Muneribus nostris, quæsumus, Domine, precibusque susceptis:
et cælestibus nos munda mysteriis, et clementer Exaudi.
Per Dominum nostrum ...
|
Herre, vi ber deg: ta imot våre gaver og
bønner, og rens oss ved de himmelske mysterier og bønnhør
oss nådig. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon for den hellige Treenighet
|
| Vere dignum et justum est, æquum et salutare,
nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte,
Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio
tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus:
non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus,
hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia
discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque
Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas,
et in majestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli
atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non
cessant clamare quotidie, una voce dicentes: |
I sannhet verdig og rett er det, riktig
og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige
Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne
Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i
én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For
det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det
tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige
Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen
av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene,
enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises
av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke
holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:
|
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Ps. 30:17-18) Illumina faciem tuam super
servum tuum, et salvum me fac in tua misericordia: Domine,
non confundar, quoniam invocavi te. |
(Salme 30, 17-18) La ditt åsyn lyse over
din tjener, og frels meg i din miskunn. Herre, la meg
ikke bli til skamme, for jeg har påkalt deg. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
|
Fideles tui, Deus, per tua dona firmentur: ut eadem
et percipiendo reuirant, et quærendo sine fine percipient.
Per Dominum nostrum ...
|
Gud, la dine troende styrkes ved dine gaver,
så de må trå etter dem på nytt når de mottar dem, og ikke
høre opp å motta dem når de lengter etter dem. Ved vår
Herre ... |
|