PINSETIDEN
Pinsefesten var i Det gamle testament
en takkefest for høsten, men også en minnefest
for lovgivningen på Sinai. Den kristne Pinsefest
er en fest for den nye pakts lovgivning ved den Hellige
Ånds virke i våre sjeler. Fra himmelen kom
han inn i salen hvor apostlene og Maria var sammen i
bønn, og skrev Kristi lov, nådens og kjærlighetens
lov, inn i hjertene til hver enkelt. Fulle av denne
lovs lys og kraft skulle de gå ut og forkynne
den for hedningene. - Pinsen er vigslingen og grunnlegningsdagen
for Kirken, hvor den Hellige Ånd, Sannhetsånden,
er sjelen til tidenes ende. Men med den første
menighet som etter Peters tale lot seg døpe,
ble dagen også en innhøstningsdag. - Og
som den Hellige Ånd på Pinsefesten steg
ned til apostlene, så kommer han til hver av oss
i fermingens sakrament.
Ordet pinse kommer av det greske pentecosté,
d.e. den femtiende dag, nemlig etter Påske.
I Pinseuken kan det ikke feires noen helgenfest, og
en helgen kan ikke engang minnes i messen. Liturgisk
hører Pinseuken med til Påsketiden. Den
liturgiske farge er rød.
Søndag etter Pinse feires den hellige Treenighetsfest,
torsdag etter den Kristi Legemsfest og fredag i uken
etterpå Jesu Hjertefesten. Resten av kirkeåret,
søndagene etter Pinse, slutter seg til Pinsetiden;
tallet av disse søndager skifter fra 23 til 28.
På de søndagene er den liturgiske fargen
grønn.
|
PINSEDAG
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
(Sap. 1:7) Spiritus Domini
replevit orbem terrarum, alleluia: et hoc quod continet
omnia, scientiam habet vocis, alleluia, alleluia, alleluia.
- Exsurget Deus, et dissipentur inimici ejus: et fugiant,
qui oderunt eum, a facie ejus. V.: Gloria Patri . . .
-- Spiritus Domini replevit orbem . . . |
(Visd. 1, 7) Herrens Ånd har fylt jordens
krets, alleluja, og han som holder alt sammen, kjenner
hvert språk, alleluja, alleluja. (Salme 67, 2) Gud
reise seg, og hans fiender skal spredes, og de som hater
ham, skal rømme for hans åsyn. Ære være ... |
Oratio - Kollektbønn
|
Deus, qui hodierna die corda fidelium Sancti Spiritus
illustratione docuisti; da nobis in eodem Spiritu recta
sapere, et de ejus semper consolatione gaudere. Per
Dominum nostrum Iesum Christum, Filium tuum, qui tecum
vivit et regnat in unitate ejusdem Spiritus Sancti Deus,
per omnia sæcula sæculorum.
|
Gud, du som i dag har undervist de troendes
hjerter ved den Hellige Ånds opplysning, gi oss i den
samme Ånd å forstå det som er rett, og alltid glede oss
ved hans trøst. Ved vår Herre . . . i den Hellige Ånds
enhet ... |
Epistel - Lesning
|
Act. 2, 1-11
Cum complerentur dies Pentecostes, erant omnes discipuli
pariter ineodem loco: et factus est repente de cælo
sonus, tamquam advenientis spiritus vehementis, et replevit
totam domum ubi erant sedentes. Et apparuerunt illis
dispertitiæ linguæ tamquam ignis, seditque
supra singulos eorum: et repleti sunt omnes Spiritu
sancto, et cæperunt loqui variis linguis, prout
Spiritus Sanctus dabat eloqui illis. Erant autem in
Jerusalem habitantes Judæi, viri religiosi ex
omni natione, quæ sub cælo est. Facta autem
hac voce, convenit multitudo, et mente et mente confusa
est, quoniam audiebat unusquisque lingua sua illos loquentes.
Stupebant autem omnes, et mirabantur, dicentes: Nonne
ecce omnes isti,l qui loquuntur, Galilæi sunt?
Et quomodo nos audivimus unusquisque linguam nostram,
in qua nati sumus? Parthi, et Medi, et Aelamitæ,
et qui habitant Mesopotamiam, Judæam, et Cappadociam,
Pontum, et Asiam, Phrygiam, et Pamphyliam, Aegyptum,
et partes Libyæ, quæ est circa Cyrenen,
et advenæ Romani, Judæi quoque, et Proselyti,
Cretes, et Arabes: audivimus eos loquentes nostris linguis
magnalia Dei.
|
Ap. gj. 2, 1 -11
Da Pinsefest ens dag var kommet, var de alle samlet
på samme sted. Da kom det brått en lyd fra himmelen
som av et veldig vær som stormet fram og fylte hele
huset som de satt i. Og det viste seg for dem tunger
som av ild, og de skilte seg og satte seg på hver av
dem. Og de ble alle fylt med den Hellige Ånd, og tok
til å tale i andre tungemål, ettersom Ånden ga dem å
tale. Nå bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn
av alle folkeslag som er under himmelen. Da de hørte
denne lyden, kom mengden sammen og kom i villrede; for
hver især hørte dem tale i sitt tungemål. Og de ble
alle forferdet, undret seg og sa: "Er ikke alle de som
taler, menn fra Galilea? Hvorledes kan det da gå til
at vi alle sammen hører det mål som vi er født i? Partere
og meder og elamitter og de som bor i Mesopotamia, Judea,
Kappadokia, Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt
og Libyalandet ved Kyrene og de som er kommet fra Roma,
jøder og proselytter, kretere og arabere, vi hører dem
tale om Guds store gjerninger i våre egne tungemål."
|
Graduale
|
(Ps. 103. 30) Alleluia, alleluia. V.: Emitte
Spiritum tuum, et creabuntur, et renovabis faciem terræ.
Alleluia. (Hic genuflectitur.)
V.: Veni Sancte Spiritus, reple tuorum corda fidelium:
et tui amoris in eis ignem accende. |
Alleluja, alleluja. (Salme 103, 30) Send
ut din Ånd, og alt skal bli omskapt, og du fornyer jordens
åsyn. Alleluja. (Her kneles.)
Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i
dem din kjærlighets ild. |
Sequens - Sekvens
|
Veni, Sancte Spiritus, Et emitte cælitus,
Lucis tuæ radium.
Veni pater pauperum, Veni dator munerum, Veni lumen
cordium.
Consolator optime. Dulcis hospes animæ, Dulce
refrigerium.
In labore requies, In æstu temeries, In fletu
solatium.
O lux beatissima, Reple cordis intima, Tuorum fidelium.
Sine tuo numine, Nihil est in homine, Nihil est innoxium.
Lava quod est sordidum, Riga quod est aridum, Sana
quod est saucium.
Flecte quod est rigidum, Fove quod est frigidum, Rege
quod est devium.
Da tuis fidelibus, In te confitentibus, Sacrum septenarium.
Da virtutis meritum, Da salutis exitum, Da perenne
gaudium. Amen. Alleluia.
|
Kom, du Hellig Ånd, og send ned til
oss fra himmelen en stråle av ditt eget lys.
Kom, du far for fattigfolk, kom som gavmildhetens tolk,
kom, du lys for hjertene.
Trøster, du som trøster best, kom, du
milde sjelegjest, milde svaling for vår sjel.
Hvile du i arbeid gir, kjøling sval når
heten svir, trøst på sorgens tåredag.
O, du lys fra salighet, sendt fra himmelen hit ned,
fyll hvert hjerte som har tro.
Uten nådens bud fra deg: ingen hjelp på
livets vei, ingen sjel er uskyldsren.
Tvett bort urenhetens spor, lesk som dugg den tørre
jord, leg hvert sår som salve mild.
Bøy du det som hardt er blitt, tin opp det som
frøs så tidt, led hver. den som gikk seg
vill.
Dine syvfold gavers skatt, gi ditt folk som trygt her
satt til din gavmildhet sin lit.
Gi oss kraft som gagne kan frelsens ferd mot livets
land; I evig glede gi oss da. Amen. Alleluja.
|
Evangelium
|
Jn. 14, 23-31
In illo témpore: Dixit Jesus discipulis suis: Si quis
diligit me, sermonem meum sevabit, et Pater meus diliget
eum, et ad eum veniemus et mansionem apud eum faciemus;
qui non diligit me, sermones meos non servat. Et sermonem
quem audistis non est meus, sed ejus, qui misit me,
Patris, Hæc locutus sum vobis, apud vos manens.
Paraclitus autem Spiritus Sanctus, quem mittet Pater
in nomine meo, ille vos docebit omnia quæcumque
dixero vobis. Pacem relinquo vobis. Pacem relinquo vobis,
pacem meam do vobis; non quomodo mundus dat, ego do
vobis. Non turbetur cor vestrum, neque formidet. Audistis
quia ego dixi vobis: Vado, et venio ad vos. Si diligeretis
me, gauderetis me, gauderetis utique quia vado ad Patrem,
quia Pater major me est. Et nunc dixi vobis priusquam
fiat: ut cum factum fuerit, credatis. Jam non multa
loquar vobiscum. Venit enim princeps mundi hujus, et
in me non habet quidquam. Sed ut cognoscat mundus quia
diligo Patrem, et sicut mandatum dedit mihi Pater, sic
facio. Credo.
|
Joh. 14, 23-31
På den tid sa Jesus til sine disipler: "Om noen elsker
meg, skal han holde mitt ord, og min Fader skal elske
ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den
som ikke elsker meg, holder ikke mine ord, og det ord
som dere har hørt, er ikke mitt, men Faderens, som har
sendt meg. Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er
hos dere; men Talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen
skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne
dere om alt det jeg har sagt dere. Fred etterlater jeg
dere, min fred gir jeg dere, ikke som verden gir, gir
jeg dere. La ikke deres hjerte uroes eller reddes. Dere
hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort og kommer til dere.
Dersom dere elsker meg, vil dere glede dere over at jeg
går til Faderen, for Faderen er større enn jeg. Og nå
har jeg sagt dere det før det hender, så dere kan tro
når det har hendt. Heretter skal jeg ikke tale mye til
dere; for denne verdens fyrste kommer, og han har ingenting
i meg; men verden skal innse at jeg elsker Faderen og
gjør som Faderen, har befalt meg." |
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
(Ps. 67. 29, 30) Confirma hoc, Deus, quod
operatus es in nobis: a templo tuo, quod est in Jerusalem,
tibi offerent reges munera, alleluia. |
(Salme 67, 29-30) Styrk det, Gud, som du
har virket i oss, fra ditt tempel som er i Jerusalem.
Til deg skal konger bære fram gaver, alleluja. |
Secreta - Stille bønn
|
Munera, quæsumus, Domine, oblata sanctifica:
et corda nostra Sancti Spiritus ilustratione emunda.
Per Dominum ... in unitate ejusdem Spiritus Sancti ...
|
Herre, vi ber deg: Helliggjør
de gaver vi har båret fram til deg, og rens våre hjerter
ved den Hellige Ånds opplysning. Ved vår Herre . . . i
den Hellige Ånds enhet ... |
Præfatio - Prefasjon - Pinseprefasjon
|
Vere dignum et justum est, æquum
et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere:
Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus: per
Christum Dominum nostrum. Qui ascendens super omnes cælos
sedensque ad dexteram tuam, promissum Spiritum Sanctum
(hodierna die) in filios adoptionis effudit. Quapropter
profusis gaudiis, totus in orbe terrarum mundus exsultat.
Sed et supernæ Virtutes, atque andelicæ Potestates,
hymnum gloriæ tuæ concinunt, sine fine dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig
og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg, hellige
Herre, allmektige Fader, evige Gud, ved Kristus, vår Herre;
han som er steget opp over alle himler og sitter ved Faderens
høyre, og (på denne dag) har utsendt den Hellige Ånd som
han hadde lovet de utvalgte barn. Over det jubler alle
mennesker på hele jorden i overstrømmende glede. Men også
himmelkreftene og englemaktene synger sammen til din herlighets
pris, idet de uten stans istemmer: |
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
(Acts 2. 2, 4) Factus est repente de cælo
sonus, tamquam advenientis spiritus vehementis, ubi erant
sedentes, alleluia: et repleti sunt omnes Spiritu Sancto,
loquentes magnalia Dei, alleluia, alleluia. |
(Ap. gj. 2, 2 og 4) Det kom brått en lyd
fra himmelen som av et veldig stormvær, der de satt, alleluja,
alleluja, og de ble alle fylt med den Hellige Ånd og talte
om Guds store gjerninger, alleluja, alleluja. |
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
Sancti Spiritus, Domine, corda nostra mundet infusio:
et sui roris intima aspersione fæcundet. Per Dominum
nostrum Jesum Christum... in unitate ejusdem Spiritus
Sancti ...
|
Herre, la den Hellige Ånd strømme inn i
våre hjerter og rense dem. Han signe dem med sin dugg
i deres innerste og gjøre dem fruktbare. Ved vår Herre
. . . den Hellige Ånds enhet ... |
|