PASJONSTIDEN
De to siste ukene i fastetiden, Pasjonsuken og Den stille
uke, kalles PASJONSTIDEN etter det latinske ord passio, lidelse.
Kirken går inn i sorgen over den lidelse og død som venter
Herren. Med søndag Septuagesima ble gledesangen Gloria in
excelsis og jubelropet Alleluja borte fra Kirkens liturgi,
og nå viker den lille doxologi (Gloria Patri - ære være Faderen)
som ellers legges til salmen i inugangsverset og etter håndtvettingen.
Også salmen Judica i trinbønnen faller bort. Bare på de fester
som feires i pasjonsuken, leses Gloria Patri og Judica. -
Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler
med fiolette slør, korsene fra og med 1. Pasjonssøndag inntil
korshyldingen på Langfredag, bildene inntil Gloria i messen
Påskeaften.
PASJONSSØNDAG
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 42. 1, 2) Judica me,
Deus, et discerne causam meam de gente non sancta: ab
homine iniquo et doloso eripe me: quia tu es Deus meus,
et fortituto mea. -- Emitte lucem tuam, et veritatem tuam:
ipsa me deduxerunt, et adduxerunt in montem sanctum tuum,
et in tabernacula tua. -- Judica me, Deus . . . |
(Salme 42, 1-2) Døm meg, Gud, og før min
sak mot det vanhellige folk; frels meg fra urettferdige
og svikefulle mennesker; for du, Gud, er min styrke. (Salme
42,3) Send ut ditt lys og din sannhet, så de kan følge
meg og føre meg til ditt hellige berg og til dine boliger.
Døm meg, osv. …. |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Quæsumus, omnípotens Deus,
famíliam tuam propítius réspice: † ut, te largiénte, regátur
in córpore; et, te servánte, custodiátur in mente. Per
Dominum nostrum ... |
Vi ber deg, allmektige Gud: se nådig ned
til din familie, så at den legemlig bæres oppe ved din
gavmildhet og sjelelig skjermes i din varetekt. Ved vår
Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
|
Hebr. 9. 11-15
Fratres: Christus assístens póntifex futurórum bonórum,
per ámplius et perféctius tabernáculum non manufáctum,
id est, non hujus creatiónis: neque per sánguinem hircórum
aut vitulórum, sed per próprium sánguinem introívit
semel in Sancta, ætérna redemptióne invénta. Si enim
sanguis hircórum, et taurórum, et cinis vítulæ aspérsus,
inquinátos sanctíficat ad emundatiónem carnis: quanto
magis sanguis Christi, qui per Spíritum Sanctum semetípsum
óbtulit immaculátum Deo, emundábit consciéntiam nostram
ab opéribus mórtuis, ad serviéndum Deo vivénti? Et ídeo
novi testaménti mediátor est: ut morte intercedénte,
in redemptiónem eárum prævaricatiónum, quæ erant sub
prióri testaménto, repromissiónem accípiant, qui vocáti
sunt ætérnæ hæreditátis: in Christo Jesu Dómino nostro.
|
Hebr. 9, 11-15
Brødre, da Kristus kom som høyesteprest for de kommende
goder, gikk han gjennom et større og fullkomnere tabernakel,
som ikke er gjort med menneskehender, det er: som ikke
er av denne skapning; og ikke med blod av bukker og
kalver, men med sitt eget blod gikk han en gang for
alle inn i helligdommen da han hadde vunnet en evig
forløsning. For dersom blodet av bukker og okser og
aske av en ku ved bestenkning helliger de urene til
legemlig renhet, hvor meget mer må da ikke Kristi blod
- blodet fra ham som ved Den hellige ånd bar seg selv
fram som et usmittet offer for Gud - rense vår samvittighet
fra døde gjerninger for at vi kan tjene den levende
Gud. Derfor er han den nye pakts formidler. Så skal
da de som er kalt ved den død som ga forløsning fra
de synder som ble gjort under den første pakt, oppnå
den evige arvedel, lovet ved Kristus Jesus, vår Herre.
|
|
Graduale
|
| (Ps. 142. 9, 10) Eripe me, Domine, de inimicis
meis: doce me facere voluntatem tuam. -- Liberator meus,
Domine, de gentibus iracundis: ab insurgentibus in me
exaltabis me: a viro iniquo eripies me. |
(Salme 142, 9 og 10) Herre, frels meg fra
mine fiender og lær meg å gjøre din vilje. (Salme 17,
48-49) Herre, du er min frigjører fra hatefulle mennesker;
du vil løfte meg opp over dem som reiser seg mot meg,
fri meg ut fra den urettferdiges vold. |
|
Tractus - Traktus
|
| (Ps. 128. 1, 4) Sæpe expugnaverunt
me a juventute mea. V.: Dicat nunc Israel: sæpe
expugnaverunt me a juventute mea. V.: Etenim non potuerunt
mihi: supra dorsum meum fabricaverunt peccatores. V.:
Prolongaverunt iniquitates suas: Dominus justus concidit
cervices peccatorum. |
(Salme 128, 1-4) Ofte har de trengt på
meg fra min ungdom av. / Israel si nå: Ofte har de trengt
på meg fra min ungdom av. / Men de har ikke fått bukt
med meg, selv om synderne smidde på min rygg. / Lenge
drev de sin ondskap. Herren, den rettferdige, brøt syndernes
nakke. |
|
Evangelium
|
|
Joh. 8. 46-59
In illo témpore: Dicébat Jesus turbis Judæórum: "Quis
ex vobis árguet me de peccáto? Si veritátem dico vobis,
quare non créditis mihi? Qui ex Deo est, verba Dei audit.
Proptérea vos non audítis, quia ex Deo non estis." Respondérunt
ergo Judæi, et dixérunt ei: Nonne bene dícimus nos,
quia Samaritánus es tu, et dæmónium habes? Respóndit
Jesus: "Ego dæmónium non hábeo: sed honorífico Patrem
meum, et vos inhonorástis me. Ego autem non quæro glóriam
meam: est qui quærat, et júdicet. Amen, amen dico vobis:
si quis sermónem meum serváverit, mortem non vidébit
in ætérnum." Dixérunt ergo Judæi: Nunc cognóvimus quia
dæmónium habes. Abraham mórtuus est, et prophétæ: et
tu dicis: Si quis sermónem meum serváverit, non gustábit
mortem in ætérnum. Numquid tu major es patre nostro
Abraham, qui mórtuus est? et prophétæ mórtui sunt. Quem
teípsum facis? Respóndit Jesus: "Si ego glorífico meípsum,
glória mea nihil est: est Pater meus, qui gloríficat
me, quem vos dícitis quia Deus vester est, et non cognovístis
eum: ego autem novi eum: et si díxero quia non scio
eum, ero símilis vobis, mendax. Sed scio eum, et sermónem
ejus servo. Abraham pater vester exsultávit ut vidéret
diem meum: vidit, et gavísus est."Dixérunt ergo Judæi
ad eum: Quinquagínta annos nondum habes, et Abraham
vidísti? Dixit eis Jesus: "Amen, amen dico vobis, ántequam
Abraham fíeret, ego sum."Tulérunt ergo lápides, ut jácerent
in eum: Jesus autem abscóndit se, et exívit de templo.
|
Joh. 8, 46-59
På den tid sa Jesus til jødeflokken: "Hvem av dere kan
overbevise meg om noen synd? Men sier jeg dere sannheten,
hvorfor tror dere meg ikke? Den som er av Gud, hører Guds
ord. Derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Gud."
Da svarte jødene og sa til ham: "Sier vi ikke med rette
at du er en samaritan og har en djevel?" Jesus svarte:
"Jeg har ingen djevel; men jeg ærer min Fader, og dere
vanærer meg. Men jeg søker ikke min ære; det er en som
søker den og dømmer. Sannelig, sannelig sier jeg dere:
Om noen holder mitt ord, han skal i all evighet ikke se
døden." Da sa jødene: "Nå vet vi at du har en djevel.
Abraham og profetene er døde, og du sier: Om noen holder
mitt ord, han skal i all evighet ikke se døden. Du er
vel ikke større enn vår far Abraham, som er død? Profetene
er også døde; hvem gjør du deg selv til?" Jesus svarte:
"Ærer jeg meg selv, da er min ære ingenting; det er min
Fader som ærer meg, han som dere sier er deres Gud, og
dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham, og dersom
jeg sa at jeg ikke kjenner ham, var jeg en løgner som
dere; men jeg kjenner ham og holder hans ord. Abraham,
deres far, gledet seg til å få se min dag; han så den
og var glad." Da sa jødene til ham: "Du er ennå ikke femti
år og har sett Abraham?" Jesus sa til dem: "Sannelig,
sannelig sier jeg dere: før Abraham ble til, er jeg."
Da tok de stener opp og ville kaste på ham. Men Jesus
skjulte seg og gikk ut av templet. |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 118. 17, 107) Confitebor tibi, Domine,
in toto corde meo: retribue servo tuo: vivam, et custodiam
sermones tuos: vivifica me secundum verbum tuum, Domine.
|
(Salme 118, 17 og 107) Herre, av hele mitt
hjerte vil jeg prise deg. Gjør vel mot din tjener, og
jeg skal leve og holde dine ord. Herre, gjør meg levende
etter ditt ord. |
|
Secreta - Stille bønn
|
|
Hæc múnera, quæsumus, Dómine, et víncula nostræ pravitátis
absólvant, et tuæ nobis misericórdiæ dona concílient.
Per Dominum nostrum ...
|
Herre, vi ber deg: la disse gaver løse
vår ondskaps lenker og vinne din miskunns gaver til oss.
Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon (Kors-prefasjonen)
|
| Vere dignum et justum est, æquum
et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere:
Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui
salutem humani generis in ligno crucis constituisti: ut,
unde mors oriebatur, inde vita resurgeret: et qui in ligno
vincebat, in ligno quoque vinceretur, per Christum Dominum
nostrum. Per quem majestatem tuam laudant Angeli, adorant
Dominationes, tremunt Potestates. Cæli, cælorumque
Virtutes, ac beata Seraphim, socia exsultatione concelebrant.
Cum quibus et nostras voces, ut admitti jubeas, deprecamur,
supplici confessione dicentes: |
I sannhet verdig og rett er det, riktig
og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg, hellige
Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som grunnla menneske-ættens
frelse på korsets tre, for at livet skulle gjenoppstå
fra det døden utgikk fra, og at han (djevelen), som seiret
ved treet, også måtte overvinnes ved treet gjennom Kristus,
vår Herre. Ved hvem englene lover din majestet, herredømmene
tilber den, maktene skjelver for den, himlene og himmelkreftene
og de salige serafer sammen forherliger den i jubel. Med
dem ber vi deg byde også våre røster å forenes, idet vi
med ydmyk bekjennelse istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (I Cor. 11, 24, 25) Hoc corpus, quod pro
vobis tradetur: hic calix novi Testamenti est in meo sanguine,
dicit Dominus: hoc facite, quotiescumque sumitis, in meam
commemorationem. |
(1. Kor. 11, 24 og 25) Dette er mitt legeme
som skal gis for dere. Denne kalk er den nye pakt i mitt
blod, sier Herren. Gjør dette så ofte som dere nyter det,
til minne om meg. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
|
Adésto nobis Dómine Deus noster: et quos tuis mystériis
recreásti, perpétuis defénde subsídiis. Per Dominum
nostrum ...
|
Vær hos oss, Herre, vår Gud, og forsvar
med din stadige hjelp alle dem som du har styrket med
dine mysterier. Ved vår Herre ... |
|