PALMESØNDAG
MESSEN - før messen kan det være
palmevigsel og -prosesjon
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| Ps. 21:20,22,2 Dómine, ne longe
fácias auxílium tuum a me: ad defensiónem meam áspice:
líbera me de ore leónis, et a córnibus unicórnium humilitátem
meam. - Deus, Deus meus, réspice in me: quare me dereliquísti?
longe a salúte mea verba delictórum meórum. Dómine, ne
longe fácias ... |
Herre, hold ikke din hjelp borte fra meg;
se nådig til mitt forsvar. Frels meg fra løvens gap og
min ringhet fra enhorningens horn. Gud, min Gud, se til
meg i nåde. Hvorfor har du forlatt meg? Mine synders rop
er langt borte fra frelsen. Herre, hold, … |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Omnípotens sempitérne Deus,
qui humáno géneri, ad imitándum humilitátis exémplum,
Salvatórem nostrum carnem súmere et crucem subíre fecísti:
concéde propítius; ut et patiéntiæ ipsíus habére documénta
et resurrectiónis consórtia mereámur. Per eúndem Dóminum
nostrum ... |
Allmektige, evige Gud, som har latt vår
Frelser ta på seg kjød og som et ydmykhetens forbilde
lide korsdøden for menneskeslekten, unn oss nådig at vi
må bli verdige til å ta lære av hans tålmod og få del
i hans oppstandelse. Ved ham, vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
|
Phil. 2:5-11
Fratres : Hoc enim sentíte in vobis, quod et in Christo
Jesu: qui, cum in forma Dei esset non rapínam arbitrátus
est esse se æquálem Deo: sed semetípsum exinanívit,
formam servi accípiens, in similitúdinem hóminum factus,
et hábitu invéntus ut homo. Humiliávit semetípsum, factus
obédiens usque ad mortem, mortem autem crucis. Propter
quod et Deus exaltávit illum, et donávit illi nomen,
quod est super omne nomen: (hic genuflectitur) ut in
nómine Jesu omne genu flectátur cæléstium, terréstrium,
et infernórum: et omnis lingua confiteátur, quia Dóminus
Jesus Christus in glória est Dei Patris.
|
Filip. 2, 5-11.
Brødre, la det samme sinnelag være i dere som var i
Kristus Jesus. For da Iran var i Guds skikkelse, holdt
han det ikke for ran å være lik Gud; og likevel fornedret
han seg selv, da han tok på seg en tjeners skikkelse,
ble lik mennesker og i det ytre så ut som et menneske.
Han ydmykte seg og ble lydig til døden, ja til døden
på korset. Derfor har også Gud opphøyet ham og gitt
ham et navn som er over alle navn, så i Jesu navn skal
alle kne bøye seg (her kneler alle), deres som er i
himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal
sanne at Herren Jesus Kristus er i herligheten hos Gud
Fader.
|
|
Graduale
|
Ps. 72:24,1-3
Tenuísti manum déxteram meam : et in voluntáte tua deduxísti
me : et cum glória assumpsísti me. Quam bonus Israël Deus
rectis corde! mei autem pæne moti sunt pedes, pæne effúsi
sunt gressus mei : quia zelávi in peccatóribus, pacem
peccatórum videns. |
Salme 72, 24 og 1-3
Du holder meg i høyre hånd og leder meg etter din vilje
og tar meg opp med ære. Hvor god Gud er mot Israel, mot
dem som er rettvise av hjertet! Men mine føtter hadde
nær mistet festet, mine steg hadde nær glidd ut, fordi
avind tok meg da jeg så synderne i fred. |
|
Tractus - Traktus
|
Ps. 21:2-9,18,19,22,24,32
Deus, Deus meus, réspice in me: quare me dereliquísti?
Longe a salúte mea verba delictórum meórum. Deus meus,
clamábo per diem, nec exáudies: in nocte, et non ad insipiéntiam
mihi. Tu autem in sancto hábitas laus Israel. In te speravérunt
patres nostri: speravérunt et liberásti eos. Ad te clamavérunt,
et salvi facti sunt: in te speravérunt et non sunt confúsi.
Ego autem sum vermis, et non homo: oppróbrium hóminum,
et abjéctio plebis. Omnes, qui vidébant me, aspernabántur
me: locúti sunt lábiis et movérunt caput. Sperávit in
Dómino, erípiat eum: salvum fáciat eum, quóniam vult eum.
Ipsi vero consideravérunt, et conspexérunt me: divisérunt
sibi vestiménta mea, et super vestem meam misérunt sortem.
Líbera me de ore leónis: et a córnibus unicórnium humilitátem
meam. Qui timétis Dóminum, laudáte eum: univérsum semen
Jacob, magnificáte eum. Annuntiábitur Dómino generátio
ventúra: et anuntiábunt cæli justítiam ejus. Pópulo, qui
nascétur, quem fecit Dóminus. |
Salme 21, 2-9, 18, 19, 22, 24, og 32
Gud, min Gud, se til meg i nåde. Hvorfor har du forlatt
meg? Mine synders rop er langt borte fra frelsen. / Min
Gud, dagen lang roper jeg til deg, men du bønnhører meg
ikke, - også om natten og ikke i uforstand. / Men du bor
i helligdommen, Israels lovprisning. / På deg har våre
fedre håpet; de har håpet på deg, og du har fridd dem
ut. / Til deg har de ropt, og de er blitt frelst; på deg
har de håpet, og de er ikke blitt til skamme. / Men jeg
er en mark og ikke en mann, en spott for mennesker og
et utskudd av folket. / Alle som så meg, spottet meg;
de hånte meg og ristet på hodet. / Han har håpet på Herren;
la ham frelse ham, la ham berge ham, siden han har glede
i ham. / De ser på meg og kaster øynene på meg; de deler
klærne mine mellom seg og kaster lodd om min kjortel.
/ Frels meg fra løvens gap og min ringhet fra enhorningens
horn. / Lovsyng ham, dere som frykter Gud. Syng til hans
pris, all Jakobs ætt. / Den kommende slekt skal nevnes
/ for Herren, og himlene skal kunngjøre hans rettferd
for det folk som skal fødes, og som Herren har skapt. |
EVANGELIUM - Hele pasjonen: Mt. 26:37-75; 27:1-60
En prest som i dag leser flere stille messer,
trenger ikke gjenta lesningen av Herrens lidelseshistorie,
men kan istedet lese følgende evangelium -
på vanlig måte
|
|
Matt. 27. 45-52
Postquam crucifixerunt Jesum, a sexta hora teneræ factæ
sunt super universam terram usque ad horam nonam. Et
circa horam nonam clamávit Jesus voce magna,
dicens: Eli, Eli, lamma sabactháni? Hoc est:
Deus meus, Deus meus, ut quid dereliquisti me? Quidam
autem illic stantes et audientes dicebant: Eliam vocat
iste. Et continuo currens unus ex eis, acceptam spongiam
implevit aceto et impósuit arúndini, et
dabat ei bibere. Ceteri vero dicebant: Sine, videámus,
an veniat Elias liberans eum. Jesus autem iterum clamans
voce magna, emisit spíritum
|
Matt. 27. 45-52
Etterat de hadde korsfestet Jesus, ble det fra den
sjette time mørke over hele jorden til den niende time.
Og ved den niende timen ropte Jesus med høy røst og
sa: "Eli, Eli, lama sabaktani." Det er: "Min Gud,
min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Men noen som sto
der og hørte sa: "Han roper på Elias." Og straks løp
en av dem fram og tok en svamp, fylte den med eddik
satte den på et rør og ga ham å drikke. Men andre sa:
"Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham."
Men Jesus ropte atter med høy røst og oppga ånden.
|
Her stanses en kort stund, og alle bøyer
kne og tenker over Jesu død under stille bønn.
|
|
Et ecce, velum templi scissum est in duas partes a
summo usque deórsum: et terra mota est et petræ
scissæ sunt, et monumenta aperta sunt: et multa corpora
sancterum, qui dormierant, surrexerunt.
|
Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra
øverst til nederst, og jorden skalv og gravene
åpnet seg, og legemene av mange døde hellige
stod opp.
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| Ps. 68:21,22 Impropérium exspectávit cor
meum, et misériam: et sustínui qui simul mecum contristarétur,
et non fuit: consolántem me quæsívi, et non invéni: et
dedérunt in escam meam fel, et in siti mea potavérunt
me acéto. |
Spott og elendighet ventet mitt hjerte;
jeg ser etter om ikke en skulle ha medynk med meg, men
det er ingen; jeg søker en trøster, men jeg finner ingen.
Og de ga meg galle til mat og slukket min tørst med eddik. |
|
Secreta - Stille bønn
|
|
Concéde, quæsumus, Dómine: ut óculos tuæ majestátis
munus oblátum, et grátiam nobis devotiónis obtíneat,
et efféctum beátæ perennitátis acquírat. Per Dóminum
nostrum...
|
Vi ber deg, Herre: gi at den gave vi bærer
fram for din majestets øyne, må oppnå for oss andaktens
nåde, og som frukt den evige salighet. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon (Kors-prefasjonen)
|
| Vere dignum et justum est, æquum
et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere:
Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui
salutem humani generis in ligno crucis constituisti: ut,
unde mors oriebatur, inde vita resurgeret: et qui in ligno
vincebat, in ligno quoque vinceretur, per Christum Dominum
nostrum. Per quem majestatem tuam laudant Angeli, adorant
Dominationes, tremunt Potestates. Cæli, cælorumque
Virtutes, ac beata Seraphim, socia exsultatione concelebrant.
Cum quibus et nostras voces, ut admitti jubeas, deprecamur,
supplici confessione dicentes: |
I sannhet verdig og rett er det, riktig
og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg, hellige
Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som grunnla menneske-ættens
frelse på korsets tre, for at livet skulle gjenoppstå
fra det døden utgikk fra, og at han (djevelen), som seiret
ved treet, også måtte overvinnes ved treet gjennom Kristus,
vår Herre. Ved hvem englene lover din majestet, herredømmene
tilber den, maktene skjelver for den, himlene og himmelkreftene
og de salige serafer sammen forherliger den i jubel. Med
dem ber vi deg byde også våre røster å forenes, idet vi
med ydmyk bekjennelse istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
Matt. 26:42
Pater, si non potest hic calix transíre nisi bibam illum,
fiat volúntas Tua. |
Fader, dersom denne kalk ikke kan gå
forbi meg, uten at keh skal drikke den, da skje din vilje. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
|
Per hujus, Dómine, operatiónem mystérii, et vítia nostra
purgéntur, et justa desidéria compleántur. Per Dominum
nostrum.
|
Herre, la kraften i dette mysterium utslette
våre synder og oppfylle våre rettferdige ønsker.
Ved vår Herre ... |
------------------------------------------------------------------------------------
Etter å ha lyst velsignelsen på vanlig måte
ved Messens slutt, leser Celebranten ikke noe slutningsevangelium,
men vender med de øvrige tilbake til sakristiet.
I stille messer uten palmevigsel leses som alutningsevangelium,
evangeliet for palmevigselen, "Cum appropinquásset
..."
|
|