Marias uplettede unnfangelse
(Ukedagen minnes med bønnene fra siste
søndag.)
|
Denne fest ble feiret i den gresk-bysantinske kirke alt
i 6. årh. og i Vest-Europa i det 9. årh. Benediktinerne
og fransiskanerne ivret særlig for feiringen, og fra slutten
av det 15 årh. ble den innført i Roma. 1 1854 erklærte
pave Pius IX. læren om Marias uplettede unnfangelse
for dogme og gjorde dagen til foreskreven festdag. Det
vi feirer, er det trosmysterium at Guds mor ikke bare
var fri for all personlig synd, men at Gud ved en særskilt
nåde alt i unnfangelsens første stund på forhånd har gitt
henne virkningen av Jesu Kristi frelsesverk ved å frita
henne fra arvesynden.
|
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Is. 61:10) Gaudens gaudebo in Domino, et
exsultabit anima mea in Deo meo: quia induit me vestimentis
salutis: et indumento iustitiæ circumdedit me, quasi
sponsam ornatam monilibus suis. (Ps. 29:2) Exaltabo te,
Domine, quoniam suscepisti me: nec delectasi inimicos meos
super me. Gloria Patri. Gaudens gaudebo in Domino ... |
(Is. 61, 10) Storlig vil jeg glede meg i Herren,
og min sjel skal fryde seg i min Gud; for han har kledd
meg i frelsesklær og svøpt meg i rettferdskåpe, som en brud
pryder seg med sine dyre smykker. (Salme 29, 2) Høyt vil
jeg love deg, Herre; for du har tatt deg av meg og ikke
latt mine fiender glede seg over meg. Ære være
... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Deus, qui per Immaculatam Virginis Conceptionem dignum
Filio tuo habitaculum præparasti: quæsumus;
ut qui ex morte eiusdem Filii tui prævisa, eam ab
omni labe præservasti, nos quoque mundos eius intercessione
ad te pervenire concedas. Per eumdem Dominum nostrum ... |
Gud, du har ved Jomfruens uplettede unnfangelse gjort
rede en verdig bolig til din Sønn. Nå vi ber deg som forutså
denne din Sønns død og derfor holdt henne fri for hver plett,
om også å la oss nå fram til deg på hennes forbønn. Ved
ham, vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
Prov 8:22-35
Dominus possedit me in initio viarum suarum, antequam quidquam
faceret a principio. Ab æterno ordinata sum, et ex
antiquis, antequam terra fieret. Nondum erant abyssi et
ego iam concepta eram: necdum fontes auarum eruperant: necdum
montes gravi mole constiterant: ante colles ego parturiebar:
adhuc terram non fecerat, et flumina, et cardines orbis
terræ. Quando præparabat cælos, aderam:
quando certa lege et gyro vallabat abyssos: quando æthera
firmabat sursum, et librabat fontes aquarum: quando circumdabat
mari terminum suum, et legem ponebat aquis, ne transirent
fines sus; quando appendebat fundamenta terræ. Cum
eo eram cuncta componens: et delectabar per singulos dies,
ludens coram eo omni tempore, ludens in orbe terrarum, et
deliciæ meæ esse cum filiis hominum. Nunc ergo
filii, audite me: Beati qui custodiunt vias meas. Audite
disciplinam, et estote sapientes, et nolite abiicere eam.
Beatus homo qui audit me, et qui vigilat ad fores meas quotidie,
et observat ad postes ostii mei. Qui me invenerit, inveniet
vitam, et hauriet salutem a Domino. |
Ordspr. 8, 22-35
Herren eide meg fra sine veiers begynnelse, før han hadde
skapt noe, fra opphavet. Fra evighet er jeg innsatt, fra
først av, før jorden ble til. Da dypene ennå ikke var til,
ble jeg født, da det ennå ikke fantes kilder rike på vann.
Før fjellene ble senket ned, før høydene ble jeg født, før
han hadde skapt jord og elver og jordkretsens akser. Da
han laget himlene, var jeg der, da han slo hvelvet over
dypet. Da han festet skyene, da kildene ble festet i dypet,
da han satte grense for havet, så vannene ikke skulle flomme
over bredden, da han la grunnvollen til jorden, - da var
jeg hos ham og ordnet alt. Det er min glede dag etter dag
å leke for hans åsyn, alltid å leke på jordkretsen, og min
glede var å være hos menneskebarna. Og nå, barn, hør på
meg: salige er de som følger mine veier. Hør på tilrettevisning
og bli vise, og slipp den ikke fra dere. Salig er det menneske
som hører på meg og dagstøtt våker ved mine dører og vokter
mine dørstokker. For den som finner meg, finner livet og
øser frelse hos Herren. |
|
Graduale
|
| (Jud. 13:23; 15:10) Benedicta es tu, Virgo Maria, a Domino
Deo excelso, præ omnibus mulieribus super terram.
Tu gloria Ierusalem, tu lætitia Israel, tu honorificentia
populi nostri. |
(Judit 13, 23) Velsignet er du, jomfru Maria, av Herren,
den store Gud, framfor alle kvinner på jorden. (Jud., 15,
10) Du Jerusalems ære, du Israels glede, du heder for vårt
folk. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| (Cant. 4:7) Alleluia, alleluia. Tota pulchra es, Maria:
et macula originalis non est in te. Alleluia. |
Alleluja, alleluja. (Sal. høysang 4, 7) Helt fager er
du, Maria, og på deg er ingen arvesyndens plett. Alleluja. |
|
Evangelium
|
Lk. 1:26-28
In illo tempore: Missus est Angelus Gabriel a Deo in civitatem
Galilææ, cui nomen Nazareth, ad Virginem desponsatam
viro, cui nomen erat Ioseph, de domo David, et nomen Virginis
Maria. Et ingressus Angelus ad eam dixit: Ave, gratia plena:
Dominus tecum: benedicta tu in mulieribus. |
Luk. 1, 26-28
På den tid ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i
Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var trolovet
med en mann som het Josef av Davids ætt, og jomfruen het
Maria. Og engelen kom til henne og sa: "Hill deg, full av
nåde. Herren er med deg, velsignet er du blant kvinnene."
|
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Lk. 1:28) Ave, Maria, gratia plena, Dominus tecum: benedicta
tu in mulieribus. |
(Luk. 1, 28) Hill deg, Maria, full av nåde. Herren er
med deg, velsignet er du blant kvinnene. Alleluja. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Salutarem hostiam, quam in solemnitate Immaculatæ
Conceptionis beatæ Virginis Mariæ tibi Domine
offerimus, suscipe et præsta: ut sicut illam, tua
gratia præveniente, ab omni labe immunem profitemur;
ita eius intercessione a culpis omnibus liberemur. Per Dominum
nostrum ... |
Herre, ta imot det frelsesoffer som vi bærer fram for
deg på festen for den salige jomfru Marias uplettede unnfangelse,
og liksom vi bekjenner at hun er blitt holdt ren for hver
plett ved din forebyggende nåde, gi oss også å bli f ridd
fra all syndeskyld på hennes forbønn. Ved vår Herre ...
|
|
Præfatio - Vanlig prefasjon
|
| Vere dignum et justum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus: per Christum Dominum nostrum.
Per quem majestatem tuam laudant Angeli, adorant Dominationes,
tremunt Potestates. Cæli cælorumque Virtutes
ac beata Seraphim socia exsultatione concelebrant. Cum quibus
et nostras voces ut admitti jubeas, deprecamur supplici
confessione dicentes: |
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg, hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud, ved Kristus, vår Herre. Ved ham lover
englene din majestet, herredømmene tilber den, maktene skjelver
for den, himlene og himmelkreftene og de salige serafer
forherliger den sammen i jubel. Med dem ber vi deg byde
også våre røster å forenes, idet vi med ydmyk bekjennelse
istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| Gloriosa dicta sunt de te, Maria: quia fecit tibi magna
qui potens est. |
Hellige ord er talt om deg, Maria; for han som er mektig,
har gjort store ting imot deg. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Sacramenta quæ sumpsimus, Domine Deus noster, illius
in nobis culpæ vulnera reparent; a qua Immaculatam
beatæ Mariæ Conceptionem singulariter præservasti.
Per Dominum nostrum ... |
Herre, vår Gud, la de sakramenter som vi har nytt, læge
i oss sårene av den skyld som du ved en enestående nåde
vernet den salige Maria for i hennes uplettede unnfangelse.
Ved vår Herre ... |
|