Concede, quæsumus, omnipotens Deus: ut nos Unigeniti tui nova per carnem Nativitas liberet: quos sub peccati jugo vetusta servitus tenet. Per eundem Dominum nostrum ...

Heb. 1:1-12
Multifariam, multisque modis olim Deus loquens patribus in prophetis: novissime diebus istis locutus est nobis in Filio, quem constituit heredem universorum per quem fecit et sæcula: qui cum sit splendor gloriæ, et figura substantiæ ejus, portansque omnia verbo virtutis suæ, purgationem peccatorum faciens, sedet ad dexteram majestatis in excelsis tanto melior Angelis effectus, quanto differentius præ illis nomen hereditavit. Cui enim dixit aliquando Angelorum: Filius meus es tu ego hodie genui te? Et rursum: Ego ero illi in patrem, et ipse erit mihi in filium? Et cum iterum introducit primogenitum in orbem terræ, dicit: Et adorent eum omnes angeli Dei. Et ad angelos quidem dicit: Qui facit angelos suos flammam ignis. Ad Filium autem: Thronus tuus, Deus, in sæculum sæculi: virga æquitatis, virga regni tui. Dilexisti justitiam, et odisti iniquitatem: propterea unxit te Deus, Deus tuus, oleo exsultationis præ participibus tuis. Et: Tu in principio, Domine, terram fundasti: et opera manuum tuarum sunt cæli. Ipsi peribunt, tu autem permanebis: et omnes ut vestimentum veterascent: et velut amictum mutabis eos, et mutabuntur: tu autem idem ipse es, et anni tui non deficient.

Hebr. 1, 1-12
Etter at Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene i gjennom profetene, har han til sist i disse dager talt til oss gjennom Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, og ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og bildet av hans vesen og bærer alle ting ved sitt veldes ord; og da han hadde fullført rensningen fra synden, satte han seg ved Majestetens høyre side i det høye, og han er blitt så mye større enn englene som han har arvet et herligere navn framfor dem. For til hvem av englene har han noensinne sagt: "Du er min Sønn, jeg har født deg i dag?" Og videre: "Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg?" Og når han fører sin førstefødte inn i verden, sier han atter: "Og alle Guds engler skal tilbe ham!" Og om englene sier han: "Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildsluer," men til Sønnen: "Din trone, Gud, står til evig tid; rettferds spir er ditt rikes spir. Du har elsket rettferd og hatet urett; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre." Og: "Du, Herre, har grunnfestet jorden fra opphavet, og himlene er dine henders gjerninger. De skal forgå, men du skal bli værende; de skal eldes som et klesplagg, og som en kappe skal du rulle dem sammen, og som en -kjortel skal de forandres; men du er den samme, og dine år skal ikke ha ende."

Jn. 1:1-14
In principio erat Verbum, et Verbum erat apud Deum, et Deus erat Verbum. Hoc erat in principio apud Deum. Omnia per ipsum facta sunt: et sine ipso factum est nihi quod factum est: in ipso vita erat, et vita erat lux hominum, et lux in tenebris lucet, et tenebæ eam non comprehenderunt. Fuit homo missu a Deo, cui nomen erat Joannes. Hic venit in testimonium, ut testimonium perhiberet de lumine, ut omnes crederent per illum. Non erat ille lux, sed ut testimonium perhiberet de lumine. Erat lux vera quæ illuminat omnem hominem venientem in hunc mundum. In mundo erat, et mundus per ipsum factus est, et mundus eum non cognovit. In propria venit, et sui eum non receperunt; quotquot autem receperunt eum, dedit eis potestatem filios Dei fieri: his, qui credunt in nomine ejus: qui non ex sanguinibus, neque ex voluntate carnis, neque ex voluntate viri, sed ex Deo nati sunt. (Hic geniflectitur) ET VERBUM CARO FACTUM EST, et habitavit in nobis: et vidimus gloriam ejus, gloriam quasi Unigeniti a Patre, plenum gratiæ et veritatis.

Oblata, Domine, munera Unigeniti tui nativitate sanctifica: nosque a peccatorum nostrorum maculis emunda. Per eundem Dominum nostrum ...

I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg, hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. For ved det menneskevordne Ords mysterium er det nye lys av din klarhet strålt fram for vår sjels øyne, så vi, når vi synlig erkjenner Gud, ved ham blir dradd til å elske det usynlige. Og derfor synger vi med engler og erkeengler, med troner og herredømmer og med hele den himmelske hærskare din herlighets pris, idet vi uten stans istemmer:

Præsta, quæsumus, onmnipotens Deus: ut natus hodie Salvator mundi, sicut divinæ nobis generationis est auctor; ita et immortalitatis sit ipse largitor: Qui tecum vivit et regnat ...