|
Lauda Sion Salvatórem, Lauda ducem et pastórem
In hymnis et cánticis.
Quantum potes, tantum aude: Quia major omni laude, Nec
laudáre súfficis.
Laudis thema speciális, Panis vivus et vitális,
Hódie propónitur.
Quem in sacræ mensa cænæ, Turbæ
fratrum duodénæ, datum non ambígitur.
Sit laus plena, sit sonóra: Sit jucúnda,sit
decóra. Mentis jubilátio.
Dies enim solémnis ágitur, In qua mensæ
prima recólitur. Hujus institútio.
In hac mensa novi Regis, Novum Pascha novæ legis.
Phase vetus términat.
Vetustátem nóvitas, Umbram fugat véritas,
Noctem lux elíminat.
Quod in cæna Christus gessit, Faciéndum
hoc expréssit. In sui memóriam.
Docti sacris institútis, Panem, vinum, in salútis.
Consecrámus hóstiam.
Dogma datur Christiánis, Quod in carnem transit
panis, Et vinum in sánguinem.
Quod non capis, quod non vides, Animósa firmat
fides, Præter rerum ordinem.
Sub divérsis speciébus, Signis tantum,
et non rebus, Latent res exímiæ.
Caro cibus, sanguis potus: Manet tamen Christus totus.
Sub utráque spécie.
A suménte non concísus, Non confráctus,
non divísus, Integer accípitur.
Sumit unus, sumunt mille: Quantum isti, tantum ille:
Nec sumptus consúmitur.
Sumunt boni, sumunt mali, Sorte tamen inæquáli.
Vitæ vel intéritus.
Mors est malis, vita bonis: Vide paris sumptiónis.
Quam sit dispar éxitus.
Fracto demum Sacraménto, Ne vacílles,
sed meménto. Tantum esse sub fragménto.
Quantum toto tégitur.
Nulla rei fit scissúra: Signi tantum fir fractúra:
Qua nec status nec statúra. Signáti minúitur.
Ecce panis Angelórum, factus cibus viatórum,
Vere panis fíliórum. Non mittendus cánibus.
In figúris præsignátur, Cum Isaac
immolátur: Agnus paschæ deputátur.
Datur manna pátribus.
Bone pastor, panis vere, Jesu, nostri miserére:
Tu nos pasce, nos tuére, Tu nos bona fac vidére.
In terra vivéntium. Tu, qui cuncta scis et vales,
Qui nos pascis hic mortáles, Tuos ibi commensáles,
Cohærédes et sodles, Fac sanctórum
cívium. Amen. Allelúja.
|
Sion, pris din saliggjører, pris
din hyrde og din fører, syng hans lov med sang
og spill.
Hva du evner, skal du vise, ingen kan
til gagns ham prise, ingen ord kan strekke til.
Brød som lever, og som tenner
liv i den som brødet kjenner, gjenstand for vår
hyldest er.
Siste kveld til sine venner ga han det
med egne hender. Ingen tvil kan rommes her.
Lov skal klinge, lov skal lyde. lov skal
glede, lov skal pryde hjertets jubelsang og ord,
For i dag vi feirer minnet, det som aldri
bort kan svinne, om det første nattverdbord.
Påsken fra den gamle pakt viker
for den nye makt, alt blir nytt ved Kongens bord.
Nye lov må gamle dømme,
skyggen må for sannhet rømme, natt for lys
på Herrens ord.
Det som Kristus den gang gjorde, bød
han oss fra nattverdbordet gjøre for å minnes
ham.
Og han ga en hellig lære: brød
og vin skal offer være, som til frelse bæres
fram.
Kristentroen vitner dette: brødet
blir hans kjød med rette, vin forvandles til hans
blod.
Ta det, se det, kan du ikke, det er skjult
for våre blikke, mot natur, erkjent i tro.
Brød og vin er tegn, og ingen
ser det som er skjult i tingen: største skatt på
denne jord.
Kjød er føde, blodet drikke,
Kristus hel, han deles ikke, hel i begge ting han bor.
Deles ikke når han nytes, minker
ikke om han brytes, like hel til hver seg gir.
Nyter én ham, nyter mange, brødet
tæres mange gange; ufortært han alltid blir.
Gode får det, onde får det,
men så ulikt begge går det: én får
liv, en annen død.
Godt er livet, ond er døden, begge
fikk den samme føden, ulikt virker samme brød.
Brytes brødet, må du minnes.
i hver del det hele finnes. Visshet her kan bare vinnes
når du fullt og fast det tror.
Ytre hylle kan få lyte, tingen
selv kan du ei bryte. Herren som du får å
nyte: alltid ens og like stor.
Se det engelbrød som lønner
vandringsmannens fromme bønner, sanne brød
for Herrens sønner, ikke slengt til hunder små.
Tegn for dette har vår viden: Isak
engang, Lammet siden, og fra ørkenvandringstiden
manna som på marken lå.
Gode hyrde, sanne føde, Jesu,
tilgi oss vår brøde, vern oss, du, i all
vår møde, hjelp oss gjennom verdens øde
fram til alle goders land.
Du som allting vet og veier, her i dødens
dal oss leier, gi at vi må vinne seier og med dem
som arven eier, benkes hist med glede kan. Amen. Alleluja.
|