9. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 53:6,7,3) Ecce Deus ádjuvat me, et Dóminus
suscéptor est ánimæ meæ: avérte mala inimícis meis, et in
veritáte tua dispérde illos, protéctor meus, Dómine. (Psalm)
Deus in nómine tuo salvum me fac: et in virtúte tua líbera
me. Gloria Patri. Ecce Deus ádjuvat me ... |
(Salme 53, 6-7) Se, Gud hjelper meg, og Herren
er den som holder min sjel oppe; vend det onde mot mine
fiender, og spre dem ved din sannhet, Herre, du som verner
meg. (Salme 53,3) Gud, frels meg i ditt navn, og fri meg
i din kraft. Ære være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Páteant aures misericórdiæ tuæ, Dómine, précibus supplicántium:
et, ut peténtibus desideráta concédas, fac eos, quæ tibi
sunt plácita, postuláre. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, la din miskunns ører åpne seg for de ydmykes bønner,
og for at du kan etterkomme de bedendes ønsker, la dem be
bare om det som tekkes deg. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
I Cor. 10:6-13
Fratres: Non simus concupiscéntes malórum, sicut et illi
concupiérunt. Neque idolólatræ efficiámini, sicut quidam
ex ipsis: quemádmodum scriptum est: Sedit pópulus manducáre,
et bíbere, et surrexerunt lúdere. Neque fornicémur, sicut
quidam ex ipsis fornicátí sunt, et cecidérunt una die vigínti
tria míllia. Neque tentémus Christum, sicut quidam eórum
tentavérunt, et a serpéntibus periérunt. Neque murmuravéritis,
sicut quidam eórum murmuravérunt, et periérunt ab exterminatóre.
Hæc autem ómnia in figura contingébant illis: scripta sunt
autem ad correptiónem nostram, in quos fines saeculórum
devenérunt. Itaque qui se exístimat stare, vídeat ne cadat.
Tentátio vos non apprehéndat, nisi humána: fidélis autem
Deus est, qui non patiétur vos tentári supra id, quid potéstis,
sed fáciet étiam cum tentatióne provéntum, ut possítis sustinére.
|
1. Kor. 10, 6-13
Brødre, la oss ikke trakte etter det onde som de (jødene
i ørkenen) traktet etter det. Dere må heller ikke bli avgudsdyrkere
som noen av dem var etter det som står skrevet: "Folket
satte seg ned for å spise og drikke og sto opp for å leke."
La oss heller ikke gjøre utukt som noen av dem gjorde utukt,
og det falt tyve tre tusen på én dag. La oss heller ikke
friste Kristus som noen av dem fristet ham og ble drept
av ormer. Dere skal heller ikke knurre som noen av dem knurret
og ble utryddet av morderengelen. Og alt dette hendte med
dem som forbilder, og det er skrevet til advarsel for oss
som de siste tider er kommet til. Derfor: den som tror at
han står, han se til at han ikke faller. Måtte det ikke
komme noen annen fristelse over dere enn en menneskelig!
Gud er trofast, og han vil ikke la dere fristes over evne,
men vil gjøre utgangen på fristelsen også slik at dere kan
tåle den. |
|
Graduale
|
| (Ps. 8:2) Dómine, Dóminus noster, quam admirábile est
nomen tuum in univérsa terra! Quóniam eleváta est magnificéntia
tua super cælos. |
(Salme 8, 2) Herre, vår Herre, hvor ditt navn er vidunderlig
over all jorden. For løftet opp over himlene er din herlighet.
|
|
Alleluia - Allelujavers
|
| (Ps. 58:2) Allelúja, allelúja. Erípe me de inimícis meis,
Deus meus: et ab insurgéntibus in me líbera me. Allelúja.
|
Alleiuja, alleluja. (Salme 58, 2) Frels meg fra mine fiender,
min Gud, og fri meg fra dem som reiser seg mot meg. Alleluja. |
|
Evangelium
|
Lk. 19:41-47
In illo témpore: Cum appropinquáret Jesus Jerúsalem, videns
civitátem, flevit super illam, dicens: "Quia si cognovísses
et tu, et quidem in hac die tua, quæ ad pacem tibi,
nunc autem abscóndita sunt ab óculis tuis. Quía vénient
dies in te: et circúmdabunt te inimíci tui vallo, et circúmdabunt
te: et coangustábunt te úndique: et ad terram prostérnent
te, et fílios tuos, qui in te sunt, et non relínquent in
te lápidem super lápidem: eo quod non cognóveris tempus
visitatiónis tuæ." Et ingréssus in templum, coepit ejícere
vendéntes in illo, et eméntes, dicens illis: "Scriptum est:
'Quia domus mea domus oratiónis est. Vos autem fecístis
illam spelúncam latrónum'." Et erat docens quotidie in templo.
|
Luk. 19, 41-47
På den tid da Jesus nærmet seg Jerusalem og så byen, gråt
han over den og sa: "Visste du bare, og det på denne din
dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for
dine øyne. For det skal komme dager over deg da dine fiender
skal omgi deg med en voll, og de skal kringsette deg og
trenge deg fra alle sider, og de skal slå deg og dine barn
som er i deg til jorden og ikke levne sten på sten i deg,
fordi du ikke kjente din besøkelsestid." Og da han kom inn
i templet, tok han til å jage ut dem som solgte og kjøpte
der, idet han sa til dem: "Mitt hus er et bønnens hus, men
dere har gjort det til en røverhule." Og han lærte daglig
i templet. |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 17:28,32) Justitiæ Dómini rectæ, lætificántes corda,
et judícia ejus dulcióra super mel et favum: nam et servus
tuus custódit ea. |
(Salme 18, 9, 10, 11 og 12) Herrens bud er rettvise og
gleder hjertene, og hans dommer er søtere enn honning og
honningkake; for din tjener holder dem også. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Concede nobis quæsumus Dómine, hæc digne frequentáre
mystéria: quia, quóties hujus hóstiæ commemorátio celebrátur,
opus nostræ redemptiónis exercétur. Per Dóminum nostrum
... |
Herre, vi ber deg: Unn oss å samles verdig om disse mysterier;
for så ofte som minnet om dette offer feires, fullføres
verket til vår frelse. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Jn. 6:57) Qui mandúcat meam carnem, et bibit meum sánguinem,
in me manet, et ego in eo, dicit Dóminus. |
(Joh. 6, 57) Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod,
blir i meg og jeg i ham, sier Herren. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Tui nobis quæsumus, Dómine, commúnio sacraménti, et purificatiónem
cónferat, et tríbuat unitátem. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: La samfunnet i ditt sakrament gi oss
både rensing og enhet. Ved vår Herre ... |
|