8. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| Ps. 43:10-11 Suscépimus, Deus, misericórdiam
tuam in médio templi tui secúndum nomen tuum, Deus, ita
et laus tua in fines terræ: justitia plena est déxtera
tua. (Ps.) Magnus Dóminus, et laudabilis nimis: in civitate
Dei nostri, in monte sancto ejus. Gloria Patri ... Suscépimus
... |
(Salme 47, 10-11) Din miskunn, Gud, har vi
mottatt midt i ditt tempel; som ditt navn, Gud, så når også
din lovprisning til jordens grenser; din høyre hånd er full
av rettferd. (Salme 47, 2) Stor er Herren og verd vår fulle
lovprisning i vår Guds by og på hans hellige berg. |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Largire nobis, quæsumus Dómíne, semper spiritum
cogitándi quæ recta sunt, propitius et agéndi
ut, qui sine te esse non póssumus, secúndum te vivere valeamus.
Per Dóminum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: Gi oss nådig alltid sinnelag til å
tenke det som rett er og gjøre det, så vi som ikke kan være
til uten deg, må få kraft til å leve etter din vilje. Ved
vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
Rom. 8:12-17
Fratres, Debitores sumus non carni, ut secúndum carnem vivámus.
Si enim secúndum carnem vixéritis, moriémini: si autem spiritu
facta carnis mortificavéritis, vivétis. Quicúmque enim spirítu
Dei agúntur, ii sunt filii Dei. Non enim accepístís spiritum
servitútís iterum in timore, sed accepìstis spíritum adoptiónis
fílìorum, in quo clamámus: Abba (Pater). Ipse enim
Spiritus testimónium reddit spiritui nostro, quod sumus
filii Dei. Si autem filii, et herédes: heredes quidem Dei,
coherédes autem Christi. |
Rom. 8, 12-17
Brødre, så står vi da ikke i gjeld til kjødet slik at vi
skal leve etter det; men dersom dere dreper kjødets gjerninger
ved Ånden, da skal dere leve. For alle de som drives av
Guds Ånd, de er Guds barn. For dere har ikke fått en trelldomsånd,
så dere atter skulle bli redde; men dere har fått en sønnekårsånd
som gjør at vi roper: "Abba", (Fader). For Ånden selv gir
vår ånd det vitnesbyrd at vi er Guds barn. Men er vi barn,
da er vi også arvinger, det vil si Guds arvinger og Kristi
medarvinger. |
|
Graduale
|
| (Ps. 30:3; 70:1) Esto mihi in Deum protectórem, et in
locum refúgii, ut salvum me facias. (Ps.) Deus, in te speravi:
Dómine, non confúndar in ætérnum. |
(Salme 30, 3) Vær du en vernende Gud for meg og et tilfluktssted,
så du kan frelse meg. Gud, på deg håper jeg; Herre, jeg
skal i all evighet ikke bli til skamme. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| (Ps. 47:2) Allelúja, allelúja. Magnus Dóminus, et laudabilis
valde, in cìvitate Dei nostri, in monte sancto ejus. Allelúja.
|
Alleluja, alleluja. (Salme 47, 2) Stor er Herren og verd
vår fulle lovprisning i vår Guds by og på hans hellige berg.
Alleluja. |
|
Evangelium
|
Luc. 16:1-9
In illo témpore: Dixit Jesus discipulis suis parabolam hanc:
"Homo quidam erat dives, qui habébat villicum: et hic diffamatus
est apud illum quasi dissipasset bona ipsius. Et vocavit
illum, et ait illi: Quid hoc audio de te? Redde rationem
villicatiónis tuæ: jam enim non póteris villicare.
Ait autem villicus intra se: Quid faciam, quia Dominus meus
aufert a me villicatiónem? Fodere non valeo, mendicare erubésco.
Scio quid faciam, ut, cum amotus fuero a villicatione, recipiant
me in domos suas. Convocatis itaque singulis debitoribus
domini sui, dicébat primo: Quantum debes domino meo? At
ille dixit: Centum cados olei. Dixitque illi: Accipe cautionem
tuam: et sede cito, scribe quinquaginta. Deinde alii dixit:
Tu vero quantum debes? Qui ait: Centum coros tritici. Ait
illi: Accipe litteras tuas, et scribe octoginta. Et laudavit
dominus villicum iniquitatis, quia prudénter fecisset: quia
filii hujus sæculi prudentiores filiis lucis in generatione
sua sunt. Et ego vobis dico: facite vobis amicos de mammona
iniquitatis: ut, com defecéritis, recipiant vos in æterna
tabernacula." |
Luk. 16, 1-9
På den tid sa Jesus denne lignelse til sine disipler: "Det
var en rik mann som hadde en husholder; og det kom noen
til ham og klagde, på husholderen at han ødte bort godset.
Og han kalte ham for seg og sa til ham: "Hva er dette jeg
hører om deg? Gjør regnskap for ditt hushold; du kan ikke
lenger være husholder." Men husholderen sa ved seg selv:
"Hva skal jeg gjøre når min herre tar styret fra meg? Jeg
orker ikke å grave, og jeg skammer meg for å tigge. Jeg
vet hva jeg vil gjøre for at de skal ta imot meg i sine
hus når jeg blir avsatt." Så kalte han til seg alle dem
som skyldte hans herre noe, og sa til den første: "Hvor
mye skylder du min herre?" Og han svarte: "Hundre fat olje."
Og han sa til ham: "Her har du ditt gjeldsbrev; sett deg
ned, skynd deg og skriv femti." Deretter sa han til en annen:
"Men du, hvor mye skylder du?" Han svarte: "Hundre tønner
hvete." Han sa til ham: "Her har du ditt brev; skriv åtti."
Og herren roste den utro husholderen fordi han hadde handlet
klokt; for denne verdens barn er klokere enn lysets barn
mellom sine egne. Og jeg sier dere: skaff dere venner med
den urettferdige mammon, så de skal ta imot dere i de evige
boliger når dere går bort herfra." |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 17:28,32) Pópulum húmilem salvum facìes Dómine, et
óculos superbórum humiliabis: quoniam quis Deus præter
te, Dómine? |
(Salme 17, 28 og 32) Et ydmykt folk vil du frelse, Herre,
og ydmyke de stoltes øyne; for hvem an- dre enn du er Gud,
Herre? |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Súscipe, quæsumus Dómine, múnera, quæ tibi
de tua Iargitáte deférimus: ut hæc sacrosáncta
mystéria, grátiæ tuæ operánte
virtúte, et præséntis vitæ nos conversatióne
sanctificent, et ad gaudia sempitérna perdúcant. Per Dóminum
nostrum ... |
Herre, vi ber deg: Ta imot de gaver som vi bærer fram
for deg av din egen gavmildhet, så disse høyhellige mysterier
ved den kraft som virker i din nåde, både må helliggjøre
oss i dette livet og føre oss til de evige gleder. Ved vår
Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Ps. 33:9) Gustate, et vidéte, quóníam suavis est Dóminus.
beatus vir, qui sperat in eo. |
(Salme 33, 9) Smak og se hvor Herren er mild. Salig den
mann som håper på ham. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Sit nobis, Dómine, reparatio mentis et córporis cæléste
mystérium: ut, cujus exséquimur cultum, sentiamus efféctum.
Per Dóminum nostrum ... |
Herre, la det himmelske mysterium fornye oss på sjel og
legeme, så vi kan kjenne virkningen av det offer vi feirer.
Ved vår Herre ... |
|