6. SØNDAG ETTER ÅPENBARINGEN
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
(Ps. 96. 7, 8) Adorate Deum,
omnes Angeli ejus: audivit et lætata est Sion: et
exsultaverunt filiæ Judæ. -- Dominus regnavit,
exsultet terra: lætentur insulæ multæ.
Gloria Patri. Adorate Deum, omnes Angeli ejus ... |
(Salme 96,7-8) Tilbe Gud, alle hans engler,
Sion hører det og gleder seg, og Judas døtre fryder seg.
(Salme 96, 1) Herren er konge; jorden juble, og gleden
nå ut helt til de fjerne øyer. Ære være ... |
Oratio - Kollektbønn
|
Præsta, quæsumus, omnipotens Deus: ut semper rationabília
meditántes, quæ tibi sunt plácita et dictis exsequámur,
et factis. Per Dominum nostrum Iesum Christum, Filium
tuum, qui tecum vivit et regnat in unitate Spiritus
Sancti Deus, per omnia sæcula sæculorum.
|
Vi ber deg, allmektige Gud: gi at vi alltid
må tenke det som er fornuftig og i ord og handling gjøre
det som tekkes deg. Ved vår Herre … |
Epistel - Lesning
|
1 Thess. 1. 2-10
Fratres, Grátias ágimus Deo semper pro ómnibus vobis,
memóriam vestri faciéntes in oratiónibus nostris sine
inter- missióne, memóres óperis fídei vestræ, et labóris
et caritátis, et sustinéntiæ spei Dómini nostri Jesu
Christi, ante Deum et patrem nostrum: sciéntes, fratres,
dilécti a Deo, electiónem vestram: quia Evangélium nostrum
non fuit ad vos in sermóne tantum, sed et in virtúte,
et in Spíritu sancto, et in plentitúdine multa, sicut
scitis quales fuérimius in vobis propter vos. Et vos
imitatóres nostri facti estis, et Dómini, excipiéntes
verbum in tribulatióne multa, cum gáudio Spíritus sancti:
ita ut facti sitis forma ómnibus credéntibus in Macedónia,
et in Acháia. A vobis enim diffamátus est sermo Dómini,
non solum in Macedónia, et in Acháia, sed et in omni
loco fides vestra, quæ est ad Deum, profécta est, ita
ut non sit nobis necésse quidquam loqui. Ipsi enim de
nobis annúntiant qualem intróitum habuérimus ad vos:
et quomodo convérsi estis ad Deum a simulácris, servíre
Deo vivo, et vero, et exspectáre Fílium ejus de cælis
(quem suscitávit ex móortuis) Jesum, qui erípuit nos
ab ira ventúra.
|
1. Tess. 1, 2-10
Brødre, vi takker alltid Gud for dere alle og kommer
dere uavlatelig i hu i våre bønner, idet vi minnes deres
trosgjerning og deres arbeid i kjærligheten og utholdenhet
i håpet på vår Herre Jesus Kristus for vår Gud og Fader.
For vi kjenner deres utkåring, brødre, som Gud elsker.
For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men
i kraft og i den Hellige Ånd og i full visshet. Dere
vet også hvorledes vi var blant dere for deres skyld.
Og dere er blitt våre og Herrens etterfølgere da dere
under stor trengsel tok imot ordet med glede i den Hellige
Ånd, så dere er blitt et mønster for alle troende i
Makedonia og Akaja. For fra dere er ryktet om Herrens
ord gått ut, ikke bare til Makedonia og Akaja; men deres
tro på Gud er blitt kjent alle steder, så vi ikke trenger
å si noe om det. Folk forteller nemlig selv om oss hvordan
vi ble mottatt av dere, og om hvorledes dere er blitt
omvendt fra avgudene til Gud for å tjene den levende
og sanne Gud og vente på hans Sønn fra himmelen, Jesus,
som han har reist opp fra , de døde, og som har fridd
oss fra den kommende vrede.
|
Graduale
|
(Ps. 101. 16-17) Timebunt gentes nomen
tuum, Domine, et omnes reges terræ gloriam tuum V.: Quoniam
ædificavit Dominus Sion: et videbitur in majestate sua.
|
(Salme 101, 16-17) Folkene skal frykte
ditt navn, Herre, og alle jordens konger din herlighet.
For Herren bygger Sion, og han skal vise seg i sin majestet.
|
Alleluia - Allelujavers
|
Alleluia, alleluia. V.: Dominus regnavit,
exsultet terra: lætentur insulæ multæ. Alleluia. |
Alleluja, alleluja. (Salme 96,1) Herren
er konge, jorden juble, og gleden nå ut helt til de fjerne
øyer. Alleluja. |
Evangelium
|
Matth. 13. 31-35
In illo témpore, Dixit Jesus turbis parábolam hanc:
Símile est regnum cælórum grano sinápis, quod accípiens
homo seminávit in agro suo: quod mínimum quidem est
ómnibus semínibus: cum autem créverit, majus est ómnibus
oléribus, et fit arbor, ita ut volócres cæli véniant,
et hábitent in ramis ejus. Aliam parábolam locútus est
eis: Símile est regnum cælórum ferménto, quod accéptum
múulier abscóndit in farínæ satis tribus, donec fermentátum
est totum. Hæc ómnia locútus est Jesus in parábolis
non loquebátur eis: ut implerétur quod dictum erat per
prophétam, dicéntem: Apériam in parábolis os meum, eructábo
abscóndita a constitutióne mundi.
|
Matt. 13, 31-35
På den tid satte Jesus denne lignelse fram for folket
og sa: "Himmelriket ligner et sennepskorn som en mann
tok og sådde i sin åker. Det er vel det minste av alle
frøkorn; men når det vokser opp, blir det større enn alle
urter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og
bygger reir i grenene på det." Han sa en annen lignelse
til dem: "Himmelriket ligner en surdeig som en kvinne
tok og gjemte i tre mål mel til det hele ble gjennomsyret."
Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og han talte
ikke til dem annet enn i lignelser, så det kunne oppfylles
som er sagt hos profeten som sier: "Jeg vil lukke opp
min munn i lignelser og si fram det som har vært skjult
fra verdens grunnvoll ble lagt." |
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
(Ps. 117. 16, 17) Dextera Domini fecit
virtutem: dextera Domini exaltavit me: non moriar, sed
vivam, et narrabo opera Domini. |
(Salme 117, 16-7) Herrens høyre hånd gjør
under; Herrens høyre hånd har løftet meg opp. Jeg skal
ikke dø, men leve og forkynne Herrens gjerninger. |
Secreta - Stille bønn
|
Hæc nos oblatio, Deus, mundet, quæsumus, et renovet,
gubernet, et protegat. Per Dominum nostrum Iesum Christum,
Filium tuum, qui tecum vivit et regnat in unitate Spiritus
Sancti Deus, per omnia sæcula sæculorum.
|
Vi ber deg, Gud: la dette offer rense og
fornye, lede og verne oss. Ved vår Herre … |
Præfatio - Prefasjon for den hellige Treenighet
|
Vere dignum et justum est, æquum et salutare,
nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte,
Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio
tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus:
non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus,
hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia
discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque
Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas,
et in majestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli
atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non
cessant clamare quotidie, una voce dicentes: |
I sannhet verdig og rett er det, riktig
og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige
Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne
Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i
én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For
det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det
tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige
Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen
av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene,
enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises
av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke
holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
(Luc 4. 22) Mirabantur omnes de his quæ
procedebant de ore Dei. |
(Luk. 4. 22) Alle undret seg over de ord
som gikk ut av Guds munn. |
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
Cæléstibus, Dómine, pasti delíciis, quæsumus, ut semper
éadem, per quæ veráciter vívimus, appetámus. Per Dominum
nostrum Iesum Christum, Filium tuum, qui tecum vivit
et regnat in unitate Spiritus Sancti Deus, per omnia
sæcula sæculorum.
|
Styrket av livsalig, himmelsk næring, ber
vi deg, Herre: la oss alltid trå etter det som vi i sannhet
lever av. Ved vår Herre ... |
|