5. SØNDAG ETTER ÅPENBARINGEN
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
(Ps. 96. 7, 8) Adorate Deum,
omnes Angeli ejus: audivit et lætata est Sion: et
exsultaverunt filiæ Judæ. -- Dominus regnavit,
exsultet terra: lætentur insulæ multæ.
V.: Gloria Patri. Adorate Deum, omnes Angeli ejus ...
|
(Salme 96,7-8) Tilbe Gud, alle hans engler,
Sion hører det og gleder seg, og Judas døtre fryder seg.
(Salme 96, 1) Herren er konge; jorden juble, og gleden
nå ut helt til de fjerne øyer. Ære være ... |
Oratio - Kollektbønn
|
Familíam tuam, quæsumus Dómine, contínua pietáte custódi:
ut quæ in sola spe grátiæ cœléstis in innítitur, tua
semper protectióne muniátur Per Dominum nostrum ...
|
Herre, vi ber deg: vern alltid din familie
med din farskjærlighet, så den som setter sitt eneste
håp til den himmelske nåde, alltid må være trygg under
ditt vern. Ved vår Herre ... |
Epistel - Lesning
|
Col. 3:12-17
Fratres, indúite vos, sicut elécti Dei, sancti, et dilécti,
víscera misericórdiæ, benignitátem, humilitátem, modéstiam,
patiéntiam, supportántes ínvicem, et donántes vobismetípsis,
si quis advérsus áliquem habet querélam: sicut at Dominus
donávit vobis, ita et vos. Super ómnia autem hæc, caritátem
habéte, quod est vínculum perfectiónis: et pax Christi
exsúltet in córdibus vestris, in qua et vocáti estis
in uno córpore et grati estóte. Verbum Christi hábitet
in vobis abun-dánter, in omnia sapiéntia, docéntes,
et commonéntes vosmetípsos, psalmis, hymnis, et cánticis
spirituálibus, in grátia cantántes in córdibus vestris
Deo. Omne quodcúmque fácitis, in verbo aut in ópere,
ómnia in nómine Dómini Jesu Christi, grátias agéntes
Deo at Patri per Jesum Christum Dóminum nostrum.
|
Kol. 3, 12-17
Brødre, ikle dere da som Guds utkårne, hellige og elskede,
inderlig miskunn, godhet, ydmykhet, beskjedenhet, tålmod,
så dere tåler hverandre og tilgir hverandre om en har
klagemål mot noen, likesom Herren har tilgitt dere,
så dere også. Men framfor alt dette: ha kjærlighet som
er fullkommenhetens bånd. Og Kristi fred gi den glede
i hjertene deres som dere er kalt til i ett legeme,
og vær takknemlige. La Kristi ord bo rikelig hos dere,
så dere med all visdom lærer og påminner hverandre med
salmer og lovsanger og åndelige sanger, idet dere i
nåde lovsynger Gud i deres hjerter. Alt det dere gjør
i ord eller gjerning, gjør det alt sammen i vår Herres
Jesu Kristi navn, idet dere takker Gud og Faderen ved
ham.
|
Graduale
|
(Ps. 101. 16-17) Timebunt gentes nomen
tuum, Domine, et omnes reges terræ gloriam tuum V.: Quoniam
ædificavit Dominus Sion: et videbitur in majestate sua.
|
(Salme 101, 16-17) Folkene skal frykte
ditt navn, Herre, og alle jordens konger din herlighet.
For Herren bygger Sion, og han skal vise seg i sin majestet.
|
Alleluia - Allelujavers
|
Alleluia, alleluia. V.: Dominus regnavit,
exsultet terra: lætentur insulæ multæ. Alleluia. |
Alleluja, alleluja. (Salme 96,1) Herren
er konge, jorden juble, og gleden nå ut helt til de fjerne
øyer. Alleluja. |
Evangelium
|
Mt. 13:24-30
In illo témpore, Dixit Jesus turbis parábolam hanc:
Símile factum est regnum cœlórum hómini, qui seminávit
bonum semen in agro suo. Cum autem dormírent hómines,
venìt inimícus ejus, et superseminávit zizánia in médio
trítici, et ábiit. Cum autem crevísset herba, et fructum
fecísset, tunc apparuérunt et zizánia. Accedéntes autem
servi patrisfamílias, dixérunt ai: Dómine, nonne bonum
semen seminásti in agro tuo? Undo ergo habet zizánia.
Et ait illis: Inimícus homo hoc fecit. Servi autem dixérunt
ei: Vis, imus, et collígimus ea? Et ait: Non: ne forte
colligéntes zizánia, eradicétis simul cum eis et tríticum.
Sínite útraque créscere usque ad messem, et in témpore
messis dicam messóribus: Collígite primum zizánia, et
alligáte ea in fascículos ad comburéndum, tríticum autem
congregáte in horreum meum.
|
Matt. 13, 24-30
På den tid satte Jesus fram denne lignelse for folket
og sa: "Himmelriket liknes med en mann som sådde god
sæd i sin åker. Men da folket sov, kom hans fiende og
sådde ugress i hveten og gikk bort. Men da strået skjøt
opp og satte frukt, kom ugresset også til syne. Da gikk
husbondens tjenere til ham og sa: "Herre, sådde du ikke
god sæd i åkeren din? Hvor har den da fått klinten fra?"
Og han sa til dem: "Det har en fiende gjort." Men tjenerne
sa til ham: "Vil du at vi skal gå bort og sanke det
sammen?" Og han sa: "Nei, forat dere ikke skal rykke
opp hveten også når dere sanker ugresset sammen. La
dem. vokse sammen til høsten, og i høsttiden vil jeg
si til skurfolkene: Sank først ugresset sammen og bind
det i bunter og brenn det opp; men hveten skal dere
samle i min lade."
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
(Ps. 117. 16, 17) Dextera Domini fecit
virtutem: dextera Domini exaltavit me: non moriar, sed
vivam, et narrabo opera Domini. |
(Salme 117, 16-7) Herrens høyre hånd gjør
under; Herrens høyre hånd har løftet meg opp. Jeg skal
ikke dø, men leve og forkynne Herrens gjerninger. |
Secreta - Stille bønn
|
Hóstias tibi, Dómine, placatiónis offérimus, ut et
delícta nostra miserátus absólvas, et nuntántia corda
tu dírigas. Per Dominum nostrum ...
|
Vi bærer frem sonofferet for deg;
Herre, for at du i miskunn skal tilgi oss våre synder
og lede våre ustøe hjerter. Ved vår
herre ... |
Præfatio - Prefasjon for den hellige Treenighet
|
Vere dignum et justum est, æquum et salutare,
nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte,
Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio
tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus:
non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus,
hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia
discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque
Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas,
et in majestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli
atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non
cessant clamare quotidie, una voce dicentes: |
I sannhet verdig og rett er det, riktig
og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige
Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne
Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i
én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For
det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det
tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige
Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen
av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene,
enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises
av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke
holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
(Luc 4. 22) Mirabantur omnes de his quæ
procedebant de ore Dei. |
(Luk. 4. 22) Alle undret seg over de ord
som gikk ut av Guds munn. |
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
Quæsumus omnípotens Deus: ut illius salutáris capiámus
efféctum, cujus per hæc mystéria pignus accépimus. Per
Dominum nostrum ...
|
Vi ber deg, allmektige Gud: la oss få
kjenne virkningen av den frelse som vi i disse myesterier
har fått pant på. Ved vår Herre ... |
|