Gal. 4:22-31 Fratres: Scriptum est: Quóniam Abraham duos fílios hábuit: unum de ancílla, et unum de líbera. Sed qui de ancílla, secúndum carnem natus est: qui autem de líbera, per repromissiónem: quæ sunt per allegoríam dicta. Hæc enim sunt duo testaménta. Unum quidem in monte Sina, in servitútem génerans: quæ est Agar: Sina enim mons est in Arábia, qui conjúnctus est ei, quæ nunc est Jerúsalem, et servit cum fíliis suis. Illa autem, quæ sursum est Jerúsalem, líbera est, quæ est mater nostra. Scriptum est enim: Lætáre, stérilis, quæ non paris: erúmpe, et clama, quæ non párturis: quia multi fílii desértæ, magis quam ejus, quæ habet virum. Nos autem, fratres, secúndum Isaac promissiónis fílii sumus. Sed quómodo tunc is, qui secúndum carnem natus fúerat, persequebátur eum, qui secúndum spíritum: ita et nunc. Sed quid dicit Scriptúra? Ejice ancíllam et fílium ejus: non enim hæres erit fílius ancíllæ cum fílio líberæ. Itaque, fratres, non sumus ancíllæ fílii, sed líberæ: qua libertáte Christus nos liberávit.

Gal. 4, 22-31. Brødre, det står skrevet: "Abraham hadde to sønner, en med tjenestekvinnen og en med den frie kvinne." Men tjenestekvinnens sønn var født etter kjødet, men den frie kvinnes sønn etter løftet. Dette må forståes som et bilde; for det er de to pakter, den ene fra Sinai-fjellet og føder til trelldom, og det er Hagar. Sinai er et fjell i Arabia og svarer til det Jerusalem som er nå, og det er i trelldom sammen med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, det er fritt, og det er vår mor. For det er skrevet: "Vær glad, du ufruktbare som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsrier! For barna til den forlatte er langt fler enn hennes som har en mann." Men vi, brødre, er som Isak barn etter løftet. Men som det var den gang, at den som var født etter kjødet, forfulgte den som var født etter ånden, slik er det nå også. Men hva sier Skriften: "Jag ut tjenestekvinnen og hennes sønn; for tjenestekvinnens sønn skal ikke arve med den frie kvinnes sønn." Altså, brødre, er ikke vi tjenestekvinnens, men den frie kvinnes barn, som følge av den frihet som Kristus har frigjort oss med.

Jn. 6:1-15
In illo témpore: Abiit Jesus trans mare Galilææ, quod est Tiberíadis: et sequebátur eum multitúdo magna, quia vidébant signa, quæ faciébat super his, qui infirmabántur. Súbiit ergo in montem Jesus: et ibi sedébat cum discípulis suis. Erat autem próximum Pascha dies festus Judæórum. Cum sublevásset ergo óculos Jesus, et vidísset quia multitúdo máxima venit ad eum, dixit ad Philíppum: "Unde emémus panes, ut mandúcent hi?" Hoc autem dicébat tentans eum: ipse enim sciébat quid esset factúrus. Respóndit ei Philíppus: Ducentórum denariórum panes non suffíciunt eis, ut unusquísque módicum quid accípiat. Dicit ei unus ex discípulis ejus, Andréas frater Simónis Petri: Est puer unus hic, qui habet quinque panes hordeáceos, et duos pisces: sed hæc quid sunt inter tantos? Dixit ergo Jesus: "Fácite hómines discúmbere." Erat autem fœnum multum in loco. Discubuérunt ergo viri, número quasi quinque míllia. Accépit ergo Jesus panes: et cum grátias egísset, distríbuit discumbéntibus: simíliter et ex píscibus quantum volébant. Ut autem impléti sunt, dixit discípulis suis: "Collígite quæ superavérunt fragménta, ne péreant." Collegérunt ergo, et implevérunt duódecim cóphinos fragmentórum ex quinque pánibus hordeáceis, quæ superfuérunt his, qui manducáverant. Illi ergo hómines cum vidíssent quod Jesus fécerat signum, dicébant: Quia hic est vere Prophéta, qui ventúrus est in mundum. Jesus ergo cum cognovísset, quia ventúri essent ut ráperent eum, et fácerent eum regem, fugit íterum in montem ipse solus.

Joh. 6, 1-15
På den tid dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, Tiberiassjøen, og en stor mengde folk fulgte ham, fordi de så de tegn som han gjorde over dem som var syke. Da gikk Jesus opp på et fjell og satte seg der med sine disipler. Jødenes høytid, påsken, var nær. Da Jesus nå løftet sine øyne og så at en stor mengde mennesker kom til ham, sa han til Filip: "Hvor skal vi kjøpe brød, så alle disse kan spise?" Han sa dette for å prøve ham; for han visste selv hva han ville gjøre. Filip svarte ham: "Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem så hver av dem kan få et lite stykke." En av hans disipler, Andreas, bror til Peter, sier til ham: "Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to fisker; men hva ler det til så mange?" Da sa Jesus: "La folket sette seg ned." Det var mye gress der på stedet. Da satte mennene seg ned, omkring fem tusen i tallet. Jesus tok da brødet, og da han hadde takket, delte han ut til dem som hadde satt seg, og likedan av fiskene, så mye de ville ha. Da de var blitt mette, sa han til sine disipler: "Sank sammen stykkene som er til overs, så ikke noe blir spilt." De samlet dem da opp og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene, som var blitt til overs da alle hadde spist. Da nå folket så det tegn som Jesus gjorde, sa de: "Dette er for visst den profeten som skal komme til verden." Da Jesus nå visste at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake til fjellet, han alene.