4. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 26:1,2,3) Dóminus illuminátio mea et
salus mea, quem timébo? Dóminus defénsor vitas meæ, a quo
trepidábo? Qui tríbulant me inimíci mei, ipsi infirmáti
sunt et cecidérunt. (Psalm) Si consístant advérsum me castra,
non timébit cor meum. Gloria Patri. Dóminus illuminátio
... |
(Salme 26, l og 2) Herren et mitt lys og min
frelse; hvem skal jeg være redd for? Mine fiender som søker
inn på meg, er blitt svake og er falt. (Salme 26, 3) Om
det reiser seg en hær mot meg, skal mitt hjerte ikke engstes.
Ære være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Da nobis, quæsumus Dómine, ut et mundi cursus pacífice
nobis tuo órdine dirigétur: et Ecclésia tua tranquílla devotióne
lætétur. Per Dóminum nostrum ... |
Vi ber deg, Herre: Gi oss at verdens løp må styres i fred
for oss etter din vilje, og at din Kirke må få glede seg
i rolig gudsfrykt. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
Rom. 8:18-23
Fratres: Exístimo, quod non sunt condígnæ passiónes hujus
tempóris ad futúram glóriam, quæ revelábítur in nobis.
Nam exspectátio creatúræ revelatiónem Fíliórum Dei exspéctat.
Vanitáti enim creatúra subjécta est, non volens, sed propter
eum, qui subjécit eam in spe: quia et ipsa creatúra liberábitur
a servitúte corruptiónis, in libertátem glóriæ filiórum
Dei. Scimus enim, quod omnis creatúra ingemíscit et párturit
usque adhuc. Non solum autem illa, sed et nos ipsi primitías
Spíritus habéntes, et ipsi intra nos gémimus, adoptiónem
filiórum Dei exspectántes, redemptiónem córporis nostri:
in Christo Jesu Dómino nostro. |
Rom. 8, 18-23
Brødre, jeg mener at lidelsene i den tid vi nå lever i,
ikke er til å sammenligne i med den herlighet som skal åpenbares
for oss. For hele skapningen venter med lengsel på Guds
barns åpenbaring. Skapningen er nemlig lagt under forgjengelighet,
ikke med sin vilje, men etter hans vilje som la den under
(forgjengelighet), i håp, fordi også skapningen selv frigjøres
fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlige frihet.
For vi vet at hele skapningen sukker og lider i fødselsrier
helt til denne dag. Og ikke bare den, men vi selv som har
Åndens førstegrøde, vi sukker også i vårt indre mens
vi venter på barnekåret hos Gud, vårt legemes utløsning
ved Jesus Kristus, vår Herre. |
|
Graduale
|
| (Ps. 78:9,10) Propítius esto, Dómine, peccátis nostris,
ne quando dicant gentes: ubi est Deus eorum? Adjuva nos,
Deus salutáris noster: et propter honórem nóminis tui, Dómine,
líbera nos. |
(Salme 78, 9 og 10) Herre, vær nådig overfor våre synder,
så ikke hedningene noensinne skal si: Hvor er deres Gud?
Hjelp oss, Gud, vår frelse, og fri oss, Herre, for ditt
navns æres skyld. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| Ps. 9:5,10 Allelúja, allelúja. Deus qui sedes super thronum,
et júdicas æquitátem, esto refúgium páuperum in tribulatióne.
Allelúja. |
Alleluja, alleluja. (Salme 9, 5 og 10) Gud, du som sitter
på tronen og dømmer med rettferd, vær de fattiges tilflukt
i trengsel. Alleluja. |
|
Evangelium
|
Lk. 15:1-10
In illo témpore: Cum turbæ irrúerunt in Jesum, ut audírent
verbum Dei, et ipse stabat secus stagnum Genésareth. Et
vidit duas naves stantes secus stagnum: piscatóres autem
descénderant, et lavábant rétia. Ascéndens autem in unam
navim, quæ erat Simónis, rogávit eum a terra redúcere pusíllum.
Et sedens docébat de navícula turbas. Ut cessávit autem
loqui, dixit ad Simónem: "Duc in altum, et laxáte rétia
vestra in captúram." Et respóndens Simon, dixit illi: Præcéptor,
per totam noctem Iaborántes, nihil cépimus: in verbo autem
tuo laxábo rete. Et cum hoc fecíssent, conclusérunt píscium
multitúdinem copiósam: rumpebátur autem rete eórum. Et annuérunt
sóciis, qui erant in alia navi, ut venírent et adjuvárent
eos. Et venérunt, et implevérunt ambas navículas, ita ut
pæne mergeréntur. Quod cum vidéret Simon Petrus, prócidit
ad génua Jesu, dicens: Exi a me, quia homo peccátor sum,
Dómine. Stupor enim circumdéderat eum, et omnes qui cum
illo erant, in captúra píscium, quam céperant: símiliter
autem Jacóbum et Joánnem, fílios Zebedæi, qui erant
sócii Simónis. Et ait ad Simónem Jesus: "Noli timére: ex
hoc jam hómines eris cápiens." Et subdúctis ad terram návibus,
relictis ómnibus secúti sunt eum. |
Luk. 5, 1-11
På den tid hendte det engang da Jesus sto ved Genesaretsjøen,
og mengden trengte seg inn på ham for å høre Guds ord, at
han så to båter som lå ved stranden; men fiskerne var gått
ut av dem for å vaske garnene. Han gikk da ut i en av båtene,
den som tilhørte Simon, og ba ham legge ut fra land. Og
han satte seg og lærte folk fra båten. Da han hadde holdt
opp å tale, sa han til Simon: "Legg ut på dypet og kast
ut garnene til fangst." Simon svarte da og sa til ham: "Mester,
vi har arbeidet hele natten og ikke fått noe; men på ditt
ord vil jeg kaste garnet ut." Og da de hadde gjort det,
fikk de en stor mengde fisk, så garnet deres gikk i stykker.
Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båten at de
skulle komme og hjelpe dem. Og de kom, og de fylte begge
båtene, så de holdt på å synke. Da Simon Peter så dette,
falt han ned for Jesu føtter og sa. "Herre, gå fra meg,
for jeg er en syndig mann." For en undring over den store
fiskemengden de hadde fått, var kommet over ham og alle
som var med ham, og over Sebedeussønnene Jakob og Johannes,
som var i lag med Simon. Men Jesus sa til Simon: "Vær ikke
redd, fra nå av skal du fange mennesker." Og de rodde båtene
i land, forlot alle ting og fulgte ham. |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 12,4-5) Illumina oculos meos, ne umquam obdormiam
in morte: ne quando dicat inimicus meus: Prævalui
adversus eum. |
(Salme 12, 4-5) Tenn lys for mine øyne, så jeg aldri skal
synke i dødssøvn, så ikke min fiende noen gang skal si:
Jeg har overmannet ham. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Oblationibus nostris, quæsumus, Domine, placare
susceptis: et ad te nostras etiam rebelles compelle propitius
voluntates. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: Ta imot våre offergaver og la deg forsone,
og vend nådig våre viljer til deg, også når vi strir imot.
Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Ps. 17:3) Dominus firmaméntum meum, et refugium
meum, et liberator meus: Deus meus, adjutor meus. |
Salme 17, 3. Herren er min faste støtte, min tilflukt
og min frigjører. Min Gud, min hjelper! |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Mystéria nos, Dómine, quæsumus, sumpta
puríficent: et suo múnere tueántur.
Per Dominum ... |
Herre, la de mysterier vi har nytt, rense oss og verne
oss ved sin kraft. Ved vår Herre ... |
|