4. SØNDAG ETTER ÅPENBARINGEN
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 96. 7, 8) Adorate Deum,
omnes Angeli ejus: audivit et lætata est Sion: et exsultaverunt
filiæ Judæ. -- Dominus regnavit, exsultet terra: lætentur
insulæ multæ. V.: Gloria Patri . . . -- Adorate Deum,
omnes Angeli ejus . . . |
(Salme 96,7-8) Tilbe Gud, alle hans engler,
Sion hører det og gleder seg, og Judas døtre fryder seg.
(Salme 96, 1) Herren er konge; jorden juble, og gleden
nå ut helt til de fjerne øyer. Ære være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
|
Deus, qui nos in tantis periculis constitutos, pro
humana scis fragilitate non posse subsistere : da nobis
salutem mentis et Corporis ; ut ea, quæ pro peccatis
nostris patimur, te adjuvante vincamus. Per Dominum
nostrum ...
|
Gud, du som vet at vi for vår menneskelige
skrøpelighets skyld ikke kan holde oss oppe i så store
farer, gi oss frelse for legeme og sjel, så vi med din
hjelp kan vinne over alt det vi må lide for våre synder.
Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
|
Rom. 13:8-10 Fratres: Nemini quidquam debeatis, nisi
ut inficem diligatis: qui enim diligit proximum, legem
implevit. Nam: Non adulterabis: Non occides: Non furaberis:
Non falsum testimonium dices: Non concupisces: et si
quod est aliud mandatum, in hoc verbo instauratur: Diliges
proximum tuum sicut teipsum. Dilectio proximi malum
non operatur. Plentudo ergo legis est dilectio.
|
Rom. 13, 8-10.
Brødre, bli ikke noen skyldige noe annet enn gjensidig
kjærlighet; for den som elsker nesten, har oppfylt loven.
For dette: "Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke
slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt
vitnesbyrd, du skal ikke begjære" og de andre bud, sammenfattes
i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten
til nesten gjør ikke noe ondt. Derfor er kjærligheten
oppfyllingen av loven.
|
|
Graduale
|
| (Ps. 101. 16-17) Timebunt gentes nomen
tuum, Domine, et omnes reges terræ gloriam tuum V.: Quoniam
ædificavit Dominus Sion: et videbitur in majestate sua.
|
(Salme 101, 16-17) Folkene skal frykte
ditt navn, Herre, og alle jordens konger din herlighet.
For Herren bygger Sion, og han skal vise seg i sin majestet.
|
|
Alleluia - Allelujavers
|
| Alleluia, alleluia. V.: Dominus regnavit,
exsultet terra: lætentur insulæ multæ. Alleluia. |
Alleluja, alleluja. (Salme 96,1) Herren
er konge, jorden juble, og gleden nå ut helt til de fjerne
øyer. Alleluja. |
|
Evangelium
|
|
Mt. 8:23-27
In illo tempore : Ascendente Jesu in naviculam, secuti
sunt eum discipuli ejus : et ecce motus magnus factus
est in mari, ita ut navicula operiretur fluctibus, ipse
vero dormiebat. Et accesserunt ad eum discipuli ejus,
et suscitaverunt eum, dicentes : 'Domine, salva nos,
perimus.' Et dicit eis Jesus : 'Quid timidi estis, modicæ
fidei?' Tunc surgens imperavit ventis, et mari, et facta
est tranqullitas magna. Porro homines mirati sunt, dicentes
: Qualis est hic quia venti et mare obedient ei?
|
Matt. 8, 23-27
På den tid gikk Jesus ut i en båt, og hans disipler fulgte
med ham. Og se, en svær storm reiste seg på sjøen, så
bølgene slo over båten; men han selv sov. Og hans disipler
gikk til ham, vekket ham og sa: "Herre, frels oss, vi
går under." Og Jesus sier til dem: "Hvorfor er dere redde,
dere lite troende?" Hvorpå han sto opp og truet vindene
og sjøen, - og det ble blikk stille. Folk undret seg imidlertid
og sa: "Hvem er denne mannen, siden både vindene og sjøen
lyder ham?" |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 117. 16, 17) Dextera Domini fecit
virtutem: dextera Domini exaltavit me: non moriar, sed
vivam, et narrabo opera Domini. |
(Salme 117, 16-7) Herrens høyre hånd gjør
under; Herrens høyre hånd har løftet meg opp. Jeg skal
ikke dø, men leve og forkynne Herrens gjerninger. |
|
Secreta - Stille bønn
|
|
Concede, quæsumus, Omnipotens Deus : ut hujus sacrificii
munus oblatum, fragilitatem nostram ab omni malo purget
semper, et muniat. Per Dominum nostrum ...
|
Vi ber deg, allmektige Gud: La denne offergave
som vi har båret fram, alltid rense og verne vår skrøpelighet
mot alt ondt. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon for den hellige Treenighet
|
| Vere dignum et justum est, æquum et salutare,
nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte,
Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio
tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus:
non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus,
hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia
discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque
Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas,
et in majestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli
atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non
cessant clamare quotidie, una voce dicentes: |
I sannhet verdig og rett er det, riktig
og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige
Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne
Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i
én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For
det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det
tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige
Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen
av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene,
enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises
av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke
holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:
|
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Luc 4. 22) Mirabantur omnes de his quæ
procedebant de ore Dei. |
(Luk. 4. 22) Alle undret seg over de ord
som gikk ut av Guds munn. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
|
Munera tua nos, Deus, a delectationibus terrenis expedient
: et cælestibus semper instaurent alimentis. Per Dominum
nostrum ...
|
Herre, la dine gaver alltid rense oss fra
alle jordiske lyster og alltid reise oss opp igjen ved
den himmelske næring. Ved vår Herre ... |
|