TEKSTER til den tradisjonelle latinske messen

Gå tilbake til hovedside for tekster


4. SØNDAG ETTER ÅPENBARINGEN

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 96. 7, 8) Adorate Deum, omnes Angeli ejus: audivit et lætata est Sion: et exsultaverunt filiæ Judæ. -- Dominus regnavit, exsultet terra: lætentur insulæ multæ. V.: Gloria Patri . . . -- Adorate Deum, omnes Angeli ejus . . . (Salme 96,7-8) Tilbe Gud, alle hans engler, Sion hører det og gleder seg, og Judas døtre fryder seg. (Salme 96, 1) Herren er konge; jorden juble, og gleden nå ut helt til de fjerne øyer. Ære være ...

Oratio - Kollektbønn

Deus, qui nos in tantis periculis constitutos, pro humana scis fragilitate non posse subsistere : da nobis salutem mentis et Corporis ; ut ea, quæ pro peccatis nostris patimur, te adjuvante vincamus. Per Dominum nostrum ...

Gud, du som vet at vi for vår menneskelige skrøpelighets skyld ikke kan holde oss oppe i så store farer, gi oss frelse for legeme og sjel, så vi med din hjelp kan vinne over alt det vi må lide for våre synder. Ved vår Herre ...

Epistel - Lesning

Rom. 13:8-10 Fratres: Nemini quidquam debeatis, nisi ut inficem diligatis: qui enim diligit proximum, legem implevit. Nam: Non adulterabis: Non occides: Non furaberis: Non falsum testimonium dices: Non concupisces: et si quod est aliud mandatum, in hoc verbo instauratur: Diliges proximum tuum sicut teipsum. Dilectio proximi malum non operatur. Plentudo ergo legis est dilectio.

Rom. 13, 8-10.
Brødre, bli ikke noen skyldige noe annet enn gjensidig kjærlighet; for den som elsker nesten, har oppfylt loven. For dette: "Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vitnesbyrd, du skal ikke begjære" og de andre bud, sammenfattes i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten til nesten gjør ikke noe ondt. Derfor er kjærligheten oppfyllingen av loven.


Graduale
(Ps. 101. 16-17) Timebunt gentes nomen tuum, Domine, et omnes reges terræ gloriam tuum V.: Quoniam ædificavit Dominus Sion: et videbitur in majestate sua. (Salme 101, 16-17) Folkene skal frykte ditt navn, Herre, og alle jordens konger din herlighet. For Herren bygger Sion, og han skal vise seg i sin majestet.

Alleluia - Allelujavers
Alleluia, alleluia. V.: Dominus regnavit, exsultet terra: lætentur insulæ multæ. Alleluia. Alleluja, alleluja. (Salme 96,1) Herren er konge, jorden juble, og gleden nå ut helt til de fjerne øyer. Alleluja.

Evangelium

Mt. 8:23-27
In illo tempore : Ascendente Jesu in naviculam, secuti sunt eum discipuli ejus : et ecce motus magnus factus est in mari, ita ut navicula operiretur fluctibus, ipse vero dormiebat. Et accesserunt ad eum discipuli ejus, et suscitaverunt eum, dicentes : 'Domine, salva nos, perimus.' Et dicit eis Jesus : 'Quid timidi estis, modicæ fidei?' Tunc surgens imperavit ventis, et mari, et facta est tranqullitas magna. Porro homines mirati sunt, dicentes : Qualis est hic quia venti et mare obedient ei?

Matt. 8, 23-27
På den tid gikk Jesus ut i en båt, og hans disipler fulgte med ham. Og se, en svær storm reiste seg på sjøen, så bølgene slo over båten; men han selv sov. Og hans disipler gikk til ham, vekket ham og sa: "Herre, frels oss, vi går under." Og Jesus sier til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Hvorpå han sto opp og truet vindene og sjøen, - og det ble blikk stille. Folk undret seg imidlertid og sa: "Hvem er denne mannen, siden både vindene og sjøen lyder ham?"

Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
(Ps. 117. 16, 17) Dextera Domini fecit virtutem: dextera Domini exaltavit me: non moriar, sed vivam, et narrabo opera Domini. (Salme 117, 16-7) Herrens høyre hånd gjør under; Herrens høyre hånd har løftet meg opp. Jeg skal ikke dø, men leve og forkynne Herrens gjerninger.

Secreta - Stille bønn

Concede, quæsumus, Omnipotens Deus : ut hujus sacrificii munus oblatum, fragilitatem nostram ab omni malo purget semper, et muniat. Per Dominum nostrum ...

Vi ber deg, allmektige Gud: La denne offergave som vi har båret fram, alltid rense og verne vår skrøpelighet mot alt ondt. Ved vår Herre ...

Præfatio - Prefasjon for den hellige Treenighet
Vere dignum et justum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas, et in majestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes: I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:

Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
(Luc 4. 22) Mirabantur omnes de his quæ procedebant de ore Dei. (Luk. 4. 22) Alle undret seg over de ord som gikk ut av Guds munn.

Postcommunione - Bønn etter kommunion

Munera tua nos, Deus, a delectationibus terrenis expedient : et cælestibus semper instaurent alimentis. Per Dominum nostrum ...

Herre, la dine gaver alltid rense oss fra alle jordiske lyster og alltid reise oss opp igjen ved den himmelske næring. Ved vår Herre ...

Gå tilbake til hovedside for tekster