3. SØNDAG I FASTEN
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 24:15,16,1,2) Oculi mei
semper ad Dominum, quia ipse evellet de laqueo pedes meos:
respice in me, et miserere mei, quoniam unicus et pauper
sum ego. (Ps.) Ad te, Domine, levavi animam meam: Deus
meus, in te confido, non erubescam. Gloria Patri ... Oculi
mei semper ... |
(Salme 24, 15-16) Mine øyne er alltid rettet
på Herren; for han drar mine føtter ut av snaren. Se ned
til meg og miskunn deg over meg, for jeg er ensom og fattig.
(Salme 24, 1-2) Til deg, Herre, løfter jeg min sjel; min
Gud, til deg setter jeg min lit og skal ikke rødme av
skam. Ære være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Quæsumus, omnipotens
Deus, vota humilium respice: at que ad defensionem nostram,
dexteram tuæ majestatis extende. Per Dominum nostrum
... |
Vi ber deg, allmektige Gud: Se i nåde til
våre ydmyke bønner og strekk ut din majestets hånd til
vårt forsvar. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
|
Eph. 5:1-9
Fratres: Estote imitatores Dei, sicut filii carissimi:
et ambulate in dilectione, sicut et Christus dilexit
nos, et tradidit semetipsum pro nobis oblationem, et
hostiam Deo in odorem suavitates. Fornicatio autem,
et omnis immunditiam, aut avaritia, nec nominetur in
vobis, sicut decet stultiloquim, aut scurrilitas, quæ
ad rem non pertinet sed magis gratiarum action. Hoc
enim scitote intelligentes, quod omnis fornicator, aut
est idolorum servitus, non habet hereditatem in regno
Christi, et Dei. Nemo vos seducat inanibus verbis :
propeter hæc enim venit ira Dei ergo effici participles
eorum. Eratis enim aliquando tenegræ : nunc autem
lux in Domino. Ut fili lucis ambulate : fructus enim
lucis est in omni bonitate et justitia et veritate.
|
Ef. 5, 1-9
Brødre, vær derfor etterlignere av Gud som elskede barn,
og ferdes i kjærlighet, liksom Kristus har elsket oss
og gitt seg selv for oss til offergave og slaktoffer,
Gud til en herlig duft. Men utukt og all urenhet eller
gjerrighet må ikke engang nevnes blant dere, som det
sømmer seg for de hellige, heller ikke ublyg ferd eller
tåpelig tale eller lettferdig skjemt som ikke er sømmelig,
men heller takksigelse. For dette skal dere vite og
skjønne at ingen utuktig eller uren eller gjerrig -
de driver avgudsdyrkelse - har arv i Kristi og Guds
rike. La ingen dåre dere med tomme ord; for slike tings
skyld kommer Guds vrede over vantroens barn. Ha derfor
ingenting sammen med dem. En gang var dere mørke, men
nå er dere lys i Herren. Ferdes som lysets barn - men
lysets frukt viser seg i all godhet og rettferd og sannhet.
|
|
Graduale
|
| (Ps. 9:20,4) Exsurge, Domine, non prævaleat
homo: judicentur gentes in conspectu tuo. In convertendo
inimicum meum retrorsum, infirmabuntur, et peribunt a
facie tua. |
(Salme 9, 20 og 4) Reis deg, Herre, la
ikke mennesket få overtaket; la hedningene dømmes for
ditt åsyn. Når du vender mine fiender fra meg, da skal
de bli avmektige og omkomme for ditt åsyn. |
|
Tractus - Traktus
|
| (Ps. 122:1-3) Ad te levavi oculos meos,
qui habitas in cælis. Ecce sicut oculi servorum
in manibus dominorum suorum. Et sicut oculi ancillæ
in manibus dominæ suæ: ita oculi nostri ad
Dominum Deum nostrum, donec misereatur nostri: Miserere
nobis, Domine, miserere nobis. |
(Salme 122, 1-3) Til deg har jeg løftet
mine øyne, du som bor i himlene. Se, som tjenernes øyne
akter på sine herrers hender, og som tjenestekvinnens
øyne akter på sin frues hender, så akter våre øyne på
Herren vår Gud til han miskunner seg over oss. Miskunn
deg over oss, Herre, miskunn deg over oss. |
|
Evangelium
|
|
Lk. 11:14-28
In illo tempore: Erat Jesus ejiciens dæmonium,
et illud erat mutum. Et cum ejecisset dæmonium,
locutus est mutus et admiratæ sunt turbæ.
Quidam autem ex eis dixerunt: In Beelzebub principe
dæmoniorum ejicit dæmonia. Et allii tentantes,
signum de cælo quærebant ab eo. Ipse autem
ut vidit cogitationes eorum, dixit eis: Omne regnum
in seipsum divisum desolabitur et domus supra domum
cadet. Si autem et satanas in seipsum divisus est, quomodo
stabit regnum ejus? quia dicitis in Beelzebub me ejicere
dæmonia. Si autem ego in Beelezub ejicio dæmonia,
filii vestri in quo ejiciunt? Ideo ipsi judices vestri
erunt. Porro si in digito Dei ejicio dæmonia:
profecto pervenit in vos regnum Dei. Cum fortis armatus
custodit atrium suum, in pace sunt ea, quæ possidet.
Si autem fortior eo superveniens vicerit eum, universa
arma ejus auferet, in quibus confidebat, et spolia ejus
distribuet. Qui non est mecum, contra me est: et qui
non colligit meccum dispergit. Cum immundus spiritus
exierit de homine, ambulat per loca inaquosa, quærens
requiem: et non inveniens, dicit: Revertar in domum
meam, unde exivi. Et cum venerit, invenit eam scopis
mundatam, et ornatam. Tunc vadit, et assumit septem
alios spiritus secum nequiores se, et ingressi habitant
ibi. Et fiunt novissima hominis illius pejora prioribus.
Factum est autem, cum hæc diceret: extollens vocem
quædam mulier de turba, dixit illi: Beatus venter,
qui te portavit, et ubera, quæ suxisti. At ille
dixit: Quinimmo beati, qui audiunt verbum Dei, et custodiunt
illud.
|
Luk. 11, 14-28
På den tid drev Jesus en djevel ut, og den var målløs.
Og da han hadde drevet ut djevelen, talte den målløse.
Og folket undret seg. Men noen av dem sa: "Det er ved
Belsebub, djevelens fyrste, at han driver ut djevlene."
Andre fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
Men da han kjente deres tanker, sa han til dem: "Et rike
som er i strid med seg selv, kommer til å bli øde, og
hus vil falle over hus. Men er også Satan kommet i strid
med seg selv, hvorledes kan hans rike da holdes oppe?
Siden dere sier at jeg driver ut djevler ved hjelp av
Belsebub, hvem driver da deres barn dem ut ved? Derfor
skal de være deres dommere. Men dersom jeg driver ut djevler
med Guds finger, da er jo Guds rike sannelig kommet til
dere. Når den sterke vokter sin borg med våpen, da er
alt hva han har, i sikkerhet. Men dersom en sterkere kommer
over ham og vinner over ham, tar han fra ham alle hans
våpen som han satte sin lit til, og deler ut det byttet
han tok fra ham. Den som ikke er med meg, er mot meg,
og den som ikke samler med meg, han sprer. Når den urene
ånd går ut av mennesket, vandrer den gjennom tørre steder
og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den:
Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg gikk ut fra.
Og når den kommer, finner den det feid og pyntet. Den
går da bort og tar med seg syv andre ånder, som er verre
enn den selv, og de går inn og bor der, og de siste ting
blir verre med det mennesket enn de første." Mens han
talte, hendte det at en kvinne av folket løftet sin røst
og sa til ham: "Salig er det liv som bar deg, og det bryst
du fikk." Men han sa: "Ja, salige er de som hører Guds
ord og bevarer det." |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 18:9,11,12) Justitiæ Domini
rectæ, lætificantes corda, et judicia ejus
dulciora super mel et favum: nam et servus tuus custodit
ea. |
(Salme 18, 9-12) Herrens bud er rettvise
og gleder hjertet, hans dommer er søtere enn honning og
honningkake; derfor holder din tjener dem også. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Hæc hostia, Domine, quæsumus,
emundet nostra delicta: et ad sacrificium celebrandum,
subditorum tibi corpora, mentesque sanctificet. Per Dominum
nostrum ... |
Herre, vi ber deg: La denne offergave rense
oss fra våre synder og helliggjøre dine tjenere på legeme
og sjel til å feire offerhandlingen. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon for fasten
|
| Vere dignum et justum est, æquum
et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere:
Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui
corporali ieiunio vitia comprimis, mentem elevas, virtutem
largiris et præmia: per Christum Dominum nostrum.
Per quem maiestatem tuam laudant Angeli, adorant Dominationes,
tremunt Potestates. Cæli, cælorumque Virtutes,
ac beata Seraphim, socia exsultatione concelebrant. Cum
quibus et nostras voces, ut admitti iubeas deprecamur,
supplici confessione dicentes: |
I sannhet verdig og rett er det, riktig
og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg, hellige
Herre, allmektige Fader, evige Gud, som ved den legemlige
faste undertrykker lastene, løfter sjelen, gir kraft og
lønn ved Kristus, vår Herre; ved hvem englene lover din
majestet, herredømmene tilber den, maktene skjelver for
den, himlene og himmelkreftene og de salige serafer sammen
forherliger den i jubel. Med dem ber vi deg byde også
våre røster å forenes, idet vi med ydmyk bekjennelse istemmer:
|
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| Ps. 83:4,5 Passer invenit sibi domum, et
turtur nidum, ubi reponat pullos suos: altaria tua, Domine
virtutum, Rex meus, et Deus meus: beati qui habitant in
domo tua, in sæculum sæculi laudabunt te.
|
(Salme 83, 4-5) Spurven har funnet seg
et hus og turtelduen et rede som den kan legge sine unger
i; så finner jeg dine altre, hærskarenes Herre, min Konge
og min Gud. Salige de som bor i ditt hus, de skal love
deg i all evighet. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| A cunctis nos, quæsumus, Domine,
reatibuis et periculis propitiatus absolve: quos tanti
mysterii tribus esse participes. Per Dominum nostrum ...
|
Herre, vi ber deg: Frels oss nådig fra
alle synder og farer, du som lar oss få del i et så stort
mysterium Ved vår Herre ... |
|