TEKSTER til den tradisjonelle latinske messen

Gå tilbake til hovedside for tekster


3. SØNDAG I FASTEN

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 24:15,16,1,2) Oculi mei semper ad Dominum, quia ipse evellet de laqueo pedes meos: respice in me, et miserere mei, quoniam unicus et pauper sum ego. (Ps.) Ad te, Domine, levavi animam meam: Deus meus, in te confido, non erubescam. Gloria Patri ... Oculi mei semper ... (Salme 24, 15-16) Mine øyne er alltid rettet på Herren; for han drar mine føtter ut av snaren. Se ned til meg og miskunn deg over meg, for jeg er ensom og fattig. (Salme 24, 1-2) Til deg, Herre, løfter jeg min sjel; min Gud, til deg setter jeg min lit og skal ikke rødme av skam. Ære være ...

Oratio - Kollektbønn
Quæsumus, omnipotens Deus, vota humilium respice: at que ad defensionem nostram, dexteram tuæ majestatis extende. Per Dominum nostrum ... Vi ber deg, allmektige Gud: Se i nåde til våre ydmyke bønner og strekk ut din majestets hånd til vårt forsvar. Ved vår Herre ...

Epistel - Lesning

Eph. 5:1-9
Fratres: Estote imitatores Dei, sicut filii carissimi: et ambulate in dilectione, sicut et Christus dilexit nos, et tradidit semetipsum pro nobis oblationem, et hostiam Deo in odorem suavitates. Fornicatio autem, et omnis immunditiam, aut avaritia, nec nominetur in vobis, sicut decet stultiloquim, aut scurrilitas, quæ ad rem non pertinet sed magis gratiarum action. Hoc enim scitote intelligentes, quod omnis fornicator, aut est idolorum servitus, non habet hereditatem in regno Christi, et Dei. Nemo vos seducat inanibus verbis : propeter hæc enim venit ira Dei ergo effici participles eorum. Eratis enim aliquando tenegræ : nunc autem lux in Domino. Ut fili lucis ambulate : fructus enim lucis est in omni bonitate et justitia et veritate.

Ef. 5, 1-9
Brødre, vær derfor etterlignere av Gud som elskede barn, og ferdes i kjærlighet, liksom Kristus har elsket oss og gitt seg selv for oss til offergave og slaktoffer, Gud til en herlig duft. Men utukt og all urenhet eller gjerrighet må ikke engang nevnes blant dere, som det sømmer seg for de hellige, heller ikke ublyg ferd eller tåpelig tale eller lettferdig skjemt som ikke er sømmelig, men heller takksigelse. For dette skal dere vite og skjønne at ingen utuktig eller uren eller gjerrig - de driver avgudsdyrkelse - har arv i Kristi og Guds rike. La ingen dåre dere med tomme ord; for slike tings skyld kommer Guds vrede over vantroens barn. Ha derfor ingenting sammen med dem. En gang var dere mørke, men nå er dere lys i Herren. Ferdes som lysets barn - men lysets frukt viser seg i all godhet og rettferd og sannhet.


Graduale
(Ps. 9:20,4) Exsurge, Domine, non prævaleat homo: judicentur gentes in conspectu tuo. In convertendo inimicum meum retrorsum, infirmabuntur, et peribunt a facie tua. (Salme 9, 20 og 4) Reis deg, Herre, la ikke mennesket få overtaket; la hedningene dømmes for ditt åsyn. Når du vender mine fiender fra meg, da skal de bli avmektige og omkomme for ditt åsyn.

Tractus - Traktus
(Ps. 122:1-3) Ad te levavi oculos meos, qui habitas in cælis. Ecce sicut oculi servorum in manibus dominorum suorum. Et sicut oculi ancillæ in manibus dominæ suæ: ita oculi nostri ad Dominum Deum nostrum, donec misereatur nostri: Miserere nobis, Domine, miserere nobis. (Salme 122, 1-3) Til deg har jeg løftet mine øyne, du som bor i himlene. Se, som tjenernes øyne akter på sine herrers hender, og som tjenestekvinnens øyne akter på sin frues hender, så akter våre øyne på Herren vår Gud til han miskunner seg over oss. Miskunn deg over oss, Herre, miskunn deg over oss.

Evangelium

Lk. 11:14-28
In illo tempore: Erat Jesus ejiciens dæmonium, et illud erat mutum. Et cum ejecisset dæmonium, locutus est mutus et admiratæ sunt turbæ. Quidam autem ex eis dixerunt: In Beelzebub principe dæmoniorum ejicit dæmonia. Et allii tentantes, signum de cælo quærebant ab eo. Ipse autem ut vidit cogitationes eorum, dixit eis: Omne regnum in seipsum divisum desolabitur et domus supra domum cadet. Si autem et satanas in seipsum divisus est, quomodo stabit regnum ejus? quia dicitis in Beelzebub me ejicere dæmonia. Si autem ego in Beelezub ejicio dæmonia, filii vestri in quo ejiciunt? Ideo ipsi judices vestri erunt. Porro si in digito Dei ejicio dæmonia: profecto pervenit in vos regnum Dei. Cum fortis armatus custodit atrium suum, in pace sunt ea, quæ possidet. Si autem fortior eo superveniens vicerit eum, universa arma ejus auferet, in quibus confidebat, et spolia ejus distribuet. Qui non est mecum, contra me est: et qui non colligit meccum dispergit. Cum immundus spiritus exierit de homine, ambulat per loca inaquosa, quærens requiem: et non inveniens, dicit: Revertar in domum meam, unde exivi. Et cum venerit, invenit eam scopis mundatam, et ornatam. Tunc vadit, et assumit septem alios spiritus secum nequiores se, et ingressi habitant ibi. Et fiunt novissima hominis illius pejora prioribus. Factum est autem, cum hæc diceret: extollens vocem quædam mulier de turba, dixit illi: Beatus venter, qui te portavit, et ubera, quæ suxisti. At ille dixit: Quinimmo beati, qui audiunt verbum Dei, et custodiunt illud.

Luk. 11, 14-28
På den tid drev Jesus en djevel ut, og den var målløs. Og da han hadde drevet ut djevelen, talte den målløse. Og folket undret seg. Men noen av dem sa: "Det er ved Belsebub, djevelens fyrste, at han driver ut djevlene." Andre fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men da han kjente deres tanker, sa han til dem: "Et rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli øde, og hus vil falle over hus. Men er også Satan kommet i strid med seg selv, hvorledes kan hans rike da holdes oppe? Siden dere sier at jeg driver ut djevler ved hjelp av Belsebub, hvem driver da deres barn dem ut ved? Derfor skal de være deres dommere. Men dersom jeg driver ut djevler med Guds finger, da er jo Guds rike sannelig kommet til dere. Når den sterke vokter sin borg med våpen, da er alt hva han har, i sikkerhet. Men dersom en sterkere kommer over ham og vinner over ham, tar han fra ham alle hans våpen som han satte sin lit til, og deler ut det byttet han tok fra ham. Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer. Når den urene ånd går ut av mennesket, vandrer den gjennom tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg gikk ut fra. Og når den kommer, finner den det feid og pyntet. Den går da bort og tar med seg syv andre ånder, som er verre enn den selv, og de går inn og bor der, og de siste ting blir verre med det mennesket enn de første." Mens han talte, hendte det at en kvinne av folket løftet sin røst og sa til ham: "Salig er det liv som bar deg, og det bryst du fikk." Men han sa: "Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det."

Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
(Ps. 18:9,11,12) Justitiæ Domini rectæ, lætificantes corda, et judicia ejus dulciora super mel et favum: nam et servus tuus custodit ea. (Salme 18, 9-12) Herrens bud er rettvise og gleder hjertet, hans dommer er søtere enn honning og honningkake; derfor holder din tjener dem også.

Secreta - Stille bønn
Hæc hostia, Domine, quæsumus, emundet nostra delicta: et ad sacrificium celebrandum, subditorum tibi corpora, mentesque sanctificet. Per Dominum nostrum ... Herre, vi ber deg: La denne offergave rense oss fra våre synder og helliggjøre dine tjenere på legeme og sjel til å feire offerhandlingen. Ved vår Herre ...

Præfatio - Prefasjon for fasten
Vere dignum et justum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui corporali ieiunio vitia comprimis, mentem elevas, virtutem largiris et præmia: per Christum Dominum nostrum. Per quem maiestatem tuam laudant Angeli, adorant Dominationes, tremunt Potestates. Cæli, cælorumque Virtutes, ac beata Seraphim, socia exsultatione concelebrant. Cum quibus et nostras voces, ut admitti iubeas deprecamur, supplici confessione dicentes: I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg, hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud, som ved den legemlige faste undertrykker lastene, løfter sjelen, gir kraft og lønn ved Kristus, vår Herre; ved hvem englene lover din majestet, herredømmene tilber den, maktene skjelver for den, himlene og himmelkreftene og de salige serafer sammen forherliger den i jubel. Med dem ber vi deg byde også våre røster å forenes, idet vi med ydmyk bekjennelse istemmer:

Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
Ps. 83:4,5 Passer invenit sibi domum, et turtur nidum, ubi reponat pullos suos: altaria tua, Domine virtutum, Rex meus, et Deus meus: beati qui habitant in domo tua, in sæculum sæculi laudabunt te. (Salme 83, 4-5) Spurven har funnet seg et hus og turtelduen et rede som den kan legge sine unger i; så finner jeg dine altre, hærskarenes Herre, min Konge og min Gud. Salige de som bor i ditt hus, de skal love deg i all evighet.

Postcommunione - Bønn etter kommunion
A cunctis nos, quæsumus, Domine, reatibuis et periculis propitiatus absolve: quos tanti mysterii tribus esse participes. Per Dominum nostrum ... Herre, vi ber deg: Frels oss nådig fra alle synder og farer, du som lar oss få del i et så stort mysterium Ved vår Herre ...

Gå tilbake til hovedside for tekster