3. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| Ps. 24:16-18,1,2 Respice in me, et miserére
mei, Dómine, quóniam únicus et pauper sum ego vide humilitátem
meam, et labórem meum: et dimítte ómnia peccáta mea, Deus
meus. (Psalm) Ad Te, Dómine, levávi ánimam meam: Deus meus,
in Te confído, non erubéscam. Gloria Patri. Respice in me
... |
(Salme 24, 16 og 18) Se ned til meg og miskunn
deg over meg, Herre; for jeg er ensom og fattig. Se min
usseldom og mitt strev, og forlat meg alle mine synder,
min Gud. (Salme 24,1-2) Til deg løfter jeg min sjel, Herre,
til deg setter jeg min lit, min Gud, jeg skal ikke rødme
av skam. Ære være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Protéctor in te sperántium, Deus, sine quo nihil est válidium,
nihil sanctum: multíplica super nos misericórdiam tuam ut,
te rectóre, te duce, sic transeámus per bona temporália,
ut non amittámus ætérna. Per Dóminum nostrum ... |
Gud, vern for dem som håper på deg, uten hvem intet har
verd, intet er hellig: Øk din miskunn over oss, så vi med
deg som leder og fører må ferdes slik i de timelige goder
at vi ikke mister de evige. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
I Pet. 5:6-11
Carissimi: Humiliámíni sub poténti manu Dei, ut vos exáltet
in témpore visitatiónís, omnem sollicitúdinem vestram projiciéntes
in eum, quóniam ipsi cura est de vobis. Sóbrii estote, et
vigiláte: quia adversárius vester diábolus tamquam leo rúgiens
circuit, quærens quem dévoret: cui resístite, fortes ín
fide scíéntes eámdem passiónem ei, qui in mundo est, vestræ
fraternitáti fieri. Deus autem omnis grátiæ, qui vocávit
nos in ætérnam suam glóriam in Christo Jesu, módicum passos
ipse perfíciet, confirmábit, solidabítque. Ipsi glória,
et impérium in sæcula sæculórum. Amen. |
1. Pet. 5, 6-11
Elskede, ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så han
kan opphøye dere på besøkelsens dag, og kast all deres sorg
på ham, for han har omsorg for dere. Vær edrue og våk; for
deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende
løve og søker hvem han kan sluke. Stå ham imot, sterke i
træn, og det skal dere vite at de samme lidelser er lagt
på deres brødre i verden. Men all nådes Gud som har kalt
oss til sin evige herlighet, i Kristus Jesus, han vil fullende,
styrke og grunnfeste dere etter kort tids lidelser. Ham
tilhøre herlighet og herrevelde i all evighet. |
|
Graduale
|
| (Ps. 54:23,17,19) Jacta cogitátum tuum in Dómino: ét ipse
te enútriet. Dum clamárem ad Dóminum, exaudivit vocem meam
ab his qui appropínquant mihi. |
(Salme 54, 23, 17 og 19) Kast dine tanker på Herren, og
han selv skal nære deg. Da jeg ropte til Herren, hørte han
mitt rop (om hjelp) mot dem som kommer meg for nær. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| (Ps. 7:12) Allelúja, allelúja. Deus judex justus, fortis
et pétiens, numquid iráscitur per singulos dies? Allelúja.
|
Alleluja, alleluja. (Salme 7, 12) Gud er en rettferdig
dommer, sterk og tålmodig. Vil han vredes hver eneste dag?
Alleluja. |
|
Evangelium
|
| Lk. 15:1-10 In illo témpore: erant appropinquántes ad
Jesum publicáni et peccatóres, ut audírent illum. Et murmurábant
pharisæi, et scribæ, dicéntes: "Quia hic peccatóres récipit,
et mandúcat cum illis. Et ait ad illos parábolam istam,
dicens: Quis ex vobís homo, qui habet centum oves: et si
perdíderit unum ex illis, nonne dimíttit nonaginta nóvem
in desérto, et vadit ad illam, quæ periérat, donec invéniat
eam? Et cum invénerit eam, impónit in húmeros suos gaudens:
et véniens domum, cónvocat amícos, et vicínos, dicens illis:
Congratulámini mihi, quia invéni ovem meam, quaæ períerat?
Dico vobis, quod ita gáudium erit in cælo super uno
peccatóre pæniténtiam agénte, quam super nonaginta
nóvem justis, qui non indigent pæniténtia. Aut quæ múlier
habens drachmas decem, sí perdíderit drachmam unam, nonne
accéndit lucérnam, et evérrit domum, et quærit diligénter,
donec invéniat? Et cum invénerit, cónvocat amícas et vicínas,
dicens: Congratulámini mihi, quia invéni drachmam, quam
perdíderam? Ita dico vobis: gáudium erit coram Angelis Dei
super uno peccatóre pæniténtiam agénte. |
Luk. 15, 1-10
På den tid holdt tollere og syndere seg nær til Jesus for
å høre ham. Og fariseerne og de skriftlærde knurret og sa:
"Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem."
Da sa han denne lignelsen til dem: "Hvem av dere som har
hundre får og mister ett av dem, går ikke fra de og nittini
i ødemarken og går etter det fåret han har mistet, til han
finner det? Og når han har funnet det, legger han det på
sine skuldre med glede, og når han kommer hjem, kaller han
sine venner og granner sammen og sier til dem: "Gled dere
med meg, for jeg har funnet det fåret som jeg hadde mistet."
Jeg sier dere: slik skal det være mer glede i himmelen over
en synder som gjør bot enn over og nittini rettferdige som
ikke trenger til omvendelse. - Eller om en kvinne har ti
sølvpenger og mister en, tenner hun da ikke et lys, feier
huset og leter ivrig til hun finner den? Og når hun har
funnet den, kaller hun venner og grannekoner sammen og sier:
"Gled dere med meg, for jeg har funnet den skillingen som
jeg hadde mistet." Slik sier jeg dere skal det være glede
for Guds engler over en synder som gjør bot." |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 9:11,12,13) Sperent in te omnes, qui novérunt nomen
tuum, Dómine: quóniam non derelínquis quæréntes te: psállite
Dómino, qui hábitat in Sion: quóniam non est oblítus oratiónem
páuperum. |
(Salme 9, 11-12 og 13) Alle som kjenner ditt navn, håper
på deg; for du forlater ikke dem som søker deg. Syng lov
for Herren som bor på Sion; for han har ikke glemt de fattiges
bønner. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Réspice, Dómine, munera supplicántis Ecclésiæ: et salúti
credéntium perpétua sanctificatióne suménda concéde. Per
Dóminum nostrum ... |
Herre, se i nåde på gavene fra din bedende Kirke og unn
dine troende å nyte dem til frelse under stadig helliggjøring.
Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| Lk. 15:10 Dico vobis: gáudium est Angelis Dei, super uno
peccatóre pæniténtiam agénte. |
(Luk. 15, 10) Jeg sier dere: det er glede blant Guds engler
over en synder som gjør bot. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Sancta tua nos, Dómine, sumpta vivíficent: et misericórdiæ
sempitérnæ præparent expiátos. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, la de hellige gaver som vi har nytt, levendegjøre
oss, og etter at vi er blitt renset gjøre oss rede til den
evige miskunn. Ved vår Herre ... |
|