2. SØNDAG I FASTEN
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
(Ps. 24:6,3,22,1,2) Reminiscere
miserationum tuarum, Domine, et misericordiæ tuæ,
quæ a sæculo sunt: ne unquam dominentur nobis
inimici nostri: libera nos, Deus Israel, ex omnibus augustiis
nostris. (Ps.) Ad te, Domine, levavi animam meam, Deus
meus, in te confido, non erubescam. Gloria Patri. Reminiscere
... |
(Salme 24, 6, 3 og 22) Kom i hu, Herre,
din nåde og din miskunn som er fra evig tid; la våre fiender
aldri herske over oss. Frels oss, Israels Gud, fra all
vår nød. (Salme 24, 1-2) Til deg løfter jeg min sjel,
Herre, til deg setter jeg min lit, min Gud, og jeg skal
ikke stå til skamme. Ære være. ... |
Oratio - Kollektbønn
|
Deus, qui conspicis omni nos
virtute destitui: interius exteriusque custodi; ut ab
omnibus adversitatibus muniamur in corpore, et a pravis
cogitationibus mundemur in mente. Per Dominum nostrum
... |
Gud, du som ser at vi mangler all kraft,
ta vare på oss både innvortes og utvortes, så vi vernes
mot alt som kan skade oss på legemet og blir renset fra
syndige tanker i sjelen. Ved vår Herre ... |
Epistel - Lesning
|
I Thess. 4:1-7
Fratres: Rogamus vos, et obsecramus in Domino Iesu,
et quemadmodum accepistis a nobis quomodo oporteat vos
ambulare, et placere Deo, sic et abuletis, ut abundetis
magis. Scitis enim quæ præcepta dederim
vobis per Dominum Iesum. Hæc est enim voluntas
Dei, sanctificatio vestra: ut abstineatis vos a fornicatione,
ut sciat unusquisque vestrum vas suum possidere in sanctificatione,
et honore: non in passione desiderii, sicut et gentes,
quæ ignorant Deum: et ne quis supergrediatur,
neque circumveniat in negotio fratrem suum: quoniam
vindex est Dominus de his omnibus, sicut prædiximus
vobis, et testificati sumus. Non enim vocavit nos Deus
in immunditiam, sed in sanctificationem: in Christo
Iesu Domino nostro.
|
1. Tess 4,1-7
Brødre, vi ber og påminner dere i Herren Jesus: som
dere har lært av oss hvorledes dere skal ferdes og tekkes
Gud, slik må dere ferdes, så dere kan gå fram mer og
mer. Dere vet jo hvilke bud jeg har gitt dere ved Herren
Jesus. For dette er Guds vilje, deres helliggjøring:
at dere holder dere vekk fra utukt, at hver av dere
må forstå å holde sitt kar (legeme) i hellighet og ære,
ikke i sanselig lidenskap som hedningene som ikke kjenner
Gud; ingen må gjøre urett eller svik mot sin bror i
handel; for Herren er den som hevner alt slikt, som
vi før har sagt og vitnet for dere. For Gud har ikke
kalt oss til urenhet, men til hellighet i Kristus Jesus,
vår Herre.
|
Graduale
|
(Ps. 24:17,18) Tribulationes cordis mei
dilatatæ sunt: de necessitatibus meis eripe me,
Domine. Vide humilitatem meam, et laborem meum: et dimitte
omnia peccata mea. |
)Salme 24, 17-18) Mitt hjertes trengsler
har øket; riv meg ut av min nød, Herre. Se min usselhet
og mitt strev og forlat meg alle mine synder. |
Tractus - Traktus
|
(Ps. 105:1-4) Confitemini Domino, quoniam
bonus: quoniam in sæculum misericordia eius. Quis
loquetur potentias Domini: auditas faciet omnes laudes
eius? Beati qui custodiunt iudicium, et faciunt iustitiam
in omni tempore. Memento nostri, Domine: in bene placito
populi tui: visita nos in salutari tuo. |
(Salme 105, 1-4) Lov Herren, for han er
god, og hans miskunn varer til evig tid. Hvem kan nevne
Herrens makt og forkynne all hans pris? Salige de som
tar vare på retten og øver rettferd til hver tid. Kom
oss i hu, Herre, i velbehag or ditt folk, og gjest oss
med din frelse. |
Evangelium
|
Mt.
17:1-9 In illo tempore: Assumpsit Iesus Petrum, et Iacobem,
et Ioannem fratrem eius, et duxit illos in montem excelsum
seorsum: et transfiguratus est ante eos. Et resplenduit
facies eius sicut sol: vestimenta autem eius facta sunt
alba sicut nix. Et ecce apparuerunt illis Moyses et
Elias cum eo loquentes. Respondens autem Petrus, dixit
ad Iesum: Domine, bonum est nos hic esse: si vis, faciamus
hic tria tabernacula, tibi unum, Moysi unum, et Eliæ
unum. Adhuc eo loquente, ecce nubes lucida obumbravit
eos. Et ecce vox de nube, dicens: Hic est Filius meus
dilectus, in quo mihi bene complacui: ipsum audite.
Et audientes discipuli, ceciderunt in faciem suam, et
timuerunt valde. Et accessit Iesus, et tetigit eos,
dixitque eis: Surgite, et nolite timere. Levantes autem
oculos suos, neminem viderunt, nisi solum Iesum. Et
descendentibus illis de monte, præcepit eis Iesus,
dicens: Nemini dixeritis visionem, donec Filius hominis
a mortuis resurgat.
|
Matt. 17, 1-9
På den tid tok Jesus Peter og Jakob og hans bror Johannes
med seg og førte i dem avsides opp på et høyt fjell. Og
han ble forklaret for deres øyne, og hans åsyn strålte
som solen, men hans klær ble hvite som sne. Og se, Moses
og Elias viste seg for dem og talte med ham. Men Peter
tok ordet og sa: "Herre, det er godt for oss å være her.
Vil du, skal vi lage tre hytter her, en til deg, en til
Moses og en til Elias." Mens han enda talte, se, da omga
en lys sky dem og en røst fra skyen sa: "Dette er min
Sønn som jeg elsker, og som jeg har glede i. Hør på ham."
Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt og ble
svært redde. Og Jesus gikk bort til dem, rørte ved dem
og sa: "Stå opp og vær ikke redde." Men da de løftet øynene,
så de ingen andre enn Jesus, Og da de gikk ned fra fjellet,
bød Jesus dem og sa: "Tal ikke til noen om dette syn før
Menneskesønnen er stått opp fra de døde." |
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
(Ps. 118:47,48) Meditabor in mandatis tuis,
quæ dilexi valde: et levabo manus meas ad mandata
tua, quæ dilexi. |
(Salme 118, 47 og 48) Jeg tenker over dine
bud som jeg elsker høyt, og mot dine budord som jeg elsker
løfter jeg mine hender. |
Secreta - Stille bønn
|
Sacrificiis præsentibus, Domine quæsumus,
intende placatus: ut et devotioni nostræ proficiant,
et saluti. Per Dominum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: Se i nåde til disse
offer, så de må fremme både vår andakt og vår frelse.
Ved vår Herre ... |
Præfatio - Prefasjon for fasten
|
Vere dignum et iustum est, æquum et salutare,
nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte,
Pater omnipotens, æterne Deus. Qui corporali ieiunio
vitia comprimis, mentem elevas, virtutem largiris et præmia:
per Christum Dominum nostrum. Per quem maiestatem tuam
laudant Angeli, adorant Dominationes, tremunt Potestates.
Cæli, cælorumque Virtutes, ac beata Seraphim, socia
exsultatione concelebrant. Cum quibus et nostras voces,
ut admitti iubeas deprecamur, supplici confessione dicentes: |
I sannhet verdig og rett er det, riktig
og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg, hellige
Herre, allmektige Fader, evige Gud, som ved den legemlige
faste undertrykker lastene, løfter sjelen, gir kraft og
lønn ved Kristus, vår Herre; ved hvem englene lover din
majestet, herredømmene tilber den, maktene skjelver for
den, himlene og himmelkreftene og de salige serafer sammen
forherliger den i jubel. Med dem ber vi deg byde også
våre røster å forenes, idet vi med ydmyk bekjennelse istemmer:
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
(Ps. 5:2-4) Intellige clamorem meum: intende
voci orationis meæ, Rex meus, et Deus meus: quoniam
ad te orabo, Domine. |
(Salme 5, 2-4) Hør mitt rop og lytt til
min bønn, min Konge og min Gud; for til deg vil jeg be,
Herre. |
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
Supplices te rogamus, omnipotens Deus:
ut, quos tuis reficis sacramentis, tibi etiam placitis
moribus dignanter deservire concedas. Per Dominum nostrum
... |
Vi ber deg ydmykt, allmektige Gud: Gi dem
som du styrker med dine sakramenter, å tjene deg verdig
ved en ferd som tekkes deg. Ved vår Herre ... |
|