24. og siste søndag etter pinse
(Introitus, Graduale, Offertorium og Kommunionsvers
som 23. søndag etter pinse.)
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Jer. 29:11,12,14) Dicit Dóminus: Ego, cógito
cogitatiónes pacis, et non afflictiónis: invocábitis me,
et ego exáudiam vos: et redúcam captivitátem vestram de
cunctis locis. (Ps. 84:2) Benedixísti, Dómine,terram tuam:
avertísti captivitátem Jacob. Gloria Patri. Dicit Dóminus
... |
(Jer. 29, 11, 12 og 14) Herren sier: Jeg tenker
tanker til fred og ikke til ulykke; dere skal rope til meg,
og jeg skal bønnhøre dere, og jeg skal føre fangene deres
tilbake fra alle steder. (Salme 84,2) Du har signet ditt
land, Herre, du har vendt fangenskapet fra Jakob. Ære være
... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Excita, quæsumus Dómine, tuórum fidélium voluntátes, ut
dívini óperis fructum propénsius exsequéntes, pietátis tuæ
remédia majóra percípiant. Per Dóminum nostrum ... |
Vi ber deg, Herre: Vekk dine troendes hjerter, så de ved
dypere å tilegne seg frukten av det guddommelige verk, nådig
kan oppnå større midler til frelse. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
Col. 1:9-14
Fratres, Non cessámus pro vobis orántes, et postulantes
ut implemeámini ut agnitióne voluntátis Dei in omni sapiéntia,
et intelléctu spiritáli: ut ambulétis digne Deo per ómnia
placéntes: in omni ópere bono fructificántes, et crescéntes
in sciéntia Dei: in omni virtúte confortáti secúndum poténtiam
claritátis ejus in omni patiéntia, et longanimitáte cum
gáudio, grátias agéntes Deo Patri, qui dignos nos fecit
in partem sortis sanctórum in lúmine: qui erípuit nos de
potestáte tenebrárum, et tránstulit in regnum Fílii dilectiónis
suæ in quo habémus redemptiónem per sánguinem ejus, remissiónem
peccatórum. |
Kol. 1, 9-14
Brødre, vi har ikke holdt opp med å be for dere og be om
at dere må bli fylt med erkjennelse av Guds vilje i all
visdom og åndelig forståelse, så dere ferdes verdig for
Gud og tekkes ham i alt, bærer frukt i all god gjerning
og vokser i erkjennelse av Gud, styrket med all kraft etter
hans herlighets makt til alt tålmod og all langmodighet
med glede, og takker Gud Fader som har gjort oss verdige
til å få del i hans arvelodd i lyset. Han har fridd oss
ut av mørkets makt og ført oss over til sin elskede Sønns
rike, han som har utløst oss med sitt blod og gitt oss forlatelse
for syndene. |
|
Graduale
|
| (Ps. 43:8-9) Liberásti nos, Dómine, ex affligéntibus nos:
et eos qui nos odérunt, confudísti. In Deo laudábimur tota
die, et in nómine tuo confitébimur in sæcula. |
(Salme 43, 8-9) Du har frelst oss, Herre, fra våre fiender,
og du har gjort dem til skamme som hatet oss. I Gud skal
vi rose oss hele dagen, og i ditt navn skal vi synge lov
til evig tid. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| (Ps. 129:1,2) Allelúja, allelúja. De profúndis clamávi
ad te, Dómine: Domine exáudi oratiónem meam. Allelúja. |
Alleiuja, alleluja. (Salme 129, 1-2) Fra det dype roper
jeg til deg, Herre; Herre, hør min bønn. Alleiuja. |
|
Evangelium
|
Mt. 24:15-35
In illo témpore: Dixit Jesu discípulis suis: Cum vidéritis
abominatiónem desolatiónis, quæ dicta est a Daniéle prophéta,
stantem in loco sancto, qui legit intélligat: tunc qui in
Judæa sunt, fúgiant ad montes: et qui in tecto, non descéndat
tóllere áliquid de domo sua: et qui in agro, non
revertátur tóllere túnicam suam. Væ autem prægnántibus
et nutriéntibus in illis diébus. Oráte autem ut non fiat
fuga vestra in híeme, vel sábbato. Erit enim tunc tribulatió
magna, qualis non fuit ab initio mundi usque modo, neque
fiet. Et nisi breviáti fuíssent dies illi, non fíeret salva
omnis caro: sed propter eléctos breviabúntur dies illi.
Tunc si quis vobis díxerit: Ecce hic est Christus, aut illic:
nolíte crédere. Surgent enim pseudochrísti, et pseudoprophétæ:
et dabunt signa magna et prodígia, ita ut in errórem inducántur
(si fíeri potesti) étiam elécti. Ecce prædíxi vobis. Si
ergo díxerint vobis: Ecce in desérto est, nolíte exíre:
Ecce in penetrálibus, nolíte crédere. Sicut enim fulgur
exit ab Oriénte, et paret usque in Occidéntem: ita erit
advéntus Fílii hóminis. Ubicumque fúerit corpus, illic congregabúntur
et áquilæ. Statim autem post tribulatiónem diérum illórum
sol obscurábitur, et luna non dabit lumen suum, et stellæ
cadent de cælo, et virtútes cælórum commovebúntur: et tunc
parébit signum Fílii hóminis in cælo: et tunc plangent omnes
tribus terræ: et vidébunt Fílium hóminis veniéntem in núbibus
cæli cum virtúte multa et majestáte. Et mittet angelos suos
cum tuba, et voce magna: et congregábunt eléctos ejus a
quátuor ventis, a summis cælórum usque ad términos eórum.
Ab árbore autem fici díscite parábolam: cum jam ramus ejus
tener fúerit, et fólia nata, scitis quia prope est æstas
ita et vos, cum vídéritis hæc ómnia, scitóte quia prope
in jánuis. Amen dico vobis, quia non præsteríbit generátio
hæc, donec ómnia hæc fiant. Cælum et terra transíbunt, verba
autem mea non præteríbunt. |
Matt. 24, 15-35
På den tid sa Jesus til sine disipler: "Når dere da ser
den ødeleggende styggedom som profeten Daniel har talt om,
stå på hellig sted, - den som leser det, han se til å forstå
det! - da røm til fjellene, de som er i Judea; og den som
er på taket, han skal ikke stige ned og hente noe fra huset
sitt; og den som er på marken, han skal ikke vende tilbake
og hente kjortelen sin. Men ve over dem som er med barn
eller gir bryst i de dager! Men be om at det ikke må være
om vinteren eller på sabbaten dere må rømme. For da skal
det være så stor nød som det aldri har vært fra verdens
opphav og til nå, og heller ikke skal bli. Og dersom disse
dager ikke ble kortet av, ville ikke ett liv bli frelst;
men for de utvalgtes skyld skal disse dager kortes av. Dersom
noen sier til dere: "Se, her er Kristus, eller der", da
tro det ikke. For det skal stå opp falske Kristuser og falske
profeter, og de skal gjøre store tegn og undergjerninger,
så endog de utvalgte skal føres vill, om det er mulig. Se,
jeg har sagt dere det i forveien. Dersom de da sier til
dere: Se, han er i ørkenen, så gå ikke dit ut, se, han er
inne i kammeret, så tro det ikke. For liksom lynet går ut
fra øst og skinner mot vest, slik skal Menneskesønnens komme
være. Hvor åtselet er, der vil ørnene samle seg. Men straks
etter disse dagers nød skal solen formørkes, og månen ikke
mer gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen,
og himmelkreftene skal skakes. Og da skal Menneskesønnens
tegn komme til syne på himmelen, og da skal alle jordens
slekter jamre seg, og de skal se Menneskesønnen komme i
himmelens skyer med stor kraft og herlighet. Og han skal
sende ut sine engler med basuner og mektig klang; og de
skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra
den ene ende av himmelen til den andre. Men lær en lignelse
av fikentreet: når grenene på det får sevje, og bladene
skyter ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere
også vite at han er nær for døren når dere ser alt dette.
Sannelig sier jeg dere: denne slekt skal ikke forgå før
alt dette hender. Himmel og jord skal forgå, men mine ord
skal ikke forgå." |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 129:1,2) De profúndis clamávi ad Te, Dómine: Dómine,
exáudi oratiónem meam: de profúndis clamávi ad Te, Dómine.
|
(Salme 129,1-2) Fra det dype roper jeg til deg, Herre;
Herre, hør min bønn. Fra det dype roper jeg til deg, Herre.
|
|
Secreta - Stille bønn
|
| Propítius esto, Dómine, supplicatiónibus nostris: et pópuli
tui oblatiónibus precibúsque suscéptis, ómnium nostrum ad
te corda convérte; ut a terrénis cupiditátibus liberáti,
ad cœléstia desidéria transeámus. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, hør nådig våre ydmyke påkallelser, og ta imot ditt
folks offer og bønner; omvend våre hjerter til deg, så vi
fridd fra jordiske lyster må vende oss til himmelske lengsler.
Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Mk. 11:24) Amen dico vobis, quidquid orántes pétitis,
crédite quia accipiétis, et fiet vobis. |
(Mark. 11, 24) Sannelig sier jeg dere: hva dere ønsker
i bønnen, tro at dere skal få det, så får dere det. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Concéde nobis, quæsumus Dómine, ut per hæc sacraménta
quæ súmpsimus, quidquid in nostra mente vitiósum est, ipsórum
medicatiónis dono curétur. Per Dóminum nostrum ... |
Vi ber deg, Herre: Unn oss ved dien sakramenter som vi
har mottatt, at alt ondt i vår sjel må helbredes
ved din legedoms gave. Ved vår herre ... |
|