23. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| Jer. 29:11,12,14; Dicit Dóminus: Ego, cóglto
cogitatiónes pacis, et non afflictiónis: invocábitis me,
et ego exáudiam vos: et redúcam captivitátem vestram de
cunctis locis. (Ps. 84:2) Benedixísti, Dómine,terram tuam:
avertísti captivitátem Jacob. Gloria Patri. Dicit Dóminus
... |
(Jer. 29, 11, 12 og 14) Herren sier: Jeg tenker
tanker til fred og ikke til ulykke; dere skal rope til meg,
og jeg skal bønnhøre dere, og jeg skal føre fangene deres
tilbake fra alle steder. (Salme 84,2) Du har signet ditt
land, Herre, du har vendt fangenskapet fra Jakob. Ære være
... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Absólve, quæsumus Dómíne, tuárum populórum: ut a peccatórum
néxibus, quæ pro nostra fragilitáte contráximus, tua beniígnitáte
librémur. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: Tilgi ditt folks synder, så vi ved
din godhet må bli løst av de syndelenker vi er kommet i
ved vår svakhet. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
Phil. 3:17-21; 4:1-3
Fratres, Imitatóres mei estóte, et observáte eos, qui ita
ámbulant, sicut habétis formam nostram. Multi enim ámbulant,
quos sæpe dicébam vobis (nunc autem et flens dico) inimícos
crucis Christi: quorum finis intéritus: quorum deus venter
est: et glória in confusióne ipsórum, qui terréna sápiunt.
Nostra autem conversátio in cælis est: unde etiam Salvatórem
exspectámus Dóminum nostrum Jesum Christum, qui reformábit
corpus humilitátis nostræ, configurátum córpori claritátis
suæ, secúndum operatiónem, qua étiam possit subjícere sibi
ómnia. Itáque, fratres mei caríssimi et desideratíssimi,
gáudium meum et coróna mea: sic state in Dómino, caríssimi.
Evódiam rogo, et Syntichen deprécor idípsum sápere in Dómino.
Etiam rogo et te, germáne compar, adjúva illas, quæ mecum
laboravérunt in Evangélio, cum Cleménte, et céteris adjutóribus
meis, quorum nómina sunt in libro vitæ. |
Filip. 3, 17-21; 4, 1-3
Brødre, vær mine etterfølgere, og legg merke til dem som
ferdes slik som de har oss til forbilde. For som jeg ofte
har sagt dere men nå. sier endog med tårer -, mange ferdes
som fiender av Kristi kors, og deres slutt er fortapelse,
buken er deres Gud, deres ære er deres skam, og de trakter
etter de jordiske ting. Men vår ferd er i himmelen, og derfra
venter vi Frelseren, vår Herre, Jesus Kristus. Han skal
omskape vårt fornedringslegeme til å bli likedannet med
hans herlighetslegeme etter den kraft som han kan legge
alt under seg med. Derfor, mine brødre, som jeg elsker og
lenges etter, min glede og min krone, stå fast i Herren,
mine kjære. Evodia ber jeg og Syntyke maner jeg til å være
enige i Herren. Ja, jeg ber også deg, min ekte medbror,
ta deg av dem; for de har arbeidet med meg i Evangeliet
sammen med Klemens og mine andre medarbeidere som har fått
sine navn skrevet inn i livets bok. |
|
Graduale
|
| (Ps. 43:8-9) Liberásti nos, Dómine, ex affligéntibus nos:
et eos qui nos odérunt, confudísti. In Deo laudábimur tota
die, et in nómine tuo confitébimur in sæcula. |
(Salme 43, 8-9) Du har frelst oss, Herre, fra våre fiender,
og du har gjort dem til skamme som hatet oss. I Gud skal
vi rose oss hele dagen, og i ditt navn skal vi synge lov
til evig tid. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| (Ps. 129:1,2) Allelúja, allelúja. De profúndis clamávi
ad te, Dómine: Domine exáudi oratiónem meam. Allelúja. |
Alleiuja, alleluja. (Salme 129, 1-2) Fra det dype roper
jeg til deg, Herre; Herre, hør min bønn. Alleiuja. |
|
Evangelium
|
Mt. 9:18-26
In illo témpore: Loquénte Jesu ad turbas, ecce princeps
unus accéssit, et adorábat eum, dicens: Dómine, fília mea
modo defúncta est: sed veni, impone manum tuam super eam,
et vivet. Et surgens Jesus sequebátur eum, et discípuli
ejus. Et ecce múlier, quæ sánguinis fluxum patiebátur duódecim
annis, accéssit retro, et tétigit fímbriam vestiménti ejus.
Dicebat enim intrea se: Si tetígero tantum vestiméntum ejus,
salva ero. At Jesus convérsus, et vídens eam, dixit: "Confíde,
fília, fides tua te salvam fecit. Et salva facta est múlier
ex illis hora." Et cum venísset Jesus in domum príncipis,
et vidísset tibícines, et turbam, tumultuántem dicébat:
"Recédite, non est enim mórtua puélla, sed dormit." Et deridébant
eum. Et cum ejécta esset turba, intrávit, et ténuit manum
ejus. Et surréxit puella. Et éxiit fama hæc in univérsam
terram illam. |
Matt, 9, 18-26
På den tid, mens Jesus talte til folket, kom en forstander
og falt ned for ham og sa: "Herre, min datter er nettopp
død; men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve."
Og Jesus sto opp og fulgte ham, og disiplene hans gikk med.
Og se, en kvinne som i tolv år hadde lidt av blodflod, kom
bort til ham bakfra og rørte ved sømmen av hans drakt; for
hun sa til seg selv: "Om jeg bare får røre ved hans klær,
blir jeg frisk." Og Jesus snudde seg og så henne og sa,
"Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg." Og kvinnen
ble frisk fra samme stund. Og da Jesus var kommet til forstanderens
hus og så fløytespillerne og den larmende mengden, sa han:
"Gå bort; for piken er ikke død, men hun sover." Og de lo
av ham. Og da mengden var drevet ut, gikk han inn og tok
hennes hånd. Og piken sto opp. Og ryktet om dette spredde
seg over landet omkring. |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 129:1,2) De profúndis clamávi ad Te, Dómine: Dómine,
exáudi oratiónem meam: de profúndis clamávi ad Te, Dómine.
|
(Salme 129,1-2) Fra det dype roper jeg til deg, Herre;
Herre, hør min bønn. Fra det dype roper jeg til deg, Herre.
|
|
Secreta - Stille bønn
|
| Pro nostræ servitutis augmento sacrificium tibi, Domine,
laudis offerimus: ut, quod immeritis contulisti, propitius
exequaris. Per Dóminum nostrum ... |
For å styrkes i din tjeneste, Herre, bærer vi fram lovoffer
til deg, så du i nåde skal fullføre det du har gitt oss,
selv om vi ikke har fortjent det. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Mk. 11:24) Amen dico vobis, quidquid orántes pétitis,
crédite quia accipiétis, et fiet vobis. |
(Mark. 11, 24) Sannelig sier jeg dere: hva dere ønsker
i bønnen, tro at dere skal få det, så får dere det. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Quæsumus, omnípotens Deus: ut, quos divina tríbuis participatióne
gaudére, humánis non sinas subjacére perículis. Per Dóminum
nostrum ... |
Vi ber deg, allmektige Gud: La ikke dem ligge under for
jordiske farer som du har gitt den glede å ta del i de guddommelige
ting. Ved vår Herre ... |
|
INNSKUTTE SØNDAGER
III. - VI. søndag etter Åpenbaringsfesten.
Er det mer enn 24 søndager etter Pinse, blir messeteksten
på søndagene mellom den 23. og siste søndag
etter Pinse slik: Rammeversene (Introitus, Graduale, Offertorium
og Kommunionsvers) tas fra 23. søndag etter Pinse.
Bønnene, Lesning og Evangelium tas fra messene
for de søndager etter Herrens Åpenbaringsfest
som er falt bort det året. - Siste søndag
etter Pinse er alltid den som i messeboken er kalt den
24. søndag etter Pinse.
|
|