19. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 77:1) Salus pópuli ego sum, dicit Dóminus:
de quacúmque tribulatióne clamáverint ad me, exáudiam eos:
et ero illórum Dóminus in perpétuum. (Ps.) Atténdite, pópuli
meus, legem meam: inclináte aurem. Gloria Patri. Salus pópuli
... |
Folkets frelse er jeg, sier Herren; i hvilken
nød de så roper til meg, så vil jeg bønnhøre dem, og jeg
vil være deres Herre til evig tid. (Salme77,1) Mitt folk,
akt på min lov; bøy deres øre til ordene fra min munn. Ære
være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Omnípotens et miséricors Deus, univérsa nobis adversántia
propitiátus exclúde: ut mente et córpore páriter expedíti,
quæ tua sunt líberis méntibus exsequámur. Per Dóminum nostrum
... |
Allmektige og miskunnelige Gud, hold nådig borte fra oss
alt det som kan skade oss, så vi frigjort både på sjel og
legeme må kunne gjøre det du vil med frie hjerter. Ved vår
Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
Eph. 4:23-28
Fratres, Renovámini spíritu mentis vestræ, et indúite novum
hóminem, qui secúndum Deum creátus est in justítia, et sanctitáte
veritátis. Propter quod deponéntes mendácium, loquímini
veritátem unusquísque cum próximo suo: quóniam sumus ínvicem
membra. Irascímini, et nolíte peccáre: sol non occídat super
iracúndiam vestram. Nolíte locum dare diábolo: qui furabátur,
jam non furétur: magis autem labóret, operándo mánibus suis,
quod bonum est, ut hábeat unde tribuat necessitátem patiénti.
|
Ef. 4, 23-28
Brødre, bli nå nye i deres sinn og ånd og ikle dere det
nye menneske som er skapt etter Gud i rettferd og den hellige
sannhet. Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med
sin neste fordi vi er hverandres lemmer. Om dere blir vrede,
så synd ikke; la ikke solen gå ned over deres harme. Og
gi ikke rom for djevelen. Den som stjal, stjel ikke mer;
men han skal heller arbeide og gjøre gagn med sine hender,
så han kan ha noe å gi til dem som trenger det. |
|
Graduale
|
| (Ps. 140:2) Dirigátur orátio mea, sicut incénsum in conspéctu
tuo, Dómine. V. Elevátio mánuum meárum sacrifícum vespertínum.
|
(Salme 140, 2) La min bønn stige opp for ditt åsyn, Herre,
som et røkoffer, og mine hender løfte seg som til kveldsoffer.
|
|
Alleluia - Allelujavers
|
| Ps. 104:1 Allelúja, allelúja. Confitémini Dómino, et invocáte
nomen ejus: annuntiáte inter gentes ópera ejus. Allelúja.
|
Alleluja, alleluja. (Salme 104,1) Lov Herren og kall på
hans navn; forkynn hans gjerninger blant hedningene. Alleluja. |
|
Evangelium
|
Mt. 22:1-14
In illo, témpore: Loquebátur Jesus princípibus sacerdótum,
et pharisæis in parábolis, dicens: "Símile factum est regnum
cælórum hómini regi, qui fecit núptias fílio suo. Et misit
servos suos vocáre invitátos ad núptias, et nolébant veníre.
Iterum misit alios servos, dicens: Dícite invitátis: Ecce
prándium meum parávi; tauri mei, et altília occísì sunt,
et ómnia paráta; veníte ad núptias. Illi autem neglexérunt,
et abiérunt, álius in villam suam, álius vero ad negotiatiónem
suam: réliqui vero tenuérunt servos ejus, et contuméliis
afféctos occidérunt. Rex autem cum audísset, irátus est:
et missis exercítibus suis, pérdidit homicídas illos, et
cívitátem illórum succéndit.Tunc ait servis suis: Núptiæ
quidem parátæ sunt, sed qui invitáti erant, non fuérunt
digni. Ite ergo ad éxitus viárum, et quoscúmque invenéritis,
vocáte ad núptias. Et egréssi servi ejus in vias, congregavérunt
omnes, quos invenérunt, malos et bonos: et impiétæ sunt
núptias discumbéntium. Intrávit autem rex ut vidéret discumbéntes,
et vidit ibi hóminem non vestítum veste nuptiáli. Et ait
illi: Amica, quómodo huc intrásti, non habens vestem nuptiálem?
At ille obmútuit. Tunc dixit rex minístris: Ligátis mánibus
et pédibus ejus, míttite eum in ténebras exterióres: ibi
erit fletus et stridor déntium. Multi enim sunt vocáti,pauci
vero elécti." |
Matt. 22, 1-14
På den tid talte Jesus til yppersteprestene og fariseerne
i lignelser og sa: "Himmelriket kan lignes med en konge
som gjorde bryllup for sin sønn. Og han sendte sine tjenere
ut for å kalle de budne til bryllupet, og de ville ikke
komme. Han sendte atter andre tjenere ut og sa: "Si til
de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid; mine
okser og gjøfeet er slaktet, og alt er rede; kom til bryllupet."
Men de brydde seg ikke om det og gikk bort, den ene til
sin åker, den andre til sitt kjøpmannskap. Og de andre grep
hans tjenere, hånte dem og slo dem i hjel. Men da kongen
hørte dette, ble han vred og sendte sine krigshærer ut og
ødela disse morderne og satte ild på deres by. Så sa han
til sine tjenere: "Bryllupet er nok rede, men de budne var
det ikke verd. Gå derfor ut på veiskillene og be til bryllupet
alle dere finner." Og hans tjenere gikk tit på veiene og
samlet alle dem de fant, onde og gode, og bryllupshuset
ble fullt av gjester. Og kongen gikk inn for å se dem som
satt til bords, og han så et menneske der som ikke hadde
bryllupskledning på. Og han sa til ham: "Venn, hvorledes
er du kommet hit uten å ha bryllupsklær på." Men han tidde.
Da sa kongen til tjeneren: "Bind hender og føtter på ham
og kast ham ut i det ytterste mørke; der skal det være gråt
og tenners gnidsel. For mange er kalt, men få utvalgt."
|
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 137:7) Si ambulávero in médio tribulatiónis, vivificábis
me, Dómine: et super iram inimicórum meórum exténdes manum
tuam, et salvum me fáciet déxtera tua. |
(Salme 137, 7) Om jeg vandrer midt i trengsler, vil du,
Herre, holde meg i live, og mot mine fienders vrede vil
du rette ut din hånd, og din høyre hånd skal frelse meg.
|
|
Secreta - Stille bønn
|
| Hæc múnera,quæsumus Dómine, qual óculis, tuæ, majes-tátis
offérimum, salutária nobis esse concéde. Per Dóminum nostrum
... |
Herre, vi ber deg: Unn oss at disse gaver som vi bærer
fram for din majestets øyne, må bli oss til frelse. Ved
vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Ps. 118:4-5) Tu mandásti mandáta tua custodíri nimis:
útinam dirigántur viæ meæ, ad custodiéndas justificatiónes
tuas. |
(Salme 118, 4.5) Du har befalt at dine bud skal overholdes
nøye. La meg derfor alltid ferdes slik at jeg vokter på
dine rettferdige krav. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Tua nos, Dómine, medicinális operátio, et a nostris perversitátibus
cleménter expéd-iat, et tuis semper fáciat inhærére mandátis.
Per Dóminum nostrum ... |
Herre, la din legende kraft nådig løse oss fra våre feil
og hjelpe oss til alltid å holde fast på dine bud. Ved vår
Herre ... |
|