TEKSTER til den tradisjonelle latinske messen

Gå tilbake til hovedside for tekster


17. søndag etter pinse

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Ps. 118,137, 124) Justus es, Dómine, et rectum judícium tuum: fac cum servo secúndum misericórdiam tuam. (Ps.) Beáti immaculáti in via: qui ámbulant in lege Dómini. Gloria Patri. Justus es, Dómine ... (Salme 118, 137 og 124) Du er rettferdig, Herre, og rettvis er din dom; gjør med din tjener etter din miskunn. (Salme 118, 1) Salige er de som ferdes ulastelig på veien, som vandrer i Herrens lov. Ære være ...

Oratio - Kollektbønn
Da, quæsumus, Dómine, pópulo tuo diabólica vitáre contágia: et te solum Deum pura mente sectári. Per Dóminum nostrum ... Vi ber deg, Herre. Gi ditt folk å unnslippe all djevelsk smitte og følge deg alene, o Gud, med et rent hjerte, Ved vår Herre ...

Epistel - Lesning
Eph. 4:1-6
Fratres, Obsecro vos, ego vinctus in Dómino, ut digne ambulétis vocatióne, qua vocáti estis, cum omni humilitáte, et mansuetúdine, cum patiéntia, supporténtes ínvicem in caritáte, sollíciti serváre unitátem spíritus in vínculo pacis. Unum corpus, et unus spíritus, sicut vocáti estis innuna spe vocatiónis vestræ. Unus Dóminus, una fides, unum baptisms. Unus Deus et pater ómnium, qui est super omnes, et per omnia, et in ómnibus nobis. Qui est benedíctus in sæcula sæsculórum. Amen.
Ef. 4, 1-6
Brødre, jeg legger dere derfor på hjerte, jeg, den bundne i Herren, at dere må vandre slik som det er verdig for det kall som dere er kalt med, med all ydmykhet og saktmodighet, med tålmod, så dere tåler hverandre i kjærlighet og legger vinn på å holde på enheten i ånden ved fredens bånd. Ett legeme og én ånd, liksom dere også er kalt til ett håp i deres kall. Én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Fader som er over alle, ved alt og i oss alle; han som er høylovet i all evighet. Amen.

Graduale
(Ps. 32:12, 6) Beáta gens, cujus est Dóminus Deus eórum: pópulus, quem elégit Dóminus in hæreditátem sibi. Verbo Dómini cæli firmáti sunt: et spíritu oris ejus omnis virtus eórum. (Salme 32, 12 og 6) Salig det folk som har Herren til sin Gud, det folk som Herren har kåret til sin arv. Ved Herrens ord er himlene festet og all deres kraft ved hans munns ånde.

Alleluia - Allelujavers
(Ps. 101:2) Allelúja, allelúja. Dómíne, exáudi oratiónem meam: et clamor meus ad te pervéniat. Allelúja. Alleluja, alleluja. (Salme 101, 2) Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til deg. Alleluja.

Evangelium
Mt. 22:34-46
In illo témpore: Accésserunt ad Jesum Pharisæi, et interrogávit eum unus ex eis legis doctor, tentans eum: 'Magíster, quod est mandátum magnum in lege?' Ait illi Jesus: "Díliges Dóminum tuum ex toto corde tuo, et in tota ánima tua, et in tota mente tua. Hoc est máximum, et primum mandátum. Secúndum autem simile est huic: Díliges próximum tuum sicut teípsum. In his duóbus mandátis univérsa lex pendet, et prophétæ." Congregátis autem Pharisæis, interrogávit eos Jesus, dicens: "Quid vobis vidétur de Christo? Cujus fílius est?" Dicunt ei: 'David.' Alt illis: "Qumóodo ergo David in spíritu vocat eum Dóminum, dicens: Dixit Dóminus Dómino meo: Sede a dextris meis, donec ponam inimícos tuos scabéllum pedum tuorum? si ergo David vocat eum Dóminum, quómodo fílius ejus est?" Et nemo póterat ei respondére verbum: neque ausus fuit quisquam ex iila die eum ámplius interrogáre.
Matt. 22, 34-46
På den tid kom fariseerne til Jesus, og en av dem, en lovkyndig mann, spurte ham for å friste ham: "Mester, hva er det store bud i loven?" Og Jesus sa til ham: "Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn. Dette er det største og første bud. Men det andre er likt dette: Du skal elske din neste som deg selv. I disse to bud ligger hele loven og profetene." Men da fariseerne var samlet, spurte Jesus dem og sa: "Hva mener dere om Kristus? Hvem er han sønn av? De sa til ham: "Av David." Han sa til dem: "Hvorledes kan da David i ånden kalle ham Herre, når han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg gjør dine fiender til skammel for dine føtter?" Når altså David kaller ham Herre, hvorledes kan han da være hans sønn?" Og ingen kunne svare ham et ord, og heller ikke vågde noen fra denne dag av å spørre ham mer.

Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
(Dan. 9:4,17-19) Orávi Deum meum ego Daniel, dicens: Exáudi, Dómine, preces servi tui: illúmina fáciem tuam super sanctuárium tuum: et propítius inténde pópulum istum, super quem invocátum est nomen tuum, Deus. (Dan. 9, 17, 18 og 19) Jeg, Daniel, ba til min Gud og sa: "Hør, Herre, din tjeners bønn, la ditt åsyn lyse over din helligdom og tenk, nådige Gud, på dette folk som ditt navn er påkalt over."

Secreta - Stille bønn
Majestátem tuam, Dómine, supplíciter deprecámur: ut hæc sancta, quæ gérimus, et a prætéritis nos delíctis éxuant, et futúris. Per Dóminum nostrum ... Ydmykt påkaller vi din majestet, Herre: La det hellige som vi fullfører, fri oss både fra tidligere og kommende synder. Ved vår Herre ...

Præfatio - Prefasjon
Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo, et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ, sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas. Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes: I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet: så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én røst, idet de istemmer:

Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
(Ps. 75:12-13) Vovéte, et réddite Dómino Deo vestro omnes, qui in circúito ejus affértis múnera: terríbili et ei, qui aufert spíritum princípum: terríbili apud omnes reges terra. (Salme 75, 12-13) Gi løfter og hold dem for Herren, deres Gud, alle som rundt om bærer fram gaver til ham, den veldige, som stagger overmodet hos fyrstene, han, den overmektige for alle jordens konger.

Postcommunione - Bønn etter kommunion
Sanctificatiónibus tuis, omnípotens Deus, et vítia nostra curéntur, et remédia nobis ætérna provéniant. Per Dóminum nostrum ... Allmektige Gud, la dine helliggjørende gaver både lege våre feil og bli et middel til vår evige frelse. Ved vår Herre ...

Gå tilbake til hovedside for tekster