17. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 118,137, 124) Justus es, Dómine, et rectum
judícium tuum: fac cum servo secúndum misericórdiam tuam.
(Ps.) Beáti immaculáti in via: qui ámbulant in lege Dómini.
Gloria Patri. Justus es, Dómine ... |
(Salme 118, 137 og 124) Du er rettferdig,
Herre, og rettvis er din dom; gjør med din tjener etter
din miskunn. (Salme 118, 1) Salige er de som ferdes ulastelig
på veien, som vandrer i Herrens lov. Ære være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Da, quæsumus, Dómine, pópulo tuo diabólica vitáre contágia:
et te solum Deum pura mente sectári. Per Dóminum nostrum
... |
Vi ber deg, Herre. Gi ditt folk å unnslippe all djevelsk
smitte og følge deg alene, o Gud, med et rent hjerte, Ved
vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
Eph. 4:1-6
Fratres, Obsecro vos, ego vinctus in Dómino, ut digne ambulétis
vocatióne, qua vocáti estis, cum omni humilitáte, et mansuetúdine,
cum patiéntia, supporténtes ínvicem in caritáte, sollíciti
serváre unitátem spíritus in vínculo pacis. Unum corpus,
et unus spíritus, sicut vocáti estis innuna spe vocatiónis
vestræ. Unus Dóminus, una fides, unum baptisms. Unus Deus
et pater ómnium, qui est super omnes, et per omnia, et in
ómnibus nobis. Qui est benedíctus in sæcula sæsculórum.
Amen. |
Ef. 4, 1-6
Brødre, jeg legger dere derfor på hjerte, jeg, den bundne
i Herren, at dere må vandre slik som det er verdig for det
kall som dere er kalt med, med all ydmykhet og saktmodighet,
med tålmod, så dere tåler hverandre i kjærlighet og legger
vinn på å holde på enheten i ånden ved fredens bånd. Ett
legeme og én ånd, liksom dere også er kalt til ett håp i
deres kall. Én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles
Fader som er over alle, ved alt og i oss alle; han som er
høylovet i all evighet. Amen. |
|
Graduale
|
| (Ps. 32:12, 6) Beáta gens, cujus est Dóminus Deus eórum:
pópulus, quem elégit Dóminus in hæreditátem sibi. Verbo
Dómini cæli firmáti sunt: et spíritu oris ejus omnis virtus
eórum. |
(Salme 32, 12 og 6) Salig det folk som har Herren til
sin Gud, det folk som Herren har kåret til sin arv. Ved
Herrens ord er himlene festet og all deres kraft ved hans
munns ånde. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| (Ps. 101:2) Allelúja, allelúja. Dómíne, exáudi oratiónem
meam: et clamor meus ad te pervéniat. Allelúja. |
Alleluja, alleluja. (Salme 101, 2) Herre, hør min bønn
og la mitt rop komme til deg. Alleluja. |
|
Evangelium
|
Mt. 22:34-46
In illo témpore: Accésserunt ad Jesum Pharisæi, et interrogávit
eum unus ex eis legis doctor, tentans eum: 'Magíster, quod
est mandátum magnum in lege?' Ait illi Jesus: "Díliges Dóminum
tuum ex toto corde tuo, et in tota ánima tua, et in tota
mente tua. Hoc est máximum, et primum mandátum. Secúndum
autem simile est huic: Díliges próximum tuum sicut teípsum.
In his duóbus mandátis univérsa lex pendet, et prophétæ."
Congregátis autem Pharisæis, interrogávit eos Jesus, dicens:
"Quid vobis vidétur de Christo? Cujus fílius est?" Dicunt
ei: 'David.' Alt illis: "Qumóodo ergo David in spíritu vocat
eum Dóminum, dicens: Dixit Dóminus Dómino meo: Sede a dextris
meis, donec ponam inimícos tuos scabéllum pedum tuorum?
si ergo David vocat eum Dóminum, quómodo fílius ejus est?"
Et nemo póterat ei respondére verbum: neque ausus fuit quisquam
ex iila die eum ámplius interrogáre. |
Matt. 22, 34-46
På den tid kom fariseerne til Jesus, og en av dem, en lovkyndig
mann, spurte ham for å friste ham: "Mester, hva er det store
bud i loven?" Og Jesus sa til ham: "Du skal elske Herren,
din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele
ditt sinn. Dette er det største og første bud. Men det andre
er likt dette: Du skal elske din neste som deg selv. I disse
to bud ligger hele loven og profetene." Men da fariseerne
var samlet, spurte Jesus dem og sa: "Hva mener dere om Kristus?
Hvem er han sønn av? De sa til ham: "Av David." Han sa til
dem: "Hvorledes kan da David i ånden kalle ham Herre, når
han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre
hånd til jeg gjør dine fiender til skammel for dine føtter?"
Når altså David kaller ham Herre, hvorledes kan han da være
hans sønn?" Og ingen kunne svare ham et ord, og heller ikke
vågde noen fra denne dag av å spørre ham mer. |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Dan. 9:4,17-19) Orávi Deum meum ego Daniel, dicens: Exáudi,
Dómine, preces servi tui: illúmina fáciem tuam super sanctuárium
tuum: et propítius inténde pópulum istum, super quem invocátum
est nomen tuum, Deus. |
(Dan. 9, 17, 18 og 19) Jeg, Daniel, ba til min Gud og
sa: "Hør, Herre, din tjeners bønn, la ditt åsyn lyse over
din helligdom og tenk, nådige Gud, på dette folk som ditt
navn er påkalt over." |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Majestátem tuam, Dómine, supplíciter deprecámur: ut hæc
sancta, quæ gérimus, et a prætéritis nos delíctis éxuant,
et futúris. Per Dóminum nostrum ... |
Ydmykt påkaller vi din majestet, Herre: La det hellige
som vi fullfører, fri oss både fra tidligere og kommende
synder. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Ps. 75:12-13) Vovéte, et réddite Dómino Deo vestro omnes,
qui in circúito ejus affértis múnera: terríbili et ei, qui
aufert spíritum princípum: terríbili apud omnes reges terra.
|
(Salme 75, 12-13) Gi løfter og hold dem for Herren, deres
Gud, alle som rundt om bærer fram gaver til ham, den veldige,
som stagger overmodet hos fyrstene, han, den overmektige
for alle jordens konger. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Sanctificatiónibus tuis, omnípotens Deus, et vítia nostra
curéntur, et remédia nobis ætérna provéniant. Per Dóminum
nostrum ... |
Allmektige Gud, la dine helliggjørende gaver både lege
våre feil og bli et middel til vår evige frelse. Ved vår
Herre ... |
|