15. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 85,1, 2-3) Inclina, Dómine, aurem tuam
ad me, et exáudi me: salvum fac servum tuum, Deus meus,
sperántem in te: miserére mihi, Dómine, quóniam ad te clamávi
tota die. (Ps.) Lætífica ánimam servi tui: Dómine, ánimam
meam levávi. Gloria Patri. Inclina ... |
(Salme 85, 1 og 2-3) Herre, bøy ditt øre til
meg og hør min bønn; frels din tjener, som håper på deg,
min Gud. Miskunn deg over meg, Herre, for dagen lang roper
jeg til deg. (Salme 85, 4) Gled din tjeners sjei; for til
deg, Herre, løfter jeg min sjel. Ære være. |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Ecclésiam tuam, Dómine, miserátio continuáta mundet et
múniat: et, quia sine te non potest salva consístere, tuo
semper múnere gubernétur. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, la din stadige miskunn rense og verne din Kirke,
og siden den ikke kan bestå trygt uten deg, la den alltid
styres ved din nåde. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
Gal. 5:25,26; 6:1-10
Fratres, si spíritu vívimus, spíritu et ambulémus. Non efficiámur
inánis glóriæ cúpidi, ínvicem provocántes, ínvicem invidéntes.
Fratres, et si præoccupátus fúerit homo in áliquo delícto,
vos, qui spirituáles estis, hujúsmodi instrúite in spíritu
lenitátis, considerans teípsum, ne et tu tentéris. Alter
altérius ónera portáte,et sic adimplébitis legem Christi.
Nam si quis exístimat se áliquid esse, cum nihil sit, ipse
se sedúcit. Opus autem suum probet unusquísque, et sic in
semetípso tantum glóriam habébit, et non in áltero. Unusquísque
enim onus suum portábit. Commúnicet autem is, qui catetechizátur
verbo, ei, qui se catetechízat, in ómnibus bonus. Nolíte
erráre: Deus non irredétur. Quæ enim semináverit homo,
hæc et metet. Quóniam qui séminat in carne sua, de carne
et metet corruptiónem: qui autem séminat in spíritu, de
spíritu metet vitam ætérnam. Bonum autem faciéntes, non
deficiámus: témpore enim suo metémus, non deficiéntes. Ergo
dum tempus habémus, operémur bonum ad omnes, máxime autem
ad domésticos fidei. |
Gal. 5, 25-26; 6, 1-10
Brødre, dersom vi lever i ånden, la oss da også ferdes i
ånden. La oss ikke jage etter tom ære, så vi egger opp hverandre
og bærer avind mot hverandre. Brødre, om et menneske kommer
til å falle i en synd, så hjelp i saktmodighetens ånd en
slik til rette, dere som er åndelige; men ta deg selv i
vare, så ikke du også skal falle i fristelse. Bær hverandres
byrder og oppfyll Kristi lov på den vis. For om en mener
at han er noe, enda han ingenting er, da dårer han seg selv.
Men hver skal prøve sin egen gjerning, og så skal han få
ros bare hos seg selv og ikke hos andre. For hver skal bære
sin egen byrde. Men den som får undervisning i ordet, skal
dele alt godt med den som underviser ham. Far ikke vill.
Gud lar seg ikke spotte. For hva et menneske sår, det skal
han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal også høste
forderv av kjødet, men den som sår i ånden, skal høste et
evig liv av ånden. Men la oss ikke bli trette av å gjøre
det gode; for vi skal høste i sin tid, bare vi ikke gir
opp. La oss da, mens vi har tid, gjøre godt mot alle, men
mest mot trosfeller. |
|
Graduale
|
| (Ps. 91:2-3) Bonum est confitéri Dómino: et psállere nómini
tuo. Altíissime. Ad annuntiándum mane misericórdiam tuam,
et veritátem tuam per noctem. |
(Salme 91, 2-3) Godt er det å prise Herren og lovsynge
ditt navn, du Høyeste: Å forkynne din miskunn om morgenen
og din sannhet om natten. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| Ps. 94:3 Allelúja, alielúja. Quoniam Deus magnus Dóminus,
et rex magnus super omnem terram. Allelúja. |
Alleluja, alleluja. (Salme 94, 3) For en stor Gud er Herren
og en stor Konge over all jorden. Alleluja. |
|
Evangelium
|
Lk. 7:11-16
In illo témpore: Ibat Jesus in civitátem quæ vocátur Naim:
et ibant cum eo discípuli ejus, et turba copiósa. Cum autem
appropinquáret portæ civitátis, ecce defúnctus efferebátur,
fílius únicus matris suæ: et hæc vídua erat: et turba civitátis
multa cum illa. Quam cum vidíssit Dóminus, misericórdia
motus super eam, dixit illi: "Noli flere." Et accéssit,
et tetégit lóculum (hi autem qui portábant stetérunt). Et
ait: "Adoléscens, tibi dico, surge." Et resédit qui erat
mórtuus, et coepit loqui. Et dedit illum matri suæ. Accépit
autem omnes timor: et magnificábant Deum, dicéntes: Quia
Prophéta magnus surréxit in nobis: et quis Deus visitávit
plebem suam. |
Luk. 7, 11-16
På den tid hendte det at Jesus gikk til en by som heter
Naim, og hans disipler gikk med ham og en stor mengde. Og
da han kom nær til byporten, se, da ble en død båret ut,
som var sin mors eneste sønn, og hun var enke; og en stor
mengde fra byene var med henne. Da Herren så henne, ble
han rørt av medlidenhet med henne, og han sa til henne:
"Gråt ikke." Og han gikk bort til båren og rørte ved den,
og de som bar, sto stille. Og han sa: "Unge mann, jeg sier
deg: Stå opp." og den døde reiste seg opp og begynte å tale.
Og han ga ham til moren. Men de ble alle tatt av frykt,
og de priste Gud og sa: "En stor profet er stått fram mellom
oss; Gud har gjestet sitt folk." |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 39:2-3,4) Exspéctans exspectávi Dóminum, et respéxit
me: et exaudívìt deprecatiónem meam, et immísit in os meum
cánticum novum, hymnum Deo nostro. |
(Salme 39, 2-3 og 4) Med lengsel har jeg ventet på Herren,
og han så ned til meg og hørte min bønn og la en ny sang
inn i min munn, en lovsang til vår Gud. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Tua nos, Domine, sacramenta custodiant: et contra diabolicos
semper tueántur incúrsus. Per Dóminum nostrum
... |
La dine sakramenter, Herre, vokte oss og alltid verne
oss mot djevelens angrep. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Jn. 6:52) Panes, quem ego dédero, caro mea est pro sæculi
vita. |
(Joh. 6, 52) Det brød som jeg vil gi dere, er mitt kjød
for verdens liv. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Mentes nostras et córpora possídeat, quæsumus Dómine,
doni cæléstis operátio: ut non noster sensus in nobis, sed
júgiter ejus prævenísti efféctus. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: La virkningen av den himmelske gave
ta våre sjeler og legemer til eie, så den, og ikke våre
egne sanser, alltid må virke sterkest i oss. Ved vår Herre
... |
|