13. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 73:20,19,23,1) Réspice, Dómine, in testaméntum
tuum, et ánimas páuperum tuórum ne derelínquas in finem:
exsúrge, Dómine, et júdica causam tuam: et ne obliviscáris
voces quæréntium te. (Ps.) Ut quid, Deus, repulisti in finem,
irátus est furor tuus super oves páscuæ tuae? Gloria Patri.
Réspice, Dómine ... |
(Salme 73, 20, 19 og 23) Herre, se på din
pakt og glem ikke helt dine fattiges sjeler. Reis deg, Herre,
og før din sak og glem ikke ropet fra dem som søker deg.
(Salme 73, 1) Gud, hvorfor har du for alltid støtt oss bort?
Hvorfor raser din vrede mot fårene på dine gressganger?
Ære være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Omnípotens sempítérne, Deus, da nobis fidei, spei, et
caritátis augméntum: et ut mereámur ássequi quod promíttis,
fac nos amáre quod præcipis. Per Dóminum nostrum ... |
Allmektige evige Gud, gi oss vekst i tro, håp og kjærlighet,
og la oss elske dine bud, så vi kan fortjene å oppnå det
du har lovet. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
Gal. 3:16-22
Fratres, Abrahæ dicta sunt promissiónes, et semini ejus.
Non dicit: Et semínibus, quasi in multis, sed quasi in uno:
Et sémini tuo, qui est Christus. Hoc autem dico, testeméntum
confirmátum a Deo: qua post quadringéntos et trigínta annos
facta est lex, non írritum facit ad evacuándum promissiónem.
Nam si, ex lege heréditas, jam non ex promissióne. Abrahæ
autem per repromissiónem donávít Deus. Quid ígitur lex?
Propter transgressiónes pósita est, donec veníret semen,
cui promíserat, ordináta per Angelos in manu mediatóris.
Mediátor autem uníus non est: Deus autem uníus est. Lex
ergo advérsus promissa Dei? Absit. Si enim data esset lex,
quæ posset vivificáre, vere ex lege esset justítia. Sed
conclúsit Scriptúra ómnia sub peccáto, ut promíssio ex fide
Jesu Christi darétur credéntibus. |
Gal. 3, 16-22
Brødre, løftene var gitt til Abraham og hans ætt. Det heter
ikke "og ættene", som om det var sagt om mange, men
som om én: "og din ætt" som er Kristus. Men jeg sier: Den
pakt som Gud har stadfestet, blir ikke opphevet ved loven
som ble gitt fire hundre og tretti år senere, så løftet
ved den skulle falle bort. For er arven av loven, så er
den ikke mer av løftet; men Gud har gitt Abraham den ved
løftet. Hva skal da loven være godt for? Den ble gitt for
misgjerningenes skyld, til den ætt kom som løftet gjaldt;
det ble ordnet av engler ved en mellommanns hånd. Men mellommannen
er ikke nødvendig om det bare er én part. Men Gud er én.
Er da loven mot Guds løfter? Nei, langt fra! For om det
var gitt en lov som kunne gjøre levende, da ville rettferden
virkelig komme av loven. Men Skriften har innesluttet alt
under synd, så løftet skulle bli gitt dem som tror, ved
troen på Jesus Kristus. |
|
Graduale
|
| (Ps. 73:20,19,22) Réspice, Dómine, in testaméntum tuum,
et ánimas páuperum tuórum ne derelínquas in finem: Exsurge,
Dómine, et júdica causam tuam: memor esto oppróbrii servórum
tuórum. |
(Salme 73, 20, 19 og 22) Herre, se på din pakt, og glem
ikke helt dine fattiges sjeler. Reis deg, Herre, og før
din sak; kom i hu dine tjeneres vanære. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| (Ps. 89:1) Allelúja, allelúja. Dómine, refúgium factus
est nobis a generatióne et progénie. Allelúja. |
Alleluja, alleluja. (Salme 89, 1) Herre, vår tilflukt
er du blitt fra ætt til ætt. Alleluja. |
|
Evangelium
|
Lk. 17:11-19
In illo témpore: Dum iret Jesus in Jerúsalem, transíbat
per médiam Samaríam et Galilæam. Et cum ingrederétur quoddam
castéllum, occurrérunt ei decem viri leprósi, qui stetérunt
a longe: et levavérunt vocem, dicéntes: Jesu præcéptor,miserére
nostri. Quos ut vidit, dixit: "Ite, osténdíte vos sacerdótíbus."
Et factum est dum irent, mundáti sunt. Unus autem ex ibis,
ut vidit, dixit quia mundátis est, regréssus est, cum magna
voce magníficans Deum, et cécidit in fáciem ante pedes ejus,
grátias agens: et hic erat Samaritánus. Respóndens autem
Jesus, dixit: "Nonne decem mundáti sunt? et novem ubi sunt?
Non est invéntus qui redíret, et daret glóriam Deo, nisi
hic alienígina." Et alt illi: "Surge, vade: quia tides tua
salvum fecit." |
Luk. 17, 11-19
På den tid hendte det at Jesus vandret midt igjennom Samaria
og Galilea på veien til Jerusalem. Og da han kom til en
by, møtte han ti spedalske menn som sto langt borte. Og
de løftet røsten og sa: "Jesus, mester, miskunn deg over
oss." Og da han så dem, sa han: "Gå bort, vis dere for prestene."
Og mens de gikk bort, skjedde det at de ble renset. Men
en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt renset,
og priste Gud med høy røst, falt på sitt ansikt for hans
føtter og takket; og det var en samaritan. Og Jesus tok
til orde og sa: "Ble ikke alle ti renset? Hvor er da de
ni? Var det ingen andre enn denne fremmede mannen som vendte
tilbake og ga Gud æren?" Og han sa til ham: "Stå opp og
gå bort, din tro har frelst deg." |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 30:15,16) In Te sperávi, Dómine; dixit Tu es Deus
meus, in mánibus Tuis témpora mea. |
(Salme 30,15-16) På deg har jeg håpet, Herre; jeg sa:
du er min Gud, i dine hender hviler min skjebne. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Propitiáre, Dómine, pópulo tuo, propitiáre munéribus:
ut hac oblatióne, plácatus, et indulgéntiam nobis tríbuas,
et postuláta concédas. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, se i nåde til ditt folk, se i nåde til disse gaver,
så du forsonet ved dette offer både må gi oss tilgivelse
og forunne oss det vi ber om. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Sap. 16:20) Panem de Cælo dedísti nobis, Dómine, habéntem
omne delectaméntum, et omnem sapórem suavitátis. |
(Visd. 16. 20) Brød fra himmelen har du gitt oss, Herre,
et brød så deilig i alle deler og med så liflig smak. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Sumptis Dómine, cæléstibus sacraméntis, ad redemptiónis
ætérnæ, quæsumus, proficiámus augméntum. Per Dóminum nostrum
... |
Herre, vi ber deg: La oss ved mottagelsen av de himmelske
sakramenter stadig vinne fram i den evige gjenløsning. Ved
vår Herre ... |
|