12. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 69:2,3,4) Deus, in adjutórìum meum inténde:
Dómine, ad adjuvéndum me festina: confundántur, et revereántur
inimíci mei, qui quærunt ánimam meam. (Ps.) Avertántur retrórsum,
et erubéscant, qui cógitant mihi mala. Gloria Patri ... |
(Salme 69, 2-3) Gud, tenk på min hjelp. Herre,
skynd deg å hjelpe meg. Mine fiender som står meg etter
livet, skal bli til skamme og blyges. (Salme 69, 4) La dem
som tenker ondt mot meg, vike tilbake og rødme av skam.
Ære være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Omnípotens at miséricors Deus, de cujus múnere venit,
ut tibi a fidélibus tuis digne, et laudabíliter serviátur
tribue, quæsumus nobis ut ad promissiónes tuas sine offensióne
currámus. Per Dóminum nostrum ... |
Allmektige og miskunnelige Gud, fra deg kommer den gave
at dine troende tjener deg verdig og rosverdig. Vi ber deg:
gi oss at vi ufortrødent må hige mot dine løfter. Ved vår
Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
2 Cor. 3:4-9
Fratres: Fidúciam talem habémus per Christum ad Deum: non
quod sufficíéntes simus cogitáre áliquid a nobis: sed sufficiéntia
nostra ex Deo est: qui et idóneos nos fecit minístros novi
testaménti, non littera, sed spíritu: líttera enim occídit,
spíritus autem vivíficat. Quod si ministrátio mortis lítteris
deformáta in lapídus, fuit in glória, ita ut non possent
inténdere fílii Israël in fáciem Móysi, propter glóriam
vultus ejus, quæ evacuátur: quomodo non magis ministrátio
Spíritus erit in glórià? Nam si ministrátio damnatíónis
glória est: multo magis abúndat ministérium justitiæ in
glórìa. |
2.Kor. 3, 4-9
Brødre, vi har en slik tillit til Gud ved Kristus, ikke
at vi av oss selv duger.til å tenke noe som av oss selv,
men vår dyktighet er av Gud, som også har gjort oss dugelige
til å være tjenere for den nye pakt, ikke etter bokstaven,
men etter Ånden; for bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør
levende. Når da dødens tjeneste som var skrevet med bokstaver
i sten, kom med herlighet, så Israels barn ikke kunne feste
sine øyne på Mose ansikt for glansen i i hans åsyn, enda
den var forgjengelig, hvorledes kan det da være annerledes
enn at Åndens tjeneste enda mer må være i herlighet? For
har fordømmelses-tjenesten herlighet, så har rettferdstjenesten
en herlighet som er langt større. |
|
Graduale
|
| (Ps. 33:2-3) Benedícam Dóminum in omni témpore: semper
laus ejus in ore meo. In Dómino laudábitur ánima mea: áudiant
mansuéti, et læténtur. |
(Salme 33, 2-3) Jeg vil prise Herren i all tid; hans lov
skal alltid være i min munn. I Herren skal min sjel rose
seg; de fromme skal høre det og glede seg. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| (Ps. 87:2) Allelúja, allelúja. Dómine Deus salútis mese,
in die clamávi et nocte coram te. Allelúja. |
Alleluja, alleluja. (Salme 87, 2) Herre, min frelses Gud,
ved dag og ved natt roper jeg til deg. Alleluja. |
|
Evangelium
|
Lk. 10:23-37
In illo témpore: Dixit Jesus æ discípulis suis. "Beáti óculi,
qui vident quæ vos vidétis. Dico enim vobls, quod multi
prophétæ, et reges voluérunt vidére quæ vos vidétis, et
non vidérunt: et non vidérunt: et audíre quæ audítis, et
non audíerunt." Et ecce quidam legisperítus surrexit tentans
illum, et dicens: Magister, quid faciéndo vitam ætérnam
possidébo? At ille dixit ad eum:"In lege quid scríptum est?
quómodo legis? Ille respóndens dixit: Diliges Dóminum Deum
tuum ex toto corde tuo, et ex tota ánima tua, et ex ómnibus
víribus tuis, et ex ómni mente tua: et próximum tuum sicut
teípsum. Dixítque illl: Recto respondísti: hoc fac, et vives.
llle autem volens justificáre seípsum, dixit ad Jesum: Et
quis est meus próximus? Suscípiens autem Jesus, dixit: "Homo
quidam descendébat ab Jersúsalem in Jéricho, incidit in
latrónes, qui étiam despoliavérunt eum: et plagis impósitis
abiérunt, semivívo relícto. Accidit autem ut sacérdos quidam
descénderet éadem via: et viso illo, præterívit. Simífliter
et levíta, cum esset secus locum, et viéret eum, pertránsiit.
Samaritánus autem quidam iter fáciens, venit secus eum:
et videns eum, misericórdia motus est. Et apprópians, alligávit
vúlnera ejus, infúndens oleum, et vinum: of impónens illum
in juméntum suum, duxit in stábulum, et curam ejus egit.
Et altera die prótulit duos denários, et dedit stabulário,
et ait: Curam illíus habe: et quodcúmque supererogáveris,
ego cum redíero, reddam tibi. Quis horum trium vidétur tibi
próximus fuísse illi, qui íncidit in latrónes? At ille dixit:
Qui fecit misericórdiam in illum. Et ait ill Jesus: "Vade,
et tu fac simíliter." |
Luk. 10, 23-37
På den tid sa Jesus til sine disipler: "Salige er de øyne
som ser det dere ser. For jeg sier dere at mange profeter
og konger har ønsket å se det dere ser, og fikk ikke se
det, og høre det dere hører, og fikk ikke høre det." Og
se, en lovkyndig mann kom fram, fristet ham og sa: "Mester,
hva skal jeg gjøre for å arve det evige liv?" Men Jesus
sa til ham: "Hva står det skrevet i loven? Hvorledes leser
du?" Han svarte og sa: "Du skal elske Herren din Gud av
hele ditt hjerte, av hele din sjel og av alle dine krefter
og av hele ditt sinn og din neste som deg selv." Og
han sa til ham: "Du svarte rett; gjør det, så skal du leve."
Men den andre. ville rettferdiggjøre seg og sa til Jesus:
"Hvem er da min neste?" Da tok Jesus ordet og sa: "Et menneske
gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt mellom røvere,
som kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge
halvdød. Da hendte det at en prest gikk nedover samme veien
og så ham og gikk forbi. Og slik også en levitt; da han
kom til stedet og så harn, gikk han forbi. Men en samaritan
kom reisende og nærmet seg ham, og da han så ham, ble han
rørt av medynk. Og han gikk bort til ham, forbandt hans
sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham opp på
sitt eget dyr og førte ham til herberget og sørget vel for
ham. Og neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten
og sa: "Sørg for ham, og det du legger ut mer, skal jeg
betale deg når jeg kommer tilbake. Hvem av disse tre synes
du nå var hans neste som var falt mellom røvere? " Og han
sa: "Den som viste barmhjertighet mot ham." Og Jesus sa
til ham: "Gå bort og gjør du det samme." |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| Ex. 32:11,13,14 Precátus est Móyses in conspéctu Dómini
Dei sui, et dixit: Quare, Domine irásceris pópulo, tuo?
Paræ iræ ánimæ tuæ: meménto Abraham, Isaac et Jacob, quibus
jurásti dare terram fluéntem lac et mel. Et placátus factus
est Dóminus de malignitáte, quam fácere pópulo suo. |
2. Mos. 32.11,13 og 14) Moses ba framfor Herrens, sin
Guds, åsyn og sa: "Herre, hvorfor er du vred på ditt folk?
Spar din sjels vrede; kom i hu Abraham, Isak og Jakob som
du svor å gi et land som flommer med melk og honning," Og
Herren lot seg forsone og holdt tilbake det vonde han hadde
sagt han ville gjøre mot sitt folk. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Hóstias, quæsumus Dómine, propítius inténde, quas sacris
altáribus exhibémus; ut, nobis indulgéntiam largiéndo, tuo
nómini dent honórem. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: Se i nåde på de offergaver som vi bærer
fram på ditt hellige alter, så de må oppnå tilgivelse for
oss og gi ditt navn ære. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Ps. 103:13,14-15) De fructu óperum tuórum, Dómine, satiábitur
terra: ut edúcas panem de terra, et vinum lætíficet cor
hóminis: ut exhílaret fáciem in óleo, et panis cor hóminis
confírmet. |
(Salme 103,13 og 14-15) Med frukten av dine gjerninger,
Herre, skal jorden mettes; du gir brød av jorden og vin
som gleder menneskehjertet, så hans ansikt skinner av olje,
og brød styrker menneskehjertet. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Vivifícet nos, quæsumus Dómine, hujus participátio sancta
mystérii: et páriter nobis expiatiónem tríbuat et munímen.
Per Dóminum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: La det at vi har tatt del i dette hellige
mysterium gi oss både liv og soning og vern. Ved vår Herre
... |
|