11. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 67:6,7,36,2) Deus in loco santo suo:
Deus, qui inhabitáre facit unánimes in domo: ipse dabit
vírtútem et fortitúdinem plebi suæ. (Ps.) Exsúrgat Deus,
et dissipéntur inimíci ejus et fúgíant, qui odérunt eum,
a fácie ejus. Gloria Patri. Deus in loco santo ... |
(Salme 67, 6-7 og 36) Gud er på sitt hellige
sted, Gud som lar dem bo i samme hus som har samme sinnelag;
han vil gi sitt folk kraft og styrke. (Salme 67, 2) Gud
reise seg, og hans fiender skal spredes, og de som hater
ham, skal rømme for hans åsyn. Ære være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Omnípotens sempitérne Deus, qui abundántia pietátis tuæ
et mérita súpplicum excédis et vota: effúnde super nos misericórdiam
tuam; ut dimittas quæ consciéntia métuit, et adjícias quod
orátio non præsúmit. Per Dóminum nostrum ... |
Allmektige evige Gud, du som i overfloden av din faderkjærlighet
gir dem som ber, langt mer enn de fortjener og ønsker, la
din miskunn strømme ut over oss, så du tar bort det som
vår samvittighet frykter, og gir det som bønnen ikke våger
å be om. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
I Cor. 15:1-10
Fratres, Notum vobis fácio Evangélium, quod prædicávi vobis,
quod et accepístis, in quo et statis, per quod et salvámini
qua ratióne prædicáverim vobis, si tenétis, nisi frustra
credidístis. Trádídi enim vobis, in primis quod et accépi:
quóniam Christus mórtuus est pro peccátis nostris secúndum
Scriptúras: et quia sepúltus est, et quia resurréxit tértia
die secúndum Scriptúras: et quia visus est Cephæ, et post
hoc úndecim. Deinde visus est plus quam quingéntís fràtribus
símul: ex quibus multi manent usque adhuc, quidam autem
dormiérunt. Deínde visus est Cephæ, et post hoc úndecim.
Deínde visus est plus quam quingéntis frátribus simul, ex
quibus multi manent usque ad huc, quidam autem dormiérunt.
DeInde visus est Jacobo, déinde Apóstolis ómnibus novíssime
autem ómnium tamquam abortívo visus est et mihi. Ego enim
sum mínimus Apostolórum, qui non sum dignus vocári Apóstolus,
quóniam persecútus sum Ecclésiam Dei. Grátia autem Dei sum
id quod sum, et grátia ejus in me vácua non fuít. |
1. Kor. 15, 1-10
Brødre, jeg kunngjør dere det Evangelium som jeg har forkynt
for dere, som dere har tatt imot, og som dere står fast
i, som dere blir salige ved, såfremt dere holder fast ved
det slik som jeg har forkynt det for dere, dersom dere ikke
har trodd forgjeves. For jeg har framfor alt overgitt dere
hva jeg har fått: at Kristus er død for våre synder etter
skriftene, at han ble gravlagt, at han sto opp den tredje
dag etter skriftene, og at han ble sett av Kefas og deretter
av de elleve. Så ble han sett av mer enn fem hundre brødre
på en gang; noen av dem lever enda, men noen er døde. Siden
ble han sett av Jakob, og så av alle apostlene. Men sist
av alle har han også vist seg for meg, det ufullbårne foster.
For jeg er den ringeste av apostlene og ikke verdig til
å kalles en apostel fordi jeg har forfulgt Guds Kirke. Men
ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde er ikke blitt
uten frukt i meg. |
|
Graduale
|
| (Ps. 27:7,1) In Deo sperávit cor meum, et adjútus sum:
et reflóruit caro mea: et ex voluntáte mea confitébor illi.
Ad te, Dómine, clamávi. Deus meus, ne síleas: ne discédas
a me. |
(Salme 27, 7 og 1) Til Gud satte mitt hjerte sin lit,
og jeg fikk hjelp, og mitt kjød blomstret på nytt, og av
hele min sjel vil jeg prise ham. Til deg, Herre, roper jeg;
min Gud, svar meg dog og forlat meg ikke. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| Ps. 80:2,3 Allelúja, allelúja. Exsultáte Deo, adjutóri
nosro: jubiláte deo Jacob, súmite psalmum jucundáúm cum
cíthara. Allelúja. |
Alleluja, alleluja. (Salme 80, 2-3) Syng med glede for
Gud, vår hjelper, syng med jubel for Jakobs Gud. Stem i
den glade salme med citarspill. Alleluja. |
|
Evangelium
|
Mk. 7,31-37
In illo témpore: Exiens Jesus de finíbus Tyri, venit per
Sidónem ad mare Galilææ inter médios fines Decapóleos.
Et addúcant ei surdum et mutum, et deprecántur eum, ut impónat
illi manum. Et apprehéndens eum de turba seórsum, misit
dígitos suos in aurículas ejus: et éxspuens, tétigit linguam
ejus: et suspíciens in cælum, ingémuit, et ait illi: Ephpheta,
quod est, adaperire. Et statim apértæ sunt aures ejus,
et solútum est vínculum linguæ ejus, et loquebátur recte.
Et præcépít illis, ne cui dícerent. Quanto autem eis præcipiébat,
tanto magís plus prædicábant: et eo ámplius admirabántur,
dicéntes: Bene ómnia fecit: et surdos fecit audíre, et mutos
loqui. |
Mark, 7, 31-37
På den tid gikk Jesus atter bort fra landet om Tyrus og
kom gjennom Sidon til Galilea-sjøen gjennom landetom Dekapolis.
Og de førte en døvstum til ham og ba ham om han ville legge
hendene på ham. Og han tok ham til side bort fra folket,
stakk sine fingrer i hans ører, spyttet og rørte ved hans
tunge og så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: "Effetha,"
det er: Lukk deg opp. Og straks åpnet ørene hans seg, og
tungebåndet løsnet, og han talte rent. Og han forbød dem
å si det til noen. Men jo mer han forbød dem det, dess mer
kunngjorde de det, og dess mer undret de seg og sa: "Han
har gjort alt vel; de døve gir i han hørsel og de målløse
mæle." |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 29:2-3) Exaltábo te, Dómine, quoniam suscepísti me:
nec delectásti inimícos meos super me, Dómine, clamávi ad
te, et sanásti me. |
(Salme 29, 2-3) Høyt vil jeg love deg, Herre; for du har
tatt deg av meg og ikke latt mine fiender glede seg over
meg. Herre, jeg ropte til deg, og du gjorde meg frisk. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Réspice, Dómine, quæsumus nostram propítius servitútem:
ut quod offérimus, sit tibi munus accéptum, et sit nostræ
fragilitátis subsídium. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: Se nådig ned til vår tjeneste, så den
gave vi ofrer, må tekkes deg og bli en hjelp i vår svakhet.
Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Prov. 3:9,10) Honóra Dóminum de tua substántia, et de
primítiis frugum tuárum: et implebúntur hórrea tua saturitáte,
et vino torcuina redundábunt |
(Ordspr. 3, 9-10) Gi Herren æresoffer av din eiendom og
av førstegrøden av din avling; da skal dine lader bli rikelig
fylt og persene dine renne over med vin. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Sentiámus quæsumus Dómine, tui perceptióne sacraménti,
subsídium mentis et córporis: ut in utróque salváti, cæléstis
remédii plentitúdine gloriémur. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: La oss ved mottagelsen av ditt sakrament
kjenne hjelp for sjel og legeme, så vi, når begge er frelst,
kan prise oss lykkelige ved den fulle kraft i det himmelske
legemiddel. Ved vår Herre ... |
|