10. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Ps. 54, 17,18,20,23) Cum clamárem ad Dóminum,
exaudívit vocem meam, ab his qui appropinquant mihi: et
humiliávit eos, qui est ante sæcula et manet in ætérnum:
jacta cogitátum tuum in Dómino, et ipse te enútriet. (Ps.)
Exáudi, Deus, oratiónem meam, et ne despéxeris deprecatiónem
meam: intende mihi, et exaudi me. Gloria Patri. Cum clamárem... |
(Salme 54, 17 og 18, 20 og 23) Da jeg ropte
til Herren, hørte han mitt rop (om hjelp) mot dem som kommer
meg for nær, og han ydmykte dem, han som er fra evighet
og blir i evighet. Kast dine tanker på Herren, og han selv
skal nære deg. (Salme 54,2) Hør min bønn, Gud, og akt ikke
mitt rop ringe. Vend deg til meg og bønnhør meg. Ære være
... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Deus, qui omnípotentiam tuam parténdo máxime et miserándo
maniféstas: multíplica super nos misericórdiam tuam; ut
ad tua promíssa curréntes, cæléstium bonórum fácias esse
consórtes. Per Dóminum nostrum ... |
Gud, du som især viser din allmakt i skånsel og miskunn,
øk din miskunn over oss, så vi som higer mot dine løfter,
kan få del i de himmelske goder. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
I Cor. 12:2-11
Fratres: Scitis, quóniam, cum gentes essétis, ad simulácra
muta prout ducebámini eúntes. Ideo notum vobis fácio, quod
nemo in Spíritu Dei loquens, dicit anáthema Jesu. Et nemo
potest dícere, Dóminus Jesus, nisi in Spíritu sancto. Divisiones
vero gratiárum sunt, idem autem Spíritus. Et divisiónes
ministratiónum sunt, idem autem Dóminus. Et divisiónes operatiónum
sunt, idem vero Deus, qui operátur ómnia in ómnibus. Unicuíque
autem datur manifestátio Spíritus ad utilitátem. Alii quidem
per Spíritum datur sermo sapiéntiæ: álii autem sermo sciéntiæ
secúndum eundem Spíritum: álteri fides in eodem Spíritu:
álii grátia sanitátum in uno Spíritu: álii operátio virtútum,
alii prophetia, álii discrétio spíritum, álii génera linguárum,
álii interpretátio sermónum. Hæc autem ómnia operátor unus
atque idem Spíritus, dívidens síngulis prout, vult. |
1. Kor. 12, 2-11
Brødre, dere vet at mens dere var hedninger, gikk dere etter
de stumme avguder, alt ettersom dere ble ført. Derfor kunngjør
jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: "Forbannet
være Jesus," og ingen kan si: "Herre Jesus" uten i den Hellige
Ånd. Fordelingen av nådegaver er forskjellig, men Ånden
er den samme. Og fordelingen av tjenester er forskjellig,
men Herren er den samme. Og fordelingen av kraftige gjerninger
er forskjellig, men det er den samme Gud som virker alt
i alle. Men åpenbaringen av Ånden får hver især til det
som er til gagn. En får visdomsord ved Ånden, en annen kunnskapsord
ved den samme Ånd, en annen tro ved den samme Ånd, en annen
gave til å lege ved den ene Ånd, en annen å virke kraftige
gjerninger, en annen å profetere, en annen å dømme om ånder,
en annen å tale forskjellige tungemål, en annen å tolke
det som blir uttalt. Men alt dette virker den ene og samme
Ånd som deler ut til hver især ettersom han vil. |
|
Graduale
|
| (Ps. 16:8,2) Custódi me, Dómine, ut pupíllam óculi: sub
umbra alárum tuárum protégé me. De vultu tuo judícium meum
pródeat: óculi tui vídeant æquitátem. |
(Salme 16, 8 og 2) Vokt meg, Herre, som din øyesten, gi
meg vern i skyggen av dine vinger. La min rett gå ut fra
ditt åsyn, la dine øyne se det rette. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| (Ps. 64:2) Allelúja, allelúja. Te decet hymnus, Deus,
in Sion: et tibi reddétur votum in Jerúsalem. Allelúja.
|
Alleluja, alleluja. (Salme 64, 2) Deg tilkommer lovsang
på Sion, Gud, og til deg skal løftet betales i Jerusalem.
Alleluja. |
|
Evangelium
|
Lk. 18:9-14
In illo témpore: Dixit Jesus ad quosdam, qui in se confidébant
tamquam justi et aspernabántur céteros, parábolam istam:
"Duo hómines ascénderunt in templum, ut orárent: Unus pharisæsus,
et alter publicánus. Pharisæus stans, hæc apud se
orabat; Deus, grátias ago tibi, quia non sum sicut céteri
hóminum: raptóres, injústi, adúlteri, velut étiam hic publicánus.
Jejúno bis in sábbato: décimas do ómnium, quæ possídeo.
Et publicánus a longe stans nolébat nec óculus ad cælum
leváre: sed percutiébat pectus suum, dicens: Deus, propítius
esto mihi peccatóri. Dico vobís: descéndit hic justificátus
in domum suam ab illo: quia omnis qui se exáltat, humilibátur:
et qui se humíliat, exaltábitur." |
Luk. 18, 9-14
På den tid sa Jesus denne lignelse til noen som trodde at
de selv var rettferdige, og ringeaktet andre: "Det gikk
to menn opp til templet for å be, den ene var en fariseer
og den andre en toller. Fariseeren sto og ba for seg slik:
Jeg takker deg, Gud, for at jeg ikke er som andre mennesker,
røvere, urettferdige, ekteskapsbrytere eller som denne toller.
Jeg faster to ganger om uken og gir tiende av alt hva jeg
eier. Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang
løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og
sa: Gud, vær meg synder nådig. Jeg sier dere: Han
gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, men ikke den andre;
for hver den som opphøyer seg, skal fornedres, og hver den
som fornedrer seg selv, skal opphøyes." |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 24:1-3) Ad te, Dómine, levávi ánimam meam: Deus meus,
in te confído, non erubéscam: neque irrideant me inimíci
mei: étenim univérsi qui te exspéctant, non confundéntur.
|
(Salme 24,1-3) Til deg løfter jeg min sjel, min Gud, til
deg setter jeg min lit og skal ikke rødme av skam. La ikke
mine fiender spotte meg. For de som venter på deg, skal
ikke bli til skamme. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Tíbi, Dómine, sacrifícia dicáta reddántur: quæ sic ad
honórem nóminis tui deferénda tribuísti, ut eadem remedia
fíeri nostra præstares. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, la de offergaver innvies til deg som du har gitt
oss til frambæring til ære for ditt navn, slik at du samtidig
lar dem bli midler til vår frelse. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Ps. 50:51,21) Acceptábis sacrifícium justítiæ, oblatiónes
et holocáusta super altáre tuum, Dómine. |
(Salme 50, 21) Du vil ta imot rettferdsoffer, gaver og
brennoffer på ditt alter, Herre. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Quæsumus, Dómine, Deus noster ut quos diviínis reparáre
non désinis sacraméntis, tuis non destítuas benígnus auxíliis.
Per Dóminum nostrum ... |
Vi ber deg, Herre, vår Gud: Du som ikke slutter med å
fornye oss ved de guddommelige sakramenter, gjør vel og
ta ikke fra oss din hjelp. Ved vår Herre ... |
|